Nå som bloggtoppen oppdateres midt på dagen så vet jeg kvelden før hvilken blogger som jeg skal reflektere over neste morgen. I går konstaterte jeg glad og fornøyd at det var Allan. Allan er en fin fyr. Bloggen hans er full av reklame, fjas og lett underholdning. Lett å kommentere uten at jeg trenger gå inn i de helt tunge refleksjonene.
Så jeg la meg i går med et smil om munnen sikker på at dagens første blogginnlegg fra meg skulle bli lettbent og muntert. Ikke var det noen vits i å sjekke ut hans siste innlegg før jeg la meg. Allan er en morgenfugl og publiserer gjerne innlegg lenge før jeg står opp om morgenen, enda jeg absolutt ikke er noen syvsover.
Så hva våknet jeg til i dag?
Allan hadde ganske riktig kommet med et nytt innlegg lenge før soloppgang. Klokka 05.16 publiserte han innlegg om Religionens plass i samfunnet i gamle dager Ikke akkurat det innlegget man forventer å finne midt blant reklame for hårfønere og hudprodukter inne hos Allan. Jeg hadde sett for meg at i verste fall måtte jeg skrive om mat, han har blitt den reneste kokkeblogger i det siste.
Men altså Religionens plass i samfunnet i gamle dager…. (sukk.)
Det høres nesten ut som en oppgave historielæreren min på Gymnaset, salige Thor Time kunne kommet med på en lekseprøve Grei ut om religionens plass i samfunnet fra middelalderen til ca år 1750.
Hva skjedde i 1750 forresten? Hvorfor nevner han dette årstallet? Borgerskapets fremvekst? Begynnelsen på ny tid? Politiske revolusjoner? Her kunne jeg sikkert komme med mange refleksjoner og innlegget mitt kunne fort blitt akademisk, knusktørt og ulidelig kjedelig.
La oss blåse i 1750, og heller gjøre som Allan. Konsentrere seg om perioden fra middelalderen og frem til 1700-tallet.
Gamle dager har altså blitt snevret inn til kun å gjelde perioden fra middelalderen til 1750. Vi utelater altså rundt fem tusen år av historien. Men Allan stopper ikke der med å forenkle problemstillingen. Han forholder seg til det han lite presist kaller vår del av verden. “Vår del av verden” er en litt upresis beskrivelse. Mener han Bardu? Norge? Den vestlige verden? Jeg er usikker. Men han har tydeligvis snevret inn problemstillingen slik at det kun dreier seg om kristendommen.
Snedig trekk. Da trenger han ikke forholde seg til Islam sin storhetstid som vel varte helt frem til 1600-tallet. Hvordan man brukte skattesystemet for å omvende mennesker fra Hinduismen til Islam eller Adi Granth.
Så egentlig har Allan innsnevret problematikken i emnet sitt til å omhandle kristendommens plass i samfunnet i Norge (eller Bardu) i perioden fra middelalderen til 1750.
Jeg tror han tenker litt større enn Bardu, for der var det ikke noen kirke før i 1829. Ikke var det så mange folk heller. De kom først flyttende fra Østerdalen på 1790-tallet.
Om det stemmer som Allan skriver at de som trodde på andre religioner ble brent på bålet er jeg usikker på. Hekser og trollmenn ble brent, men det hadde vel ikke alltid noe med religion å gjøre? Mer med at de kunne fremkalle sykdom og skader. Eller i det minste blitt beskyldt for det.
Jeg tror jeg fort hadde havnet på et bål om jeg hadde levd på den tiden.
Ellers er jeg enig i at det var smart å være kristen på den tiden. Jeg er som Allan overbevist om at det gjorde livet mye enklere. Religionsfrihet var nok ikke oppfunnet ennå.
Et lite apropos forresten, Allan, siden du arbeider i skoleverket; Gud er egennavn og skrives med stor G. (Hvis ikke slike regler er endret siden jeg gikk på skolen.) Her hadde Thor Time vært fremme med rød-pennen hvis jeg ikke hadde husket det.
Kirken eller ikke selve bygget da men Kirkens menn hadde stor makt. Og siden Kongen på den tiden var svært langt unna både Bardu og Ringerike var det ofte Kirken i form av prester, proster og andre geistlige som styrte mye av samfunnet og samfunnsutviklingen.
Kirken var rik. Rikdom og makt er ofte to sider av samme sak. Også i dag. Hvorvidt de benyttet sin rikdom til beste for folk i menigheten eller ikke varierer nok fra sted til sted, og fra prest til prest. Men jeg tror ikke man utelukkende skal se på kirken som noe negativt i denne perioden.
Ikke sikkert det hadde blitt så mye bedre om andre var satt til å ivareta den rikdommen og den makten kirken hadde.
Allan kommer inn på reformasjonen og delet mellom katolisismen og protestantene. At vi her i landet sluttet å betale for å få syndenes forlatelse og får det helt gratis, litt mer i tråd med da Jesus vandret rundt på jorden. Kan ikke huske å ha lest at han tok seg betalt. Han fikk 2 fisker og fem brød en gang, men det tok han å mettet fem tusen mennesker med. Det kan ikke ha blitt stort med rester eller fortjeneste av det.
Om det er opplysningstiden som gjør at kirken mister mye av sin makt er jeg usikker på. Jeg er ikke så sikker på om de som har makt nå alltid er så opplyste. Det er ikke alltid de med størst vett og forstand som er satt til å styre og ordne i dag. Hadde man hatt fokus på vitenskap og kunnskap tror jeg ikke man hadde lagt ned skoler i så stort omfang som det gjøres i fylker og kommuner i disse dager. Det er jo flere fakkeltog for skolebevaringer enn det var heksebål i gamle dager.
Jeg tror kirken mistet sin makt etter som borgerskapet vokste frem og flere og flere ønsket makt uten nødvendigvis å bli prest.
Å gå fra prestestyre til folkestyre var nok en god greie, men jeg tror vi har et stykke igjen før det er folket som styrer seg selv. Det er fremdeles mye makt som utøves i det skjulte. Det er ikke alltid beslutninger tas i åpne politiske fora. Ofte er det maktpersoner som drar i tråder og utøver makt de har mer i form av posisjoner i samfunnet og kapital.
Kanskje kan man si at storkapitalen har overtatt mye av den makten kirken hadde fra middelalderen og frem til1750.
Jeg så ikke helt den komme jeg heller, at jeg plutselig skulle finne på å blogge om religionens plass i samfunnet i gamle dager, og heldigvis blir alt ved det gamle fra i morgen av igjen, altså fjas og reklame og en og annen matoppskrift, som seg hør og bør. Jeg har forresten lurt litt på hva slags oppskrift Jesus brukte da han klarte å lage mat og mette fem tusen mennesker med to fisker og fem brød, har i alle fall ikke funnet oppskriften i kokeboka til kokkejævelen som vi jo har. Au da, den gamle gymnaslæreren din ville nok ikke vært blid på meg når jeg skriver gud med liten g, og her gjør jeg nok litt feil ja, men også litt rett, ettersom jeg jo er vel litt rask i svingene og refererer til gud med liten g når det er tale om en spesifikk guddom, altså han der oppe et sted, og refererer man til en spesifikk guddom, skal det være Gud med stor G, hvilket jeg jo gjør i innlegget flere steder, men det kan også være riktig å skrive gud med liten g hvis man tenker på flere guder eller en generell gud, og det er mulig jeg gjør det innimellom også sånn at jeg tenker på både han der oppe og kanskje på en sånn blogg-gud, hvilket jeg ennå ikke har opphøyet meg selv til, enn så lenge. Men lykkes jeg med et toppstøt opp til førsteplassen er det aldri godt å si hva som skjer, men det er bare å håpe at man i så tilfelle ikke blir så høy på seg selv at man ser på seg som blogg-gud, med stor G.
Du slutter aldri å overraske…