Da jeg klikket meg inn på bloggen som ligger over meg på bloggtopplista var den første retten som var nevnt på denne ukemenyen sylte av sideflesk/buklist. Jeg tror jeg er godt over gjennomsnittet glad i sylte. Det er ikke få kilo av dette pålegget som fortæres i Drømmehuset i løpet av desember, og det er jeg som spiser alt sammen. Tror ingen av de andre i familien her liker sylte i det hele tatt.

Helst skal det selvsagt være hode-sylte. Hode-sylte slik Mamma laget den.  Jeg var med henne en gang for å lære. Og ja, jeg tror jeg hadde klart å lage god gammeldags hode-sylte hvis jeg hadde et grisehode og ei høne tilgjengelig. Samtidig er jeg relativt sikker på at jeg aldri kommer til å brette opp ermene og sette i gang med kjeler og grisehode. Da måtte det være flere enn meg her som syntes dette var noe av det mest fantastiske en kan sette tennene i. Det er mye jobb

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Jeg har laget buklist-sylte en del ganger. Begynner å bli noen år siden sist. Kanskje skulle jeg gjøre det i år? Sylte er jo utrolig godt, og det er ikke alle variantene i matbutikken som er like gode, Hm, nå fikk jeg noe å tenke på.

Vet dere forresten at det var så vidt ikke forholdet mellom meg og Gamle Gubben Grå havarerte nesten før det startet på grunn av sylte?

Vi ble sammen rundt juletider i 1989. Etter å ha blitt mer kjent i løpet av høsten 89.  35 år siden i disse  dager med andre ord.   Det er vel verdt litt mimring om ung forelskelse – og sylte?

Vi var begge to ledere i Tåsen speidergruppe på den tiden. Første søndag i advent var det julemesse i Ullern kirke. Antakelig for speidere i store deler av kretsen, for Ullern kirke ligger et stykke fra Tåsen. (Kirken på bildet er Sørum kirke på Bjoneroa. Jeg tok et bilde fra arkivet i stedet for å dra til Ullern kirke å fotografere nå på morgenen. Hm, jeg har faktisk ikke vært i Ullern kirke annet enn den gangen i 1989, kanskje vi burde ta en tur snart? Jeg er jo så glad i kirker.)
Mellom oss på kirkebenken satt en litt vilter gutt på 8-9 år. En ordentlig sprett, som vi gjerne ville at skulle holde seg sånn noenlunde rolig i løpet av gudstjenesten. Det var nok derfor vi hadde plassert oss strategisk på hver side av han.
Med jevne mellomrom kastet vi skråblikk bort på gutten, som oppførte seg langt bedre enn vi hadde fryktet. Tror bare han skled av den harde kirkebenken en gang. Flere ganger i løpet av de gudstjenesten møttes blikkene våre over det lyse hodet til denne gutten. Og ja, da jeg dro hjem fra kirken hadde jeg fått en tanke om at denne fyren i speideren var i grunn litt spennende å bli litt mer kjent med.

Kvelden etter var det juleavslutning for lederne i Tåsen. Vi skulle spise pizza på Peppes på Frogner.
Jeg fikk flere tilbud om skyss opp igjen til Ullevål sykehus hvor jeg bodde på studenthybelen min, men takket nei, jeg ville heller rusle opp igjen. Godt å bevege seg litt. De andre lederne som var der kjente meg ikke godt nok til å reagere på en slik uttalelse fra meg.
Jeg hadde nemlig tenkt ut at hvis Gamle Gubben Grå var litt interessert i å bli bedre kjent med meg ville han benytte anledningen og ta bena fatt sammen med meg. Jeg hadde sett at han kom med samme buss som meg ned til Peppes, så han hadde ikke bil på Peppes.
Bet han ikke på agnet kunne jeg kjapt hoppe på 20-bussen på neste busstopp når de andre var ute av syne.

Gamle Gubben Grå er ikke dum. Selvsagt slapp jeg å traske alene oppover Kirkeveien.
Så trivelig var turen at den ble avsluttet med et kjapt kyss der jeg tok av Sognsveien og bort til studentblokka mens han fortsatte oppover til Havebyen hvor foreldrene hans bodde eller muligens Kringsjå hvor han hadde hybelen sin.

Litt senere i desember var det grøtfest med speiderne. Gamle Gubben Grå kjørte meg hjem etter grøtfesten. Jeg hadde jo både grøt-kjele og en del annet å bære på.
Jeg ba han med inn, høflig som jeg er. Og han ble en god stund ut over kvelden og natta.

Vii begynte å se litt mer til hverandre utenfor speideren etter denne kvelden.
En natt på studenthybelen min fikk jeg ikke den søvnen jeg trengte fordi Gamle Gubben Grå ikke klarte å holde fingrene sine unna meg, selv når vi skulle sove. Det er litt trangt med to voksne mennesker på en sovesofa på 90 cm eller hva den var. Absolutt ingen dobbeltseng.
Da som nå blir jeg fort litt gretten når jeg blir for trøtt. Jeg måtte få fyren til å drive med noe annet enn å fingre på meg.
Så jeg spurte om han var sulten. Om jeg skulle lage litt nattmat til han. Han takket ja til litt nattmat, og jeg gikk på felleskjøkkenet på hybelhuset og lagde noen brødskiver til han.
I hylla mi i kjøleskapet hadde jeg en bit hjemmelaget hodesylte sendt med fra Mamma sist jeg var hjemme. Jeg husket jeg telte litt på fingrene om jeg virkelig skulle ta litt av min dyrebare skatt, syltebiten, og gi til denne fyren fra Oslo beste vest.
Jo han fortjente det beste hybelen kunne by på. Så han fikk ei skive med sylte og ei skive med noe annet.
Da jeg kom inn på hybelen med asjetten med sylte-brødskiva så Gamle Gubben Grå på asjetten, pelte på sylte-brødskiva, rynket på nesa og spurte; Hva er det? Jeg fortalte at det var min mors hjemmelagde hodesylte med stolthet i stemmen. Æsj! svarte Gamle Gubben Grå.
Det var så vidt han ikke ble jagd på hodet ut av hybelen etter den kommentaren, husk jeg var trøtt og allerede gretten.

Han fikk på nåde bli natten ut. Siste bane hadde for lengst gått. Det var en stund til de første begynte å gå. Det er kaldt i Oslo i desember og et stykke å gå til Kringsjå.
Men jeg rullet ut liggeunderlag og sovepose og la meg på gulvet uten ett ord. Jeg var trøtt, gretten og rimelig fornærmet på hodesylta til Mamma  sine vegne.
Heldigvis var jeg blidere da jeg våknet, og det ble ikke slutten på dette forholdet slik jeg hadde bestemt meg for da jeg krabbet ned i soveposen. For nå 35 år senere er vi fremdeles et par, men jeg tilbyr han aldri å smake på sylta jeg kjøper.