Allan har blitt lei av å klage over blåmandager inne på bloggen sin. Endelig, tenker jeg i mitt stille sinn. Når han har blitt lei selv, hvordan tror han vi andre føler det?
I dag er det min tur til å klage, sukke og syte over alle som syter og klager. Folk som ikke kan møte en arbeidsuke uten å gnåle om blåmandag eller se en pose julepakker uten å snakke om kjøpepress og overforbruk.
Som alltid kommer inn på gallebesvær så fort det blir snakk om juleribbe for ikke å glemme at de må gråte litt over den stakkars grisen som måtte bøte med livet på grunn av min kannibalistiske trang til å spise svinekjøtt til jul.
Jeg er så drittlei alle som forsøker å gjøre alt som er koselig og bra til noe trist og dårlig.
Du vet disse menneskene som samme hva som skjer alltid får vinklet det til noe negativt.
Er det strålende vær i dag, så sutrer de over at de ikke har tid til å nyte det fine været, at det sikkert kommer til å snø i morgen eller at de husker helt klart at det regnet en gang i fjor sommer.
Jeg er så lei av mennesker som starter en hver samtale med Huff! Da får de liksom satt stemningen. Da vet alle hvordan fortsettelsen blir og hva som kommer.
Da er det hemoroider og prolaps, utakknemlige svigerdøtre, foreldre som ikke forstår deg og at det var flere på veien eller i kjøpesenteret enn de selv.
Jeg har fått nok av mennesker som ikke klarer å la være å påpeke at du ikke burde ha så kort, lang, vid, trang kjole. Eller enda verre fortelle noen andre at du ikke burde ha så kort, lang, vid, trang kjole. Det finnes da viktigere samtaletemaer, og er du sikker på at alle synes du ser optimal ut i din kjole?
Det er ikke alltid man trenger å si alt man tenker.
Allan skriver i sitt innlegg at han ikke skal klage, sutre og syte mer over blåmandager dette året. Det er bra!
Jeg skulle ønske flere av oss kunne følge Allans eksempel og la være å klage, syte og sutre resten av året, uavhengig av tema. Jeg tror mange ville få en bedre jul hvis alle gikk litt i seg selv før vi møtes til juleselskap og andre sosiale aktiviteter nå i jula. Skal vi droppe sutring, syting og klaging?
Skal vi forsøke å a fokus på det som er positivt, på å ha det trivelig og kose oss? Gjøre vårt til å lage god julestemning rundt oss og la det kritiske blikket, de sårende kommentarene og de lange klagende utredningene bli igjen hjemme?
Fikk med meg at Alan ikke skal ha flere blåmandager. Fantastisk. Og jeg er med deg på å heie på det positive fram mot jul og i jula. Og enda lenger. De fleste av oss har da et eller annet vi kan glede oss over, og kanskje egentlig mange ting også😀
Jeg tror at mange bevisst eller ubevisst klager innimellom. Men kanskje vi skulle bære lit bevisst på å minimere det de neste ukene? Ja, gjerne månedene og årene og
Ja, det gjør vi! Jeg er med.
Flott!
Njaaa vet nå ikke om det er helt på slutt på alle blåmandager i allansverden, det kommer jo en tung og trist og mørk og kald januar når jula er slutt og det er lenge til neste ferie og det kan bli lett å falle tilbake til gamle synder med klaging og syting og sutking når januar-mandagene komner på rad og rekke….huff, den tid den sorg. Nå skal jeg glede meg over advent og jul;).
Ja. ja. Jeg har akkurat postet et klage og syte innlegg, og selv om jeg hadde gode intensjoner i dette innlegget om å slutte med å klage og syte. Fort gjort å få litt tilbakefall når det gjelder klaging og syting.