Lykke er så mangt. Jeg har lånt overskriften og tematikken av Mamma på hjul.
Jeg har ofte tenkt at jeg er glad jeg ikke har de helt store kravene til hva som skal til for å føle lykke. At jeg ikke streber for å oppnå noe uoppnåelig med tanke på at hvis jeg bare får oppleve det da blir jeg lykkelig. For så å finne ut at så fort jeg nådde det målet, fant jeg ut at det var noe nytt jeg måtte oppnå for virkelig å føle meg lykkelig.
Lykke kan jeg like godt føle på i kurvstolen på trammen som på et eksotisk reisemål. Eller hva med en tur på stranden en av de første skikkelige vårdagene? Føle sola varme deg etter en lang vinter. Isen på fjorden som blinker i solskinnet og vite at det er mange, mange dager, uker og måneder til vinteren kommer tilbake. Lykke.
I dag har jeg ingen planer. Huset tømmes for andre mennesker og jeg får Drømmehuset for meg selv. Kan sitte her med tekopp og tastatur uten noen forstyrrende elementer. Også det gir meg en følelse av lykke. Pusle rundt i Drømmehuset og ikke trenge å sjekke klokke eller telefon. Selv etter flere år ute av arbeidslivet kan den følelsen fylle meg med lykke.
I helgen samles storfamilien til det årlige påske-skirennet. Mest sannsynlig uten ski. Men skiene er ikke det viktige ved dette arrangementet for meg, ikke rennet heller. Men at vi alle møtes. Det gjør meg lykkelig. Det at Datteren og samboeren hennes også tar turen gjør meg ekstra lykkelig.
På søndag var Gamle Gubben Grå og jeg i Oslo. Når alt roet seg og vi satt på fortauskafeen med en kaffe-latte, da følte jeg på lykke. For tiden drømmer jeg om en weekend i Oslo, med hotellovernatting. Den drømmen burde kunne la seg realisere i løpet av sommeren.
Nye inntrykk og nye impulser gir lykke. Den lykkefølelsen jeg følte da jeg i 2014 sto i hagen på hotellet i Kairo kommer jeg aldri til å glemme. Jeg sto der og kjente de fremmede luktene, varmen som var annerledes og visste at jeg hadde ti spennende og uforglemmelige dager foran meg. Jeg tenkte; klyp meg i armen er det virkelig sant? Og ringte Mamma for å fortelle at vi var kommet trygt frem og dele opplevelsen med henne.
Men jeg kan og føle på lykken i egen stue. Spesielt når alle ungene er hjemme og vi ler og snakker sammen, eller bare sitter stille sammen med nesa i hver vår bok eller telefon.
Jeg har ikke så store krav som skal stilles før jeg føler på lykke. Jeg har ikke så mange krav til hva som sal til for at jeg føler at jeg har et lykkelig liv. Jeg kan ikke si at livet har vært uten sorger eller at ikke utfordringene til tider har stått i kø. Livet mitt har aldri vært en dans på roser, og mange ganger har ikke livet blitt helt som forventet.
Likevel vil jeg si at jeg har et lykkelig liv. Kanskje kommer det ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det.
