I går viste jeg frem på blogg at jeg plukket ugress i grøftekantene for å pynte inne i Drømmehuset.
I dag viser Vibbedille frem terrassehagen sin og alt som vokser og gror der. Jeg sukker litt. Hagen er et forsømt tema denne sommeren. Det var ikke det som var planen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Uka ette pinse, uka før GGG døde, var Morten fra Hageservice her og fiksa plass til det lenge omtalte drivhuset vi har hatt flatpakka i garasjen i årevis. Det ble så bra!
Dagen etter dro GGG og Eldste Sønn drivhusdeler frem fra garasjen, og på kvelden når Yngste Sønn kom hjem begynte vi montering av drivhus, Vi holdt på til sent på kveld. Var godt i gang, men ble ikke ferdig.
Dette var torsdag. Fredag den uka dro jeg på hyttetur med søstrene mine. Guttene hadde og andre ting på programmet, og å montere drivhus alene er ikke enkelt. Så vi skulle ta det over helga.
Den søndagskvelden ble GGG plutselig alvorlig syk, og mandag døde han.
Drivhuset har ingen av oss helt hatt ork til å fortsette med.

Hagen har vært et forsømt område i sommer. Jeg ser alt som burde vært gjort. Men det tar liksom krefter å komme i gang. Det har liksom ikke vært min oppgave. Jeg har for eksempel aldri startet plenklipperen, eller brukt kantklipperen.
De siste ukene har det og vært så varmt at det ikke har fristet å drive med fysisk arbeid utendørs. Jeg har blitt svett nok av å gå tur med hundene.

Så når Vibbedille med stolthet viste frem hagen sin sukket jeg en ekstra gang. Tok med meg mobilen og gikk ut for å forevige elendigheten.

På bildet over ser du en av blomstene jeg har drevet frem fra frø i år. Det var liksom mitt prosjekt i vår. Dyrke frem sommerblomster fra frø.

Her ser du en del av de andre sommerblomstene som har sprunget ut fra de frøene.
Ja bortsett fra blodbjørka til venstre. Den er fra en stikling vi har fått fra Datteren.
Dette er ikke alle sommerblomstene fra de frøposene. Jeg har virkelig fått til det i år. Blomkarsen er på hell nå, men har vært helt fantastisk! Jeg går for masse blomkarseplanter til neste år. Har alt høstet inn en del frø.

GGG prøvde seg, som vanlig, med å så tomater i mars. Det er ofte hverdagene har tatt det forsøket, frøene har blitt litt glemt – og jeg har kjøpt ferdige tomatplanter i bursdagsgave til han i mai. Ikke i år. I år klarte han å dyrke frem 18 tomatplanter fra frø!
Jeg har klart å holde liv i de, selv om de muligens burde ha fått enda mer vann i denne varmen. Det begynner å bli tomater. Snart kan jeg fråtse i solmodne tomater og tenke på GGG.

Sukkerertene han plantet har jeg alt høstet og forvellet. De ligger i fryseren klar til bruk ved en passende anledning.

GGG satte og en potet. Vi hadde ikke så mye plass i plantekassene i år til full potetåker. Vi måtte ta vekk et par for at Morten skulle komme frem med gravemaskinen. Vi tok de med jodbæra jeg ga opp i fjor og bringen som bare ga små, inntørka bær. Morten tok med seg jorda og planterestene i de da han dro.
Jeg skal anlegge nye grønnsaksbed, men har ikke helt funnet overskuddet til det ennå. Haster jo ikke før til våren.
Men altså GGG satt en potet. Den gror villig, og når potetgraset visner skal jeg ta opp potetene og glede meg over poteter GGG har dyrket.

I krydderhagen gror det og villig. Mynte og koriander sloss litt om plassen. Gressløken er avblomstrt, men jeg har brukt en del av den. Mulig det fremdeles finnes rosmarin, basilikum og timian under bladverket til mynte og koriander.
Jeg burde høste litt ser jeg. Kanskje prøve myntedrikken Vibbedille skriver om, og bake loff med frisk koriander. Det er super-godt.

Når det komme til planter som vi har drevet frem selv må jeg nevne pelargoniane mine. Tre av de har overvintret og jeg har fått de til å blomstre i år og. Vet det ikke er en heksekunst, men jeg blir like stolt hvert år jeg får det til.
Solsikka kjøpte jeg i gå da. Synes de hører med nå som det gå mot sensommer.

Noe jeg kanskje er mer stolt av enn at jeg klarer å få pelargoniaer til å overleve en vinter er julestjerna mi.
Ja du leste riktig. Julestjerne. Du vet denne planta som som regel visner hen allerede i januar en gang og blir kastet ut omtrent like tidlig som resten av julepynten. Hos meg har noen av de (helst de hvite) det med å bli til grønne planter som blir med ut på terrassen når sommeren kommer.
I år har julestjerna kost seg og kommer med mange nye blader. Det til tross for at jeg har mistet hele potta i gulvet et par ganger.

Når jeg tar meg en runde i hagen ser jeg at selv om det er mye jeg burde ha gjort er det og mye som er bra. Mye som blomstrer og gror selv om plantene kanskje er litt forsømte av meg.

Viftelønna jeg plantet for et par år siden ser ut til å trives.

Rosene blomstrer. Har nok vært over sin storhetstid nå, men blomstrer fremdeles.

Og om litt antar jeg hagehortensiaen vil stå i full blomst. Spent på den. Den er blitt så fin!

Å ta en slik runde i hagen og se etter det som faktisk gro og er pent, og ikke bare se på ugraset og alt arbeidet jeg ikke har hatt energi til å ta fatt på gjorde godt. Alt er ikke håpløst i hagen min.
Jeg får og mer lyst til å ta tak i det jeg har forsømt når jeg ser at det kanskje ikke står så ille til som jeg fryktet. Det er jo mye som er bra og!

Det ble ikke den hage-sommeren vi drømte om.
Det blomstrer og gror rundt Drømmehuset likevel.

Hvis du som meg er litt oppgitt over alt du ikke har rukket eller hatt overskudd til i sommer og at hagen din ser mer ut som et villnis enn en engelsk hage, ta en tur ut og ta bilde av alt som faktisk er bra der ute. For noe er det i en hver hage. Det er jeg overbevist om.
Ta ikke bilde av blomsterbed fulle av ugress, eller plenen som har blitt med gul enn grønn, men zoom inn på det som er pent og bra. Det er der i alle hager.