I går hadde jeg første dag med “ordenlig” jobbing etter knebruddet i sommer. Ikke bare sitte ved kontorpulten eller gå på møter, men på med hvit pysjamas og ut på gulvet å gjøre en jobb som radiograf. Det var herlig å være tilbake på ordentlig, og igjenn være en del av miljøet. I lunchen spiste jeg sammen med en tidligere tillitsvalgtskollega som nå har gått av med pensjon. Hun har vært min nestor og læremester på mange områder, og jeg savner henne og det å ta en tur opp i tredje ettasje å konferere med henne når jeg står fast i en sak. Det var koselig å se og snakke med henne igjenn, og hun var stadig like engasjert og oppdatert. Da kvelden kom, arbeidsdagen var over, kontorarbeidet var tatt på overtid og jeg endelig kom meg hjem, var benet langt fra godt. Det skrek ut sin motstand mot alt, så i stedet for husarbeid ble det å inta horisontalen på sofaen med bena høgt. Sliten, med et ben som skrek i smerte – men fornøyd med meg selv gikk jeg til sengs, og håpet at jeg fikk sove.
Natta ble et mareritt. Benet brant og verket. Jeg fikk ikke ro. Fant ingen god sovestilling. I tillegg holdt Kjøteren et svare leven. Klynka, pep og bjeffet om hverandre. Hverken tennåringsguttene eller Gamle Gubben Grå lot seg affisere av det. Gamle Gubben Grå er delvis unskyldt, siden han begynner å bli svært tunghørt. og tennåringssønnene er vel vant til at “Muttern” ordner opp. Vel – jeg gjorde det til slutt. Rundt klokka 03.00 befant plutsellig Gamle Gubben Grå seg ute på vandring i nabolaget med hunden, kun iført rutete flanelpysjamas, militær regnfrakk og stor lysegrønn paraply. (Jeg vaar klok nok til ikke å ta bilde….) Klokka 06.00 var det eldste tennåringssønn som tok runden i nabolaget med Kjøteren, men sønnen var i det minste litt mer normalt kledd… Jeg sov max 20 minutter sammenhengende i løpet av natta og følte meg som et vrak da jeg krabbet ut av senga. De som hadde vært ute på nattlige vandringer med Kjøteren kunne fortelle at bikkja led av diare. Hm, kan det ha en sammenheng met at jeg ga hunden restene av bayersk pølsegryte i går? En rett bestående av kål kokt i sider og med smaksrike pølser som bratvurst ? Jeg holdt klokelig munn om min foring av dyret..
Jeg haltet rundt mens jeg maste på tennåringssønnene og fikk de av gårde på skole og jobb. Som vanlig rakk eldste mann bussen, mens yngste mann ble kjørt etter med privatsjåfør. (meg). Egentlig skulle jeg være på jobb i hvit pysjamas i dag og, men jeg var stuptrøtt etter mangel på søvn, benet var stivt og vondt så jeg klarte ikke å halte rundt uten å hjelpe til med armene (eller flakse som ei høne som Gubben sier) To dager på rad blir nok i meste laget. Jeg ringte jobben og ga beskjed om det. Gradert sykmelding er fine saker. Så når alle var kommet seg avgårde, frokosten intatt og hunden sov fornøyd, krabbet jeg under teppet. Der fikk jeg ro i ca en halv time før hunden på ny varslet at den måtte ut. Jeg overhørte det en stund, men det ble vanskelig etterhvert, og siden ingen andre var hjemme måtte jeg halte i vei rundt kvartalet med hunden jeg. Benet skrek av smerte mot slutten., og jeg intok horisontalen på ny. Kjøteren ble rolig, og jeg sovnet endelig. Langt borte i det fjerne syns jeg jeg hørte telefonen, men den fikk bare ringe… Jeg måtte slappe av og få hvilt det benet og meg selv.
Så etter et par tre timers deilig strekk på sofaen sto jeg opp. Gjorde litt husarbeid og de andre kom hjem en etter en. Så ringte mobilen igjenn. og litt etter , før jeg fikk rota den frem fra jakkelomma, ringte hustelefon. Det måtte altså enten være min kjære datter, eller min kjære mor, telefonterroristen. Det var Datteren. Hun trengte privatsjåfør hjem fra jobb i natt, og selvsagt stiller Mamma opp. Jeg fikser frem mobilen for å sjekke den. Den er full av meldinger og ubesvarte anrop. Et av de ubesvarte anropene var fra Datteren. Ingen var fra telefoterroristen, alle de andre var fra ukjente nummer. Datteren hadde jeg snakket med, så sjekket jeg meldingene. Den ene var en talemelding Den var fra toppledelsen i Helseforetaket. Den sier Ring meg. og snakker om et ekstraordinært styremøte i dag klokka 14.00. Jeg ser på klokka. Den er straks 17.00. Litt sent for det møtet Jeg ringer denne representanten for toppledelsen. Får en forklaring på hvorfor det har vært ekstra styremøte.. Den andre meldingen var fra pensjonisten jeg hadde spist lunch med i går. Hun ville bare kommentere den aktuelle saken. Grunnen til det ekstra styremøtet. Hun er engasjert og oppdatert som vanlig, pensjonisten. Jeg som burde ha vært det har ligget under et pledd på sofaen og latt verden seile sin skjeve gang forbi.
De andre ubesvare anropene var fra folk som ringte om det ekstra styremøtet… Jeg trekker meg en kopp te. Setter meg i kurvstolen på trammen og ser utover hagen. I dag har det skjedd ting, jeg kunne ha vært der jeg liker meg best, i begivenhetenes senter, men jeg lå under et pledd på sofaen og sov og fikk ikke med meg no…..