Klokkeradioen stemmer i en sang. Det er ikke grisen som står og hyler, men det er i hvertfall en alt for frisk Odd Nordstoga som ubønhørlig drar meg ut fra drømmeland. Ute er det svarte natta, og displayet på den forhatte klokkeradioen blinker 04.30. Altså mer natt enn dag, og alle frnuftige mennesker gjør som G>amle Gubben Grå og krøller seg godt sammen under dundyna. Jeg sukker og setter benene på gulvet. Opp og stå..
En drø halvtime senere lister jeg meg ut utgangsdøra så stille som det lar seg gjøre med krykker, et speilrefleks kamera rundt halsen og lommene full av lommebok, regninger, kamera bilnøkler og mobiltelefon. Ute er det fortsatt natt og mørkt. Jeg hopper meg bort til bilen, kaster krykkene i baksetet, plasserer alt det andre i setet ved siden av meg og vrir om nøkkelen. Ser på frontruta. I IS???!!!
Ut igjenn. Så etter noen raske minutter med isskrapa er jeg på vei. Gjennom en nattstille b, noen få bilister og enda færre syklister er ute disse stille morgentimene. Når stemmen på radioen sier at klokka er 05.30 har jeg bare et par kvartal igjenn. Jeg når parkeringa utenfor leiligheten til datteren ett minutt eller to for sent. Sender henne en SMS; og etter ett minutt eller to er solstråla mi i setet ved siden av meg. Så går ferden ve tyve minuttene videre til hennes arbeidsplass. Der avleverer jeg datteren som er full av takksigelser over en Mamma som kjører henne på jobb når første buss blir for sent for frokostvakta på hotellet.
I går postet mange av mine venner flotte bilder av soloppgangen på FB: Jeg hadde tenkt å bruke hjemuren etter å ha kjørt datteren til å ta flotte bilder av soloppgangen, men jeg er alt for TIDLIG ute. Det err fremdeles mørkt… Jeg kunne jjo finne meg et flott utsiktspunkt og vente den halvtimen det sikkert tar til sola kommer over åsen i øst, men nei, jeg må hjem. Nye oppdrag venter.
Er hjemme litt over 06.00, og nå er det de to tennåringsguttene som må mases opp. Det går som det pleier. Eldste mann rekker bussen med god margin
Yngste mann må kjøres etter. Han har som alltid privatsjåfør…..
Så er det en kjapp tur innom RIMI før jeg reiser hjem. Nå er det Gamle Gubben Grå som skal vekkes og mases på. Han skal ut på gården og hjelpe min gamle far, og den mannen setter punktlighet høyt… Når også Gubben er ute av huset kan jeg endelig over fire timer etter at jeg sto opp, nyte en deilig frokost (som jeg selvsagt lager selv…)
Hehe herlig blogg 🙂
Jeg er nok kanskje mest lik din yngste sønn 😉
Liker å bli kjørt på skolen å får ellers alt servert på gullfat 🙂