Siden det tydeligvis ikke er almenkunnskap lenger å vite hvorfor vi feirer de forskjellige påskedagene tenkte jeg å komme med litt folkeopplysning.

Først må vi ta for oss selve begrepet påske. Jada, de aller fleste har sikkert fått med seg at vi feirer påske fordi Jesus døde. Tenk litt over den setningen. Vi feirer påske fordi Jesus døde… Feire døden? Nei, vi feirer selvsagt påske fordi Jesus døde for oss, og sto opp igjen. Jesus vant over døden og sonet med sin død slik at også vi kan få evig liv – riktignok ikke her på jorden da.

Så langt tror jeg de fleste henger med.  Men hva når jeg sier at også Jesus feiret påske? At dette var en høytid også lenge før Jesus tid. Hvorfor feiret Jesus påske?

Jødene feirer påske til minne om utvandringen fra Egypt. Dere husker sikkert Moses  han med steintavlene som tok med seg jødene fra Egypt hvor de var slaver og hjem til det lovede land Israel. Eller Kanaan som man kalte det da. 40 år tok den turen, om jeg ikke husker helt feil.

Påske er utledet av det jødiske ordet på feiringen. Pesach som betyr “gå forbi”. Dette “gå forbi” har sin bakgrunn i utvandringen fra Egypt. Jeg tror ikke vi skal ta hele den utvandrerhistorien nå. Det får heller bli en annen gang.

Påsken kommer slik at 1. Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Og er altså ikke en fast dato, men kan variere fra 22. Mars til 25. April.
Det er altså alltid fullmåne i påsken.

Søndagen før selve påskehøytiden, altså den første søndagen i skolenes påskeferie kalles Palmesøndag.
Navnet Palmesøndag kommer av evangelienes beretning om at folk strødde palmegrener foran Jesus da han red inn i byen. Bibeltekstene forteller hvordan Jesus rir inn i Jerusalem på et esel mens befolkningen jubler, roper Hosianna, som betyr “frels oss” og vifter med palmegrener.

I Norge har vi jo ikke palmer, men tidligere pyntet folk gjerne stua med friske einer, som de la på gulvet slik folk la palmeblader foran Jesus. Andre tok inn seljekvister i god tid før påske, slik at de ble grønne og fine til palmesøndag. Disse skulle etterligne palmene, men var også et symbol på fruktbarhet.

Også i dag er det mange av oss som tar inn kvister fra selje eller bjørk slik at vi har kvister med nyutsprungent grønt løv til påske.

Den neste helligdagen er Skjærtorsdag. Skjær betyr ren, og er tegn på en form for renselse.
Jesus vasket føttene til disiplene dine denne kvelden før de spiste påskemæltidet sammen.  Påskemåltidet var til minne om utvandringen fra Egypt, og hadde i Jødisk tro en sterk plass. Dette måltidet har et helt bestemt ritual. All maten som er med, skal minne om bestemte hendelser. Jødene var det folk som Gud på mektig vis hadde fridd ut av trelldommen i Egypt. I tillegg til  andre ingredienser var det usyrede brødet, vinen og påskelammet det viktigste. Påskelammet var et sonoffer, blodet av det skulle strykes på dørstolpene, slik det ble gjort i Egypt for å sørge for at dødsengelen gikk forbi. Påskemåltidet var altså et offermåltid.

I kristendommen sluttet man med dyreofring. Gud ofret Jesus, sin egen sønn og lot han dø for å frelse menneskene en gang for alle, i stedet for dyreoffer som må gjentas gang på gang for å ha sin virkning.

Jesus innstiftet nattverden under påskemåltidet.  Dette er mitt legeme, dette er mitt blod.

Det var og her han fortalte at en av disiplene kom til å forråde han. Dere husker Judas, som lot seg lokke av sølvpenger til å forråde Jesus.

Gudstjenester på Skjærtorsdag er gjerne en kveldsgudstjeneste, og avsluttes gjerne med at lys og blomster fjernes fra alteret så alteret står nakent og tomt tilbake.

Fra gammelt av var også dåpshandlinger knyttet til skjærtorsdag, noe som i Norge førte til den litt merkelige skikken med å døpe nyfødte husdyr denne dagen. Dette var vanlig helt til langt inn på 1800-tallet.

Skjærtorsdag bar også med seg mye overtro, og denne kvelden trodde man at alle heksene var ute. Derfor gjaldt det å beskytte seg ved å sette stål eller kors over dører, senger, stallen og fjøset.

Langfredag heter på latin: Dies Passiones Domini, som betyr  Herrens Lidenskapsdag.

Det var på Langfredag at Jesus ble naglet fast til korset.  Tenk deg hvor vondt det må ha gjort!  Jeg har sett noen pasienter som har kommet med spiker inn i hånd eller for etter litt ivrig bruk av spikerpistol.  Det ser ikke godt ut.

Men å få en spiker i hånden ved hjelp av spikerpistol går raskt og greit. . Å få banket datidens nagler gjennom håndflater aller håndledd må ha vært utrolig smertefullt,

Grunnen til at jeg skriver håndledd er at i følge Wikipedia vil håndflatene revne dersom man prøver å henge en hel person opp etter nagler gjennom dem. I så fall må man også ha brukt rep til å feste armene med. Antagelig ble naglene i de fleste tilfeller slått gjennom håndleddene.  Rent anatomisk gir dette mening.

Jeg har vært i Egypt, i ørkenen.  Det er utrolig varmt! Jeg ble fysisk uvel da vi besøkte “Den halvferdige obelisken i Aswan.  Å henge på et kors i en slik varme må være uutholdelig.

Døden inntreffer som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk.. Oksygenmangel oppstår når personen blir hengt på korset uten støtte for bena elle; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.

Denne formen for henrettelse ble sett på som en svært fornedrende og avskrekkende straff.  Korsfestelse ble mye brukt fra 100-tallet f.Kr. til 300-tallet e.Kr, særlig blant persere, egyptere, kartagere og romere.
Det ser ut til at romerne sjelden benyttet straffen på personer som selv var romere.  Man ønsket ikke å fornedre sitt eget folkeslag.

Gudstjenestene på Langfredag er gjerne preget av lengre lesninger fra Bibelens fortellinger om Jesu lidelse og død. Lysene på alteret er ikke tent.

En ny skikk som er korsvandringer, som foregår i flere av de større byene.

Langfredag var en kollektiv sørgedag. Alt en foretok seg, skulle minne om Jesu lidelse. Dagen ble markert med stillhet, andakt, faste og forbud mot både arbeid og moro.

Helligdagsfred på Langfredag var det fremdeles da jeg var ung Utestedene var stengte.

Enkelte steder i Norge ble lidelsen markert på motsatt vis: Det gjaldt å arbeide for harde livet, med de tyngste og verste oppgavene man visste. Noen tok til og med småstein i skoene for å gjøre arbeidsdagen enda mer smertefull.

Langfredagspisking var en annen fæl skikk her til lands. Man brukte riset både på hverandre og husdyrene. Alle skulle inkluderes i lidelsesfellesskapet.

 Påskeaften er fortsettelsen av det mørket som innledes med korsfestelsen. Jesus ble begravet fredag kveld, og lå i graven hele den påfølgende dagen. Bibelen sier lite om denne dagen.

Men påskeaften kveld er det mange steder  blitt vanlig med midnattsmesse natt til første påskedag.
Jeg har vært på det to ganger i Norderhov kirke og en gang i Oslo Domkirke  Gudstjeneste med en hel egen stemning, en opplevelse jeg synes mange bør få med seg.  Mørklagt kirke, levende lys og fellesskap i sang.

I Sør-Norge var det vanlig å tenne bål på kvelden påskeaften for å prise solen og forberede Jesu oppstandelse. Noen steder i landet var det også vanlig å skyte påskehelgen inn. Man skjøt noen ladninger fra tunet for å markere at påskehelgen var i gang, men også for å skremme bort vetter.

Første påskedag er den store festdagen. Jesus sto opp fra de døde. Graven var tom. Oppstandelsen er grunnfortellingen som den kristne kirke samles om gjennom hele kirkeåret: Det er jo det som er selve budskapet i Kristendommen. Kristus døde for oss, og sto opp igjen til evig liv slik vi skal få evig liv.
Uten oppstandelsen ville det ikke vært noen kristendom.

Først påskedag var den store høytidsdagen da alle dro til kirken, ofte grytidlig.

Det var også vanlig å gå opp på et høydedrag for å se sola danse tidlig påskemorgen. Man sa at sola danset av glede over Jesu oppstandelse, men skikken med å hilse sola stammer sannsynligvis fra førkristen tid.

Og det har jeg planer om i morgen.
Finne meg et utsiktspunkt og se sola komme dansende over åsen i øst. Vi får bare se om jeg våkner tidlig nok.

Egget har vært et viktig symbol denne dagen. Det er et veldig gammelt symbol på liv og fruktbarhet, og er senere blitt tatt inn som symbol også på oppstandelsen.
Egget ble gjerne servert til frokost påskemorgen, og mange av oss har vel dekorert  egg til familien påskemorgen da vi var barn.  Det var i det minste tradisjon i mitt barndomshjem.
Andre steder hadde man konkurranser i eggtrilling.

Eggtrilling har lange tradisjoner i Storbritannia. der en typisk triller egg ned en bakke. Det bragte lykke om eggeskallet ikke knuste under trillingen, og enda bedre om det knuste en annen sitt egg.

I Lancashire blir det holdt årlige eggerullinger ved Holcombe Hill nær Ramsbottom og i Avenham Park i Preston, der det har utviklet seg til en liten festival.

Man har og tradisjoner for eggtrilling er vollgrava til borgen i Penrith i Cumbria, Bunkers Hill i Derby, Beacon Hill i Bershire og Arthur’s Seat i Edinburgh.

I USA er eggrulling særlig kjent fra tilstellinger ved Det hvite hus i Washington D.C.  Eggrulling og eggleiker har funnet sted i Washington siden 1800-talet, men blei bannlyste fra Capitol utenfor Kongressen i 1876, etter at stor menneskemengder  ødela gressplenen.
Den første offisielle tilstellingen ved Det hvite hus ble holdt  i 1878.  Ofte kler en representant for presidenten seg ut som påskeharen
I dag er eggrullinga så populær at en deler ut billetter til arrangementet  gjennom et lotteri. Barna som deltar får med seg tre-egg signerte av presidenten og førstedama som suvenirer.

I blogginnlegget Kunnskapsløshet… skrev jeg at vi feirer andre påskedag fordi det var da Jesus viste seg for disiplene.  Om dette medfører riktighet er jeg litt usikker på-  Jeg mente at jeg hadde hørt det, og da jeg googlet det fant jeg et sted som bekreftet min tese.
Men nå som jeg har googlet litt mer er jeg  usikker, da jeg kun finner den opplysningen ett sted.

En dosent i teologi, Egil Sjaastad, hevder at det ikke  knytter seg noen egne hendelser til 2. påskedag. Han mener at årsaken til at det er en helligdag er rett og slett at markeringen av Jesu oppstandelse er så viktig at den strekker seg ut over 1. påskedag.

Folkeminneforsker Ørnulf Hodne kan fortelle at 2. påskedag har få tradisjoner.
Det var på mange måter dagen derpå, da de kirkelige festdagene var over. Det betydde at de verdslige feiringene kunne begynne: Det ble rapportert om mye fyll og slåssing denne dagen.

I likhet med Skjærtorsdag er ikke andre påskedag helligdag i alle Europeiske land.  Vi er litt særegne der vi Nordmenn.
Og selv om få tenker så mye på det kristne budskapet i påsken, bli det alltid ramaskrik når noen foreslår å droppe å ha andre påskedag som helligdag.  I grunn litt rart at det skal være så viktig å beholde en helligdag ingen helt vet hvorfor vi feirer.

Vel, jeg skal ikke gjøre meg til talsperson for å fjerne en helligdag.
Jeg tror heller jeg vil gjøre meg til talsperson for å gjeninnføre tredje påskedag som helligdag.  Det var den nemlig frem til 1770.
Hvorfor den ble fjerna? Vel, det var blitt innført en god del helligdager i Kong Kristian den femtes norske lov, og i Festdagsreduksjonen også kalt Helligdagsreformen i 1770 ble antall helligdager sånn ca halvert.
I et seinere blogginnlegg skal jeg ta for meg denne Festdagsreduksjonen og se om det er noen av disse dagene vi bør gjeninnføre.