Jeg kommer ikke over det drapet på nattevakta på Kampen. For hver gang jeg hører om saken er det nye opplysninger som bare gjør meg mer og mer opprørt og forbannet. Jeg var i utgangspunktet opprørt nok over at ei nattevakt ble drept mens hun var alene på vakt. To på vakt hadde kanskje avverget drapet.
Så ble det kjent at drapet var politisk motivert. At drapsofferet var muslim, og at drapsmannen var høyre-ekstrem med rasistiske ideer.
Det neste som ble kjent var at han var i PST sitt søkelys. Jeg hisset meg opp over at det ikke hjalp at PST hadde han under oppsyn når han likevel begikk drap. Og nei, jeg synes det ikke er en formidlende omstendighet at de har så mange de skal holde et øye med at de ikke kan holde så nøye øye med alle. Enten er man en sikkerhetstjeneste eller så er man det ikke.
Jeg hadde dog en viss forståelse for at PST ikke tok kontakt med drapsmannens arbeidsgiver. Han hadde ikke noe særlig på rullebladet. Han hadde ikke gjort noe galt – ennå. PST kan ikke gå og fortelle alt de vet til alle berørte. Det ligger i tjenestens natur at de holder en lav profil og jobber i det skjulte.
Når det så i dag blir kjent at det var institusjonen der drapsmannen bodde som varslet politiet og PST om hans høyre-radikale tankegods, ja da kjenner jeg hvor oppgitt og sint jeg blir på nytt. Institusjonen var godt kjent med drapsmannens holdninger. De var såpass høyre-radikale at de valgte å varsle politiet og PST. Da må det være litt mer enn en ungdom som er litt stor i kjeften.
Drapsofferet har og fortalt andre at hun var bekymret når hun gikk på jobb på grunn av opplevelser med nettopp gjerningsmannen, og at hun hadde varslet arbeidsgiver om det. Det hadde tydeligvis ingen virkning. I helgen befant hun seg alene på nattevakt for å ivareta nettopp beboeren hun fryktet. Det kostet henne livet. Da holder det liksom ikke at ledelsen av selskapet uttaler at de føler med de pårørende. Medfølelse og beklagelser bringer ikke den døde tilbake. Hun døde fordi de var mer opptatt av kostnadseffektiv drift enn av de ansattes sikkerhet. Kalkulert risiko, er det ikke det det heter?
Så senere i går, lenge etter at jeg begynte å tenke på dette innlegget blir det kjent at konstituert bydelsdirektør i bydel Bjerke er sønnen til en av eierne av Gemt AS. Altså at konstituert bydelsdirektør i den bydelen som kjøpte barnevernstjenester for drapsmannen er sønnen til han som eier halve firmaet de kjøper barnevernstjenester av.
Litt usikker på reglene for habilitet her, og om det er greit å kjøpe tjenester av pappa når man sitter som bydelsdirektør.
Jeg forsøker å tenke på hvordan dette ville være i en kommune som driftes etter formannskapsmodellen. Er det som om rådmann kjøper kommunale tjenester av pappas firma. Høres ikke helt bra ut.
Byrådet har engasjert KPMG for ekstern gjennomgang. KPMG skal granske bydelens oppfølging av drapssiktede og kontakten med barnevernsselskapet Gemt, som etterforskes for mulige brudd på arbeidsmiljøloven. Jeg kan fortelle dere konklusjonen på den gjennomgangen. Bydelen har gjort alt rett i oppfølgingen av drapssiktede og det er ikke noe kritikkverdig med kontakten med barnevernsrøslapet. Konsulentselskap som KPMG er ikke en ekstern og upartisk instans.De er hyret inn, kjøpt og betalt av kommunen. Jeg har lest mange slike gjennomgangen. De konkluderer svært sjelden med kritikkverdige forhold hos oppdragsgiver. Er mer spent på politiets granskning opp mot brudd på arbeidsmiljøloven.
At drapsmannen, jeg kan kalle han det for han har erkjent de faktiske forhold, nemlig at han har drept Tamina med flere knivstikk, ikke erkjenner straffskyld selv om han erkjenner drapet orker jeg ikke bruke for mye tankevirksomhet på nå. Jeg bare erkjenner at det altså finnes mennesker som mener at det er helt innafor å drepe andre mennesker hvis de på en eller annen irriterer deg med sitt blotte nærvær. Farlig tankegang.
Som sagt denne saken opprører meg mer og mer for hver gang jeg hører om den.
