I dag er det et interessant blogginnlegg jeg skal få lov å sitte å reflektere over, og ikke en av disse evinnelige ukemenyene. Allan har skrevet om renovasjonasarbeideren med utvidete oppgaver fra gamle dager. Altså rakkeren. Det er et godt og lettlest innlegg som tar for seg rakkeren, også kalt nattmannen sine oppgaver og lave status på en god måte. Er du ikke helt på det rene med temaet rakker, anbefaler jeg at du følger linken over og leser deg opp på Allans gode innlegg. Det er ingen grunn til at jeg skal sitte her og gjenta det han har skrevet. Jeg tenkte heller at mitt innlegg liksom skulle utfylle Allans innlegg, og komme med litt mer utfyllende historier rundt temaet rakker.
En feil i Allan sitt innlegg må jeg derimot påpeke og rette opp. Allan skriver:
alt som ikke fikk ligge i vigslet jord, som selvmordere og ufødte barn, det skulle graves ned av rakkeren.
Jeg tror ikke rakkeren gravde ned fostre i mors liv (altså ufødte barn), derimot udøpte måtte graves ned utenfor kirkegården.
Jeg gjør meg og noen reflekterer over hvor smart det er av Allan å skrive at han tømmer kattedoen, og på den måte gjør noe av rakkerens oppgaver.
Da en nederlender flyttet til Helsingør i Danmark, og rakkeren ikke forhastet seg med å fjerne kloakken som samlet seg rundt avtredet hans, fjernet nederlenderen til sist griseriet på egen hånd.
Han fikk sin eiendom i orden – og ødela dermed sitt omdømme for godt.
Ryktet gikk byen rundt, og han fikk beskjed fra Helsingørs borgermester og råd om å flytte fra byen, ettersom de
«for ingen del ville samtykke ham til medborger efter sådan vandel, hvorved han var fallen i rakkerens embete og hadde gjort seg selv til rakker.»
Så når sånn rundt 1000 blogglesere nå leser at Allan tømmer kattedoen og derved har falt i rakkerens embete og gjort seg selv til rakker, tipper jeg det ikke er lenge før det kommer et brev med kommunevåpen og en anbefaling fra ordføreren om å flytte fra kommunen.
Litt mer fun-fact som jeg og reflekterer litt over.
Frem til 1871 ble avfallet fra deler av Oslo tømt på Natmandshaugen,. Det er der Stensparken og Fagerborg kirke ligger i dag leser jeg på Wikipedia. Jeg rynker brynene. Dette er et område jeg kjenner fra min tid i Oslo. Fagerborg kirke er ikke en ny og moderne kirke. 1871 er ikke så lenge siden.
Jeg må undersøke litt mer, og finner ut at Fagerborg kirke ble påbegynt i 1901 og sto ferdig i 1903.
Er det ikke litt rart at de valgte å bygge kirken på det som bare 30 år tidligere var en av byens avfallsdeponier?
Ikke nok med at de velger å bygge kirken på det gamle avfallsdeponiet, fra 1823 til 1871 hadde nattmannen huset sitt der Fagerborg kirke ligger i dag.
Rakkeren kunne ikke være formynder, vitne i retten, få borgerskap eller være fadder i kirken. Alle ble de skydd som pesten, og når rakkeren døde, var det ingen lett oppgave å finne likbærere til å hente liket hans. Og så, bare noen få ti-år senere, bygger de kirke der boligen til nattmannen tidligere sto.
Nå er tekoppen tom. Om et par timer skal jeg være på rådhuset, og jeg har ingen planer om å fortelle ordføreren eller andre der at jeg plukker opp hundedritten etter Kidd og Charlie Chihuahua når vi er ute på tur og på den måten gjør nattmannens ærend.
Litt rart forresten, nå til dags tror jeg du raskere blir kjeppjagd fra byen hvis du ikke plukker opp hundedritten enn hvis du gjør det.
Ja, skal selvsagt være udøpte og ikke ufødte som du riktig påpeker. Har visst hatt en liten blackout, tenk at slikt også kan hende med en prominent toppblogger!! Jeg tror nok vi snarest bør ansette en eller annen rakker som kan tømme kattedoen her hjemme, før kommunens høye herrer får nyss at det holder en rakker til i bloggervillaen. Jeg er glad vi lever i dag og ikke før i tiden:)
Ja, du bør nok finne en annen rakker til kattedoen.
Ei dame godt over 80, fortalte meg om at da hun vokste opp “på landet” utenfor Bergen, syntes ungene det var spennende om våren, når “byskiten” ble spredt som gjødsel på åkrene 😊 For det var alltid noen fargerike glasskår/potteskår å finne i driten 😁
He-he. Ja. de gamle har mange historier fra en tid vi ikke kjenner.
Jøsses..
Jeg visste jo at det var enkelte som ikke fikk begraves i kristen jord fordi de var antatt å ha gjort seg skyldig i en eller annen ukristelighet, men jeg har aldri visst at jobben med å begrave disse var gitt en slags utstøtt som ble kalt ‘Rakkeren’. Lurer på hva disse stakkars fyrene hadde gjort for noe for å fortjene en slik skjebne..
De ble gjerne rekruttert fra fengsel, valg mellom selv å bli drept eller bli rakker.
Såpass, ja..
Det virker jo i grunnen som et valg mellom pest og kolera, spør du meg. 😛