Her i midten av februar leste jeg i et innlegg inne hos Vibbedille  om det å lage denne såkalte Dubai-sjokoladen selv:

Ja eg vil påstå at den er sååå enkel at t.o.m Kjerringtanker klarer det uten å svi sjokoladen.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Overbevist om at Vibbedille visste hva hun snakket om bestilte jeg sjokolade-form fra Temu og gledet meg til å starte sjokolade-produksjon, om så bare til eget forbruk.

Sjokolade-forma kom i helgen, og i dag tok jeg meg en tur på Krone, den internasjonale butikken i Hønefoss, for å handle inn de ingrediensene jeg trengte. Med litt hjelp fant jeg både pistasj-krem, tahini og kataifi. Melkesjokolade hadde jeg alt handlet på Coop.

På Krone hadde de også  Dubai-sjokolade. Riktignok ikke fra fra Fix Dessert Chocolatier i Dubai, men fra Trondheim Sjokolade. Ikke riktig så dyr som den berømte sjokoladen fra Dubai, men mer enn dyr nok.  Måtte  ha med ei plate for å ha et sammenligningsgrunnlag med den sjokoladen jeg selv skulle lage.

Så hvordan gikk det med selve sjokolade-produksjonen?

Vibbedille hadde helt rett i at jeg klarte å smelte sjokoladen uten å svi den. Jeg har i grunn blitt god på det. Hemmeligheten er tid. Man behøver ikke ha vannbadet på full kok, men la sjokoladen smelte langsomt i vannbad som langt fra behøver å holde kokepunktet.
Men jeg fant ut at sjokolade-formen min var litt vel stor til den oppskriften jeg hadde. Jeg skulle egentlig bruke 200 gram sjokolade, men så at 100 gram ville bli litt lite for å dekke bunnen (toppen) av sjokolade-forma på en god måte.  Så Gamle Gubben Grå måtte kjøpe mer sjokolade da han skulle til byen.  Jeg kunne jo fortsette sjokolade-lagingen så lenge.  Hadde jo nok til første laget med sjokolade.

Kataifi var noe skikkelig bøss. Jeg hadde kjøpt langt mer enn jeg trengte. Valgte å sprøsteke alt, og hadde Katafi over hele komfyren. Sprøstekt ble den, i det minste noe av den. Noe ble brent i kjent kjerring-stil, og noe ble muligens ikke helt sprøstekt. Men jeg fikk nok som var gyllent sprøstekt, og klarte å lage pistasj-fyll jeg var rimelig fornøyd med.

Gamle Gubben Grå kom hjem med mer sjokolade. Den ble smeltet på samme vis som den første plata, og det gikk også utmerket.  Så dekte vi pistasj-kremen med det siste laget med sjokolade og satte formen tilbake i fryseren.

Der står den og godgjør seg nå. Den skal prøvesmakes sammen med en god kopp kaffe etter middag. Da har vi tenkt å teste den sammen med sjokoladen fra Trøndelag.
Resultatet kommer i neste blogg-innlegg.