De mente ikke noe galt med det de som frøs deg ut på jobben.  Det var ikke vondt ment at de ikke ville sitte ved samme bord som deg under lunsjen.  De mente ikke noe vondt med det når de viste deg annonser på ledige stillinger andre steder og oppfordret deg til å søke.  Og det hadde selvsagt ikke noe med deg å gjøre når de sa at det var alt for mange utlendinger her og at utlendingene burde dra tilbake der de kom fra.  Det var selvsagt ikke deg de hadde i tankene selv om de skottet i din retning.

Det var ikke noe vondt ment.  Du passet bare ikke inn.  De likte ikke å arbeide med innvandrere,  men det hadde ikke noe med deg å gjøre.  Du var sikkert OK, bare du ikke var her.  De mente ikke noe galt med å vise deg interessante stillinger et annet sted.  Du behøvde ikke tatt det personlig selv om de ønsket deg vekk, helst langt vekk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Du hadde alt du eide i en ryggsekk da du kom hit til landet. Den rommet ikke stort. Men kanskje hadde du mer med deg i ryggsekken enn du pakket ut?  Du kom fra et land hvor man lærte seg raskt å se seg over skuldrene og være engstelig for hvem man kunne stole på og hvem som ville angi deg ved første korsvei.
Men du entret landet full av pågangsmot.  lærte språket, fikk deg utdanning og jobb.  Dedikert og flink søkte du raskt nye utfordringer, og kom til denne arbeidsplassen hvor de ikke likte mennesker som var helt som dem.

Du søkte trygghet da du kom hit til landet.
Men du følte deg ikke inkludert ,ikke trygg.   Det gjør noe med folk å stadig se seg over skuldrene. Er det meg de snakker om?  Med en bagasje og en historie vi bare aner satte vår velkomst  seg som arr av utrygghet i sjelen din.  Men vi mente ikke noe med det.

Nå er du ikke en del av arbeidsplassen lenger.  Andre har tatt din plass.  Andre med riktig hudfarge, riktig kultur og som får sitte ved bordet under lunsjen. En som er som dem.
Du pakket noen flere livserfaringer ned i ryggsekken og forsøkte å leve videre.

Ny plass, nye muligheter.  Men ryggsekken var blitt tyngre. Hva snakker de som står der borte om? Er det meg?  Hvorfor ler de i kroken av vaktrommet? Ler de av meg?  Nei, det var ikke av deg.  Men det kunne ikke du vite.
En ensom ulv sa til meg en gang at det var bedre å studere bålet utenfor kretsen, enn å slappe av i kretsen rundt bålet og så bli dolket i ryggen når en følte seg trygg.
Du og ensomme ulv har mye av det samme i ryggsekken.
Men selv i utkanten av kretsen følte du deg utrygg, begynte å se deg over skuldrene.
Vi ville ha deg med i kretsen rundt bålet, men du så bare skyggene som strakte seg mot deg.
Så du rygget inn i mørket og vi lot deg bli der.

Vi mente ikke noe med det……