Allan sitter som vanlig og sutrer, syter og klager over at det er  nok en blåmandag.  Kan ting bli verre enn de allerede er? spør han.  Jeg kan forrsikre han at det jan det. Jeg har hatt langt verre dager enn i dag.

Ok,  det er mandag. Den er sikkert enklere for meg som har en helt blank uke uten en eneste avtale foran meg enn for Allan og alle andre som tar fatt på ei ny arbeidsuke.  Men hvis arbeidsdagen er så tung og hard som det Allan gir uttrykk for så tror jeg heg hadde tatt opp til vurdering om jeg kanskje skulle bytte jobb. Ikke bare ha urealistisk drømmer om å tjene haugevis med penger på blogging.

Vi snakket en del om arbeidsglede i helgen, og hvor tungt det er å gå på jobb når den forsvinner. Vi var kollegaer en gang vi to som var i Sverige sammen. Hun sa nok er nok, sa opp jobben og fant på noe nytt når jobbgleden forsvant. Jeg ble til jeg møtte veggen gang på gang til det verken var arbeidsglede eller arbeidsevne igjen.

Vi er sånn midt i september og det er lenge til jul, skriver Allan. Heldigvis tenker jeg.

Ikke det at jeg har noe i mot jula. Jeg elsker jula,. Selv om det nok blir en rar jul og litt sårt og feire den uten Gamle Gubben Grå, så gleder jeg meg til advent og jul også i år. Det blir jul!

At jeg synes det er helt greit at vi bare er i september og at det er lenge til jul er at da er det og forhåpentligvis lenge til snø og is fyller gater og veier. Jeg er som kjent ikke noe glad i vinter. Høsten derimot er jeg veldig glad i. Jeg skal nyte hver dag frem til snøen dukker opp. Flmørst daa skal jeg begynne å syte og klage.

I tillegg til blåmandag er Allan opptatt av muligheten for en bad-hair-day.  Det problemet har jeg heller ikke. Sveisen er så kort at håret har store problemer med å komme på avveier eller lage frizz.

Jeg har som sagt hatt langt verre dager enn i dag .  Jeg tar fatt på en ny uke og vet at det er opp til meg å lage det til en god uke.