Jeg er ganske glad i den franske rivieraen.  Vi har feriert i Cannes en påske, og hatt noen fine opplevelser i Antibes ved en senere anledning, Dette bildet er tatt på stranden i Cannes.  Jeg kan se på bildet og drømme meg tilbake.  Det var en nydelig ferie!

Da jeg så gjennom papirene til neste ukes kommunestyremøte fant jeg ut at jeg snart kunne selge Drømmehuset og flytte til rivieraen  – her i Hønefoss! Du kan tro jeg ble fra meg av glede!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Verken Gamle Gubben Grå eller jeg er så veldig glade i vinteren. Jeg vet at Gamle Gubben Grå kunne tenkt seg å bli trekkfugl, sånn som moren sin når han blir gammel. Vinteren i sydlige strøk og bare være i gamlelandet fra mai til september.
Jeg har ikke lyst til det.
Jeg vil ikke være så langt unna familie og venner i et halvt år av gangen.  Gi meg en bobil, så farter jeg gjerne rundt i syd Europa en måned eller fem, som en engangs opplevelse. Men jeg vil bo i Norge. Nær barn, forhåpentligvis barnebarn og resten av slekta.

Men nå, nå kan jeg altså snart flytte til rivieraen her i Hønefoss! På Trøgstad, som vel strengt tatt er et gammelt grustak rett utenfor byen.  Der har et firma planer om å bygge boliger for folk på 50+.

Et leilighetskonsept med et stort atrium Der er det et smart klimasystem som tar vare på solstråler og har varmegjenvinning, slik at klimaet i atriet eller vinterhagen som de kaller det alltid er hyggelig. Det er aldri for varmt, men heller aldri for kaldt – og man slipper å tenke på vind eller snømåking. Temperatur og luftfuktighet gir følelsen å være på den franske riviera.  

Dette leser jeg av papirene som følger md saken.  Jeg vet at mange mener at alle gamle mennesker er like. Alle liker kamferdrops og Ole Ivars. Så jeg regner med at alle gamle mennesker også har den samme opplevelse av temperatur. Aldri for kaldt, og aldri for varmt…Det er bra. Gamle Gubben Grå og jeg har alltid kranglet om hva som er for kaldt og for varmt.  Det blir nok slutt på det når vi blir gamle.  Men hei! Dette boligkonseptet var for folk fra 50+.  Både Gubben og jeg er i den aldersgruppa allerede, og kjeklinga om vinduer skal være oppe eller igjen, om man kan gå uten boblejakke eller om man trenger to pledd for å sitte ute har ikke stoppet.
Kanskje det kommer av at vi er så unge til sinns? .

Det eneste lille problemet før firmaet kan sette spaden i jorda å bygge rivieraen på Hønefoss, såkalt Bovieran som konseptet heter (utledet av ordene bo og rivieraen) er at de ikke har noe sted å sette spaden. De har ingen tomt.  Og det er der kommunestyret og Ringerike kommune kommer inn. Vi har tomter som vi selvsagt kan selge til dette firmaet for en rimelig penge, eller en pris vi blir enige om, heter det vel.

Ikke noe galt med Trøgstad.  Det er på det området sykehuset som var arbeidsplassen min i over 30 år ligger.  Det var også der, rett ved der denne Bovieran er tenkt etablert, at Gamle Gubben Grå og jeg startet samlivet vårt og etablerte i familie i sykehusleiligheten. Det er et fint område, kort vei til butikker, et legesenter, natur, flybussen, bybussen, og Oslobussen og til sykehuset. Kan være viktig for de på 50+.  Men samme hvor mange palmer, solsenger, kunstgressplener og fontener du plaserer under det glasstaket, det kommer aldri til å kunne måle seg med den fransk rivieraen!

Nettopp nærheten til sykehuset er et moment i denne saken. For vi politikerne som satt i det såkalte strukturutvalget ønsker at en av de to sykehjemmene vi skal bygge skal ligge nær sykehuset.  Tomta på Trøgstad er da en tomtemulighet vi har pekt på.
Lar vi Bovieran bygge Hønefoss sitt svar på rivieraen der, mister vi den muligheten før vi egentlig har fått utredet den.
Bovieran folka forstår det, og har med i sitt dokument at ved å bygge et sikt boligkonsept for folk på 50+ så vil det bli nesten som omsorg-boliger og regne. Altså omsorg-boliger uten bemanning riktignok. Men det kan likevel være med å avhjelpe det fremtidige behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger som kommunen har.

Disse leilighetene blir ikke billige. I papirene som følger saken sier de fra 3,2 til drøye 6 millioner. Som regel blir slikt dyrere og ikke billigere enn de første optimistiske anslagene.  Månedlige driftskostnader for eierne er estimert til å ligge i spennet fra kr 3 800 til 5 500.
Er det riktig av oss som politikere å selge ei tomt vi kunne ha brukt til sykehjem, den eneste som vil gi den nærheten til sykehuset som mange av oss ser på som hensiktsmessig, til et privat selskap som ønsker å bygge seniorboliger for de formuende?

Som den observante leser sikkert har fått med seg er jeg ikke udelt positiv.
Jeg vil gjerne ha slike boliger i kommunen, men er usikker på om dette er riktig tomt.