Det er ikke bare bare. Det fikk lærerne ved Oslo Katedralskole erfare. De lot elevene lese et dikt skrevet av Brynjulf Jung Tjønn. Diktet er hentet fra diktsamlingen Kvit norsk mann og er slik:

1.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

eg er den brune guten som spring over brua
eg er den brune guten som spring under brua
eg er den brune guten som spring ut i elva
eg er den brune guten som seinare
blir funne i vatnet

dei ropte
drep denne negeren

men det var ikkje meg
eg er ikkje brun, eg er gul

2

eg opnar dei smale auga mine
og les om
arve beheim karlsen
han er eitt år yngre enn meg
adoptert frå india

gutane som jaga han
var like gamle som oss
drep denne negeren
ropte dei

og eg spring saman med arve beheim karlsen
eg ser på han og han ser på meg
vi snur oss og ser dei kome etter
drep denne negeren
ropar dei
og vi spring over brua
og halvvegs så stansar arve opp
han vurderer
fram og tilbake
så skjønar eg at han vil
springe under brua
og eg følgjer etter
ned til elva
som er sterk og djup
steinane er glatte og harde
og arve og eg går ut i vatnet
det kalde, mørke vatnet
som renn ut i sognefjorden
verdas djupaste og lengste fjord
tenk at vi skulle hamne her
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
den eine brun
den andre gul
tenk at vi skulle hamne her
i denne djupe, lange fjorden
der det veks epler og bringebær på rekke og rad
langs fjordskråningane
der fjell etter fjell strekkjer seg oppover
mot snøtoppane
der ferjer sklir som kvite kvalar
mellom små bygder
no høyrer vi steg på brua
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
vi held kvarandre i hendene
vi dukkar under
i vatnet er vi brør
to adoptivbarn held pusten

eg er den einaste som reiser meg

Alle med så mye som snev av intelligens burde forstå at dette er et sterkt antirasistisk dikt skrevet for å skildre rasismen brutale virkelighet i Kongeriket Norge.

Diktningen har skapt debatt. Først selvsagt en debatt i klasserommene. En debatt om rasisme. Nye unge ble klar imover skjebnen til Arve Benheim Karlsen. Lærerne oppnådde det de ønsket. Diktet satte i gang følelser og engasjement hos elevene. For de som kanskje ikke er så bevandret i skolene på Oslo beste vest snakker vi her om elever på en videregående skole. Ungdom mellom 15 og 19 år.

Så ble lærerne navngitt hengt ut i en gruppe som kaller seg Rassisme i Norge. Lærerne blir hengt ut som rasister fordi de har latt de stakkars ungdommene lese en tekst hvor n-ordet forekommer opp til flere ganger. (n-ordet =neger.) Elevene kunne føle seg krenket av å være nødt til å lese ordet.

Jeg har vantro fulgt saken og lest både kronikker og leserinnlegg om denne saken. Både fra et lærerkollegium som selvsagt ikke liker å bli stemplet som rasister til folk som mener at man selvsagt er i sin fulle rett til å bli krenket av n-ordet samme i hvilken kontekst det dukker opp og hva hensikten med teksten er.

Jeg mener enkelte mennesker leter med lys og lykter etter muligheten for å bli krenket på andres eller egne vegne. Når et antirasistisk dikt blir til en rasistisk ytring elever i videregående skole tar skade av da er det noen som i mine øyne har bragt krenkehysteriet til nye høyder.