Dette er nesten som i gode gamle dager. Jeg skal sitte her og komme med mine kjerringtanker om innlegget til en vassekte rosa-blogger! Jeg trodde de hadde forsvunnet alle sammen, men så er plutselig Julia Nyland tilbake.  Jeg husker Julia sine innlegg under pandemien godt. Hun virket i mine øyne litt enkel, som vi sier på mine kanter. Dvs. ikke av de mest opplyste. Men det har gått noen år siden hun blogget sist. Det var i 2021. Når jeg googler finner jeg ut at hun er født i 1993, så da har hun passert 30 med god margin, Det kan jo tenkes at dama har blitt voksen og mer fornuftig.

Hun har kalt det siste innlegget sitt for Jeg lar meg ikke definere. Jeg liker det. Jeg liker mennesker som ikke lar seg sette i en bås.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Julia starter innlegget med å ta opp noe mange har hatt meninger om når det gjelder henne.

Da tenker jeg hovedsakelig på of, og at ting som blir postet der jakter meg for resten av livet selv om jeg har slettet det selv. 

skriver hun.
Jeg er ei uvitende kjerring som nok ikke har fulgt så nøye med på Julia siden jeg kommenterte noen av blogginnleggene hennes i 2021. Ikke aner jeg hva of er heller.

Jeg googler og finner ut at of står for onlyfans. OnlyFans er en abonnementstjeneste for Internett-innhold. Tjenesten brukes primært av sexarbeidere som produserer pornografi.
Så nå vet vi altså hva Julia har levd av der nede i Marbella. Sikkert mer innbringende enn å være blogger på blogg.no.

Til å være en influenser som har levd på sosiale medier i mange, mange år og som også har vokst opp med internett virker det som om Julia helt har forstått hvordan internett virker. For det er ikke bare de som har betalt abonnement på hennes “tjenester”, eller bilder da, inne på OnlyFans som har tilgang til det pornografiske materialet Julia Nyland har lagt ut på denne abonnementstjenesten. De kan jo kopieres og deles, og deles igjen. Jeg trodde egentlig slikt var barnelærdom for dagens unge.
Så selv om Julia skriver at

. Jeg orket ikke tanken på hvor mange timer jeg måtte bruke for å fjerne alt.

så er jo ikke materialet borte. Jeg tok bare et enkelt google-søk på Julia Nyland onlyfans så fikk jeg opp en mengde bilder som absolutt ikke passer seg for ei velvoksen kjerring en tidlig søndag morgen. Ikke for så mange andre heller, sånn på helligdagen og før kirketid.

Julie har endelig innsett at bildene ikke kommer til å forsvinne. At hun aldri klarer å slette dem for alltid samme hvor hardt hun prøver. Eller jeg tror i det minste at hun har forstått det. Er litt usikker.
Hun skriver at tiden hennes er alt for verdifull til at hun kan bruke tid på å få fjernet alt. Vel, jeg tror faktisk at om hun viet resten av livet sitt til å få slettet alt ville det fremdeles være bilder der ute som noen kunne dele.
Sånn sett er det fornuftig når hun skriver at hun må akseptere at bildene finnes, og så gå videre med livet sitt.
Det hadde kanskje vært ønskelig at hun hadde tenkt gjennom konsekvensene før hun startet med å legge ut bilder på på onlyfan, og ikke først flere år etterpå.

Julia er Julia akkurat slik jeg husker henne fra 2021 og der omkring. Like selvsikker og arrogant som jeg husker henne. For Julia er ikke flau eller skammer seg over noe som helst.
Det er kanskje fint og bra. Jeg mener selvtillit er en bra ting, men føles det ikke litt skamfullt å tenke på at disse bildene kan fort være bilder en mulig arbeidsgiver får opp hvis han googler litt før han kaller Julia inn på intervju? At disse bildene kan en fremtidig svigermor, barn eller barnebarn snuble over? At disse bildene er så lett tilgjengelige at det ikke bare er de som søker etter porno som kan få de opp?
Hadde det vært meg ville jeg ikke vært bare litt flau, og ja, jeg ville skammet meg.

Det er en del av reisen min, og det har lært meg verdifulle lekser om meg selv som jeg aldri skulle vært foruten! 

Ikke nok med at hun ikke angrer, eller er flau. Det er faktisk en verdifull lærdom hun i følge eget utsagn aldri ville vært foruten. Det har jeg vondt for å forstå.
At man kan akseptere at slik er det, angre på ungdommens dumhet og gå videre med livet høres fornuftig ut. Men å si at det er en lærdom man aldri ville vært foruten…..

Selvsagt sier ikke disse bildene så mye om hvem Julia er som menneske. Hun er jo mye mer enn det som vises på bildene. (Selv om de viser det meste, og ikke overlater mye til fantasien.) Det er mange mennesker som har gjort dumme ting i ungdommen som har gått videre med livene sine og omdefinert hvem de er og hva de står for. Det kan Julia klare og, selv om bildene vil være der for bestandig.
Men jeg tror kanskje det kan være et smart trekk å vise litt anger, og kanskje gå ut og ta avstand fra dumme ting man har gjort. Ikke fremstå som om man er stolt av de.

Jeg skal være forsiktig med å tillegge Julia følelser hun ikke har, men jeg tror kanskje at hun innerst inne angrer mer på de bildene enn det hun ønsker å innrømme. Setningen under her kan tyde på det.

Folk kan mene hva de vil! Det eneste jeg kontrollere er hva jeg selv føler rundt ting.
Yoga hjelper!

Hvorfor ty til yoga for å få hjelp med egne følelser om temaet hvis de ikke plager henne?

Som ei kjerring som har levd noen år vil jeg komme med noen kjerringtanker til Julia til slutt. Hvem du var eller hva du har gjort definerer ikke hvem du er i dag eller hvem du kommer til å være i fremtiden. Du er ung og kan utrette mye flott.  Noen ganger kan et første steg på veien være å innrømme, i det minste for seg selv, at en har gjort ting som er mindre smart.
Ta lærdom av det og gå videre. Gjort er gjort og spist er spist. Det mennesket som ikke har gjort dumme ting finnes ikke, i så fall er det et dørgende kjedelig menneske.