Er jeg for åpen om pillebruken / missbruken?

De pillene dere ser på bildet holder en tre dagers tid.  Jeg tar 1 av de små og 4 av de store hver dag. For meg er det helsebringende. De pillene gjør at blodsukkeret mitt er såpass lavt at jeg klarer å leve det travle livet jeg elsker. Jeg jobber i hvitt fra 8 til 15.30, planlegger lønnsforhandlinger, er tillitsvalgt (som noen ganger tar litt mer tid enn de 30% jeg er frikjøpt.) Sitter i Kommunestyret, Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd, strukturutvalget for eldreomsorg, AMU i kommunen, er vara til fylkestinget, sitter i styret til Rødt Viken, deltar på styremøtene i Rødt Ringerike, er første vara til Forbundsstyre til Radiografforbundet…. Har jeg fått med alt nå?  Og jo jeg sitter i ei gruppe som skal  ett eller annet med valgkampen til neste år.  Tror jeg nå har fått med det meste…

Absolutt hele livet mitt akkurat nå handler om jobb, tillitsvalgtsarbeid, politikk, familieliv ja, og så blogg da. Men det er når jeg får tid mellom slagene. Slik har livet mitt vært i mange år.  (Eller politikk og blogg tar mer og mer tid.) Jeg prøver også å være der for vennene mine. Det er viktig å rydde plass til en kaffekopp med de beste vennene noen kan ha i en travel hverdag.
Hvis jobben krever alt en person har av fokus, energi og krefter, ja da tror jeg man fort går på en smell, eller putter i seg store doser medikamenter for å komme gjennom dagene.  Samme hvilken av de to løsningene man velger så er det ikke sunt. Slik må det selvsagt ikke være for noen. Hvis  det er absurde mengder med arbeid som må gjøres og man ikke har råd til å lønne folk slik at man selv må arbeide nesten tre årsverk,  98 timers arbeidsuke, uten at  bedriften går konkurs, ja da har man ikke et godt forretningskonsept når dagsomsetningen ligger på rundt 100.000.

Som den observante leser har forstått er også dette innlegget en sammenligning mellom det livet jeg lever og det livet den bloggeren som til enhver tid er på toppen av bloggtopplista. I dag er det desverre fremdeles Kokkejævel. Han ligger hele 33.726 sidevisninger foran neste mann på lista. Imponerende! Jeg ligger på en 19. plass 42.323 sidevisninger bak Kokkejævel. Altså, selv om jeg er utrolig fornøyd med å ha 2.759 sidevisninger, en ganske ubetydelig blogg sammenlignet med Kokkejævel.

Det er derfor jeg er så utrolig stolt over at selveste Kokkejævel leser bloggen min! Ja, for det kan da ikke finnes noen annen forklaring? Kokkejævel delte et bilde av alle pillene den stakkars mannen måtte ta i et blogginnlegg i går kveld. Og selvsagt fyltes kommentarfeltet hans umiddelbart opp med kommentarer hvor fansen viste medfølelse med denne tøffingen av en mann som arbeider umenneskelig lange arbeidsdager til tross for grusomme smerter. I mitt kommentarfelt dukket det opp kommentarer fra folk som ikke var fullt så medfølende med Kokken  og mente han ikke burde dele bilder av pillebruken. Promotere avhengighetsskapende medikamenter. Og det ennå jeg ikke hadde skrevet et eneste ord om en eneste pille. Hvis ikke Kokkejævel sensurerer vekk alle negative kommentarer kan det ikke finnes noen annen logisk grunn enn at han leser bloggen og kommentarfeltet mitt. Hvorfor skulle han ellers poste et innlegg med tittelen Er Jeg for åpen om pillebruken/ misbruket? Jeg føler meg beæret!

Dessuten, og dette skriver jeg ikke for framheve meg selv, innehar jeg kvalitet på en del områder som overgår de fleste andre. Det er rett og slett nesten umulig å erstatte meg i lengden.

Dette sitatet er og hentet fra Kokkejævel sitt innlegg. Jeg skulle ønske at jeg var like fantastisk som Kokkejævel. At jeg hadde kvaliteter på noen områder som overgår de fleste andre.  Men jeg er desverre realistisk nok til å innse at selv om jeg er ei fantastisk kjerring på så mange måter er det bare i en rolle jeg er uerstattelig. Det er som mor for ungene mine og familiens “mamriark”.

Jeg lærte på den harde måten. Jeg trodde og at jeg var uerstattelig på jobb, som tillitsvalgt og som politiker. Jeg var jo kjerringa som fikser alt! Jeg hadde lenge vært sliten, utrolig sliten, men det var bare å bite tenna sammen og gå på. Møter som tillitsvalgt på dagen, og jobbe som radiograf om kvelden. Eller radiograf om dagen og politiske møter om kvelden. Bytte vakter så jeg fikk med meg alt jeg skulle rekke. Gjerne bytte med noen ekstra helgevakter i frihelgene mine for å få kabalen til å gå rundt. Det var ofte det ble 16 timers dager. Ofte flere ganger i uka. Her var det ikke snakk om å lytte til kroppen selv om den bønnfalt meg om nettopp det.

Til slutt sa det stopp. Eller for å være ærlig,  sjefen sa stopp. Ba meg gå til legen og be om sykemelding. Fy faen så forbanna jeg ble!  Jeg skulle ringe advokat, jeg skulle….. Men jeg orket ikke. Jeg ringte legen, og gikk hjem og sov nesten fire døgn sammenhengende. Det var i januar 2018. Jeg var mer eller mindre sykemeldt frem til april i år. Nå er jeg på vei tilbake til det travle livet jeg levde, men noe har jeg lært. Jeg er ikke uerstattelig. Ikke for andre enn mine nærmeste.  Jeg har lyst til å være der sammen med dem, lenge. Da må jeg lytte mer til kroppen min og ta bedre være på meg selv.

Det Kokkejævel ble kritisert for i mitt kommentarfelt og som han svarer på i sitt innlegg er om hans åpenhet om pillebruken sin bidrar til å alminneliggjøre og kanskje til og med ufarliggjøre bruk av sterke medikamenter.  Jeg vet ikke. Kanskje.

Det er ikke tvil om at det er veldig mange i dette landet som er avhengig av kjemi for å klare seg helt fram til kvelden kommer, og kanskje til og med en ekstra dose like før øyelokkene glir igjen for å kunne sove nogen lunde normalt gjennom natten.

Det er heller ingen tvil om at det er mange som har blitt avhengige av slike medikamenter, forordnet av lege, som fint kunne fungert i hverdagen uten disse medikamentene hvis de ikke hadde blitt nettopp avhengige av de.  Narkotika er og blir narkotika, selv om legen har velsignet bruken med sin underskrift på resepten.  De aller fleste som havner i avhengighet av smertestilkende eller avslappende medikanenterhar tatt medikamenter som behandling for å bli friske og for å kunne leve normale liv.

Jeg mener ikke å legge stein til byrden for de  som har blitt avhengige av slike medikamenter. Selvsagt er det ikke pasienten, men legen som man  skal være kritisk til. Legen og hans eller hennes foreskrivning av avhengighetsskapende medikamenter. Det er legens jobb å håndtere alle typer pasienter, også dem som måtte oppleves som krevende.  Pasientskade er en alvorlig sak. Å påføre andre mennesker skade er alltid alvorlig. Enda mer alvorlig blir det når skaden oppstår som et resultat av en legeordinert behandling. Hvis Kokkejævels åpenhet om eget medikamentforbruk kan skape debatt om et slikt tema er åpenhet bra.

Jeg håper og tror at selv blodfansen til Kokkejævel ikke er så opphengt i kokken at de løper til fastlegen for å “få de samme pillene som Kokkejævel”. I såfall håper jeg fastlegen sier NEI!!!. Og hvis noen fra fanskaren skulle ta et slikt legebesøk ville det vel ikke være Kokkejævel sitt ansvar…

I likhet med Kokkejævel skal jeg ikke drodle meg over temaet. Bare påpeke før noen begynner å belære meg om hva smerter er at jeg lever med kroniske smerter i et ødelagt bein, og at jeg har et par, tre kroppsdeler til som sjelden er smertefrie. Jeg har valgt mot enkelte legers råd og ikke ta smertestillende før det blir alt for ille, og da er det ille!  Slik gir relativt små doser av Ibux og Paralgin meg fremdeles grei smertelindring.  Dette er mitt valg etter at jeg for en del år siden stadig måtte øke dosen for å få smertelindring ved et prolaps i korsryggen. Jeg fant ut hvor avhengig jeg var blitt av en stor daglig dose, og det skremte meg. Ikke minst når jeg søkte opp bivirkningene til medikamentene.

Etter et par setninger om hvor viktig et godt arbeidsmiljø er, hopper Kokkejævel lekende lett over fra å skrive om smertene og legemiddelforbruket sitt til å skrive om depresjonen sin. Er det ikke det ene så er det det andre.

Vel, da alt var som svartest for meg hadde jeg og en depresjon-diagnose. Jeg var aldri helt enig i den, men innser i ettertid at når jeg måtte kaste inn håndkleet og innse at jeg ikke klarte å leve det aktive, pulserende livet jeg elsket, ja så gjorde det meg deprimert. Når jeg i vinter sendte inn søknad om delvis uføretrygd følte jeg stor sorg, at jeg var mislykket og at det meste i grunn var trist. Ja, jeg har nok hatt en lett depresjon. Heldigvis snudde livet mitt og jeg gled ut av depresjonens knusende kraft. Jeg forstår hvis noen lar seg provosere når jeg sier at jeg tror at også depresjoner behandles best med tid, samtaler og et godt nettverk og ikke med kjemi.  For også slike medikamenter kan være svært vanedannende hvis de taes lenge etter akuttfasen i sykdomsforløpet. Og også disse medikamentene har sine bivirkninger.

Den gamle fastlegen foreslo gang på gang at jeg burde gå til psykolog. Kanskje hadde det vært lurt. Jeg er glad i å snakke om meg selv. Men jeg var ikke der. Psykologmaset hans gjorde meg fly forbanna. Her skulle det ikke henvises til noen psykolog! I ettertid ser jeg at det muligens var en dårlig beslutning.  Jeg tror alle innimellom kan trenge hjelp til å sortere tanker og følelser. Ikke minst kjerringa som tror hun fikser alt. Heldigvis har jeg mange gode samtalepartnere.

Å leve sammen med ei kjerring som har mistet det livet hun elsker å leve kan være tøft. Samtidig hadde Gamle Gubben Grå sine egne problemer å stri med. Vi er et par som har gjennomlevd noen kriser.  Vi er gode på det, og vi er gode til å gi hverandre lov til å ikke være perfekte.  Jeg tror vi som par har kommet styrket ut av denne perioden. Ikke minst fordi Gamle Gubben Grå har forstått at kjerringa som fikser alt ikke fikser alt uten han. Og fordi jeg har forstått at hvis jeg skal ha det bra, skikkelig bra med meg selv, så må jeg sette Gamle Gubben Grå og familien min høyere opp på prioritetslista.

Kjemien i piller er aldri bra på sikt. Også Diabetesmedisinene mine har sine bivirkninger. Jeg har kommet til at uten de pillene ville jeg ikke klart å leve det livet jeg elsker. Så jeg spiser mine piller men tar også andre nødvendige grep. Målet mitt er å bli her lenge sammen med de jeg bryr meg om.

Medikamenter gir god behandling for en god del lidelser, både psykiske og fysiske. Man skal ikke føle skam eller skyld for å være avhengig av medikamenter foreskrevet av lege.  Men det er lov å ta sin egen legemiddelbruk opp til vurdering i samråd med legen en gang i blant. For eksempel en gang i året. Lykke og glede kan aldri kjøpes i pilleform og det er helt greit og til og med sunt å føle på både psykisk og fysisk smerte. Ingen kan danse gjennom livet smertefri.

Dette innlegget tok utgangspunkt i Kokkejævel sitt innlegg, nettopp fordi han ligger på toppen av bloggtopplista. Det innlegget jeg tok utgangspunkt i var det siste han hadde publisert da jeg startet på dette innlegget klokka 6 45 i dag.

Har ikke sjekket verken eget eller andres kommentarfelt og blogger i dag, har vært på jobb. Jeg er ikke ute etter kokken, jeg har medfølelse med  han selv om jeg stiller meg kritisk til noen av hans uttalelser. Glad hvis dere ikke hugger hodet av meg i kommentarfeltet for det.

 

 

20 kommentarer
    1. Synes helt ærlig ikke noe om at han deler bilder av disse lassene med piller, deriblant morfinpreparater. NOEN kan faktisk bli “inspirert”. Selvsagt leser han bloggen din, Kvinneguiden, og følger sikkert med på ALT som skrives om ham, overalt.
      At han jobber ekstremt mye, vel ikke vet jeg. Tid til å røkte ARKs Facebookside under innlegget om boka si har han i allefall. Det var til forveksling likt hans eget kommentarfelt, med hjerter og skryt. Og han er der inne og takker og bukker;D Det har jeg aldri sett før.
      Men INGEN jobber mer enn bloggerne, det har vi sett før. Til og med Sophie Elise må ha en velfortjent ferie etter et par heftige fotoshoots i bikini i Spania.
      Nei, stå på du flinke flittige kvinne. Følger bloggen din med stor glede, hver dag. 🙂

      1. Ja, jeg ser jo hva slags preparater han deler bilder av. Men håper legestanden ikke skriver ut medikamenter til pasienter bare fordi de ønsker å spise de samme pillene som Kokken.
        Det er jo hyggelig at en så travel mann tar seg tid til å lese min lille blogg…..
        Takk for ros. Jeg setter pris på det…

    2. Jeg har den siste tiden bare scrollet gjennom innleggene dine om toppbloggeren. Dette innlegget ditt har jeg lest nøye igjennom. Du virker klok og gjennomtenkt. Jeg tok også noen av de nevnte tablettene for prolaps i ryggen. Det endte med hallusinasjoner og “zombieoppførsel”. Måtte slutte med det med en gang disse bivirkningene kom. Heldigvis er jeg i den situasjon at jeg kan slappe av når jeg føler for det. Paralgin tar jeg bare når det er ille. Merkelig nok har jeg klart å lære meg å leve med smertene. Men vi er jo ikke alle like, jeg har full forståelse for at noen trenger mer. Det er lettere å forstå når man har vært der… for å si det sånn.

      Jeg er glad i bloggen din jeg. Ønsker deg alt godt.

      Klem

      Lise

      1. Tusen takk.
        Smertestillende midler har helt klart sin misjon. Men de skal etter retningslinjene i Felleskatalogen ikke brukes “over tid”. Mange av de er lett å bli avhengige av, og mange av dem har – som du sier, skumle bivirkninger. Man skal og være litt forsiktig med de største coctailene av slike medisiner.

    3. Var i en grusom ulykke for 4 1/2 år siden…Brakk bekkenet på 3 steder. Det er det værste jeg har opplevd noen gang…sinnsyke smerter i 2 måneder. Tok aldri en tablett! Men det er meg…

      1. Bekkenfraktur er utrolig vondt har jeg forstått. (Sett en del pasienter opp gjennom årene) Du skal ikke røre mye på deg før du rører på bekkenet. Ikke kan det gipses heller….
        Jeg gikk på sterke smertestillende de første dagene etter at jeg ødela beinet. Men før jeg kom på rehabilitering måtte jeg slutte med de.

    4. Jeg liker heller ikke at han deler disse pillebildene stadig vekk. Forstår rett og slett ikke vitsen med det, og er redd det kan påvirke noen i negativ retning. Jeg forstår heller ikke den tilnærmede hallelujastemningen, a la «klart du må ta medisin»

      Jeg kjenner ei som ble helt pilleavhengig etter kreft og diverse, så jeg vet hvor galt det kan gå.

      Nei, du har nok mere bakkekontakt du, og jeg koser meg med bloggen din.

    5. Kjenner ei i utgangspunktet stødig firebarns-mor som kom helt på kjøret etter en whiplash-skade. Hun ble rett og slett pillenarkoman.
      Etter et par opphold på rehab gikk det seg heldigvis til. Skumle greier.

    6. Du er så god med d3n pennen din, fabelaktig skriverier i dag også, supert. Huff ja og jobb seg til den svære veggen slår deg er ikke godt, men da går det lang tid før man er klar igjen. Joda både piller og psykolog kan hjelpe, men å klare seg uten pillen og ett støttende godt nettverk er nok best etter min erfaring.
      For at man ikke skal jobbe seg ihjel med eget firma så er det nok det første å slippe kontrollen, og slippe de ansatte frem og la dem få ta endel av ansvaret og jobben. La de ansatte få være med på planlegging og oppbygging da får de etter eier forhold til sin arbeidsplass.
      Godt vi er forskjellig, jeg har aldri villet vise min neve med piller som taes hver morgen, det er ingen for smerte de taes om det er behov, om jeg ikke klare å gå. Da er det best å få i seg en
      Ha en fin fin natt og dag i morgen ❤

      1. Smertestillende, antidepresiva og sovemedisin har helt klart sin misjon. Men skal brukes i akuttfaser og med fornuft. Jeg tror mange tror piller kurrerer det meste, men slike medikamenter er vel mer lindrende enn behandlende.

    7. Kokkejævel har knekt koden. Når en influencer har skjønt (får håpe, ikke sikker) at siste innlegg er rett og slett hysterisk og patetisk direkte livsfarlig for sine blodfans, som ofte har det verre, skifter fort tema og et nytt koselig innlegg. En forsiktig kritisk kommentar om ufarliggjøring om den sinnsyke, unnskyld uttrykket, sinnsyke mengde veldig avhengihets drugs, resten av livet, ble så klart ikke kommentert. Tusen takk for din kloke penn. Sier som ei over her skrev, ditt viktige, opplysende innlegg her, burde absolutt stå i et helsemagasin. Uansett så har jeg tenkt å ikke anmelde, men anmode Forbrukertilsynet å stoppe denne forherligelsen av bedøvende og narkotiske stoffer på en blogg med førti tusen lett påvirkelige damer. Farligere en tidligere toppbloggere som fronta kinetisk kirurgi, Døde ikke av det. Det gjør du på sky med alle piller i dosetten til Kokkejævel, på sikt. Veldig bra at du som jobber i helsevesenet, setter fokus på dette. Dette er veldig seriøst ment. Har sett med egne øye der et veldig oppegående menneske gikk til grunne på grunn av pillecoctail ala Kokkejævelen. Synd men sant. Fortsett med ditt livsviktige opplysning . Takk på vegne av mange, igjen 🙂

    8. Kokkejævel er god, virkelig god, som influenser og har som du skriver knekt koden.
      Flott at du anmoder forbrukerombudet på å se på denne praksisen. for den skremmer meg. Det er ikke første gangen han deler slike bilder, og etter å ha fått kritikk etter det første innlegget mandag kveld, tar han like godt å poster to bilder i innlegget tirsdag morgen.
      Jeg er enig med deg i å pushe narkotika på kvinner i femtiåra som sliter litt med sine kjedelige liv (blodfansen til Kokken) kan være vell så kritikkverdig som å villede unge usikre jenter til å fikse på kroppen sin.

      1. Tror du på dette selv? Tror du at innlegget til kokken pusher noen kjedelige damer på femti år til å skaffe seg piller? Sånn på ordentlig? At noen blir påvirket til å spise smertestillende i store doser? Tror du undervurderer bloggleserne kraftig.
        Men det er mulig det er jeg som ikke skjønner at dette er vittig satire da. At det egentlig er et morsomt skråblikk mot innlegget til kokken, ja, kokken igjen.
        Hilsen Asbj…. nei, jeg mener Eline 😆

    9. Er slett ikke bra å fronte hva man må ta av piller i en blogg når man har mye smerter. Det er å gå for langt. Han har knekt koden, og blir nok på toppen en lang stund.
      Tar jo selv medisin, og men for meg nødvendig for høyt blodtrykk. Sjekker alltid hva er bivirkningen. Paralgin har jeg i hus men tar når det er nødvendig.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg