Det er sikkert ikke bare jeg som er litt lei den SAS-streiken. Kan de ikke  Den har snart vart i to uker nå. Kan de ikke bare bli enige? Forhandlinger handler om å gi og ta.  Man kan ikke sitte inne hos riksmeklingsmannen i Stockholm i dager og uker og være vrange.

Jeg er jo litt mer enn gjennomsnittet interessert i lønnsoppgjør og forhandlinger og følger med interesse slike saker.
Ikke overraskende holder jeg med pilotene i denne saken. Det er det gode grunner til.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

For det første så streiker flyverne for at de flygerne som mistet jobben under pandemien skal få jobbene sine tilbake, slik de var lovet.  At SAS skal ansette sine egne folk når de nå trenger flere piloter i stedet for å ansette nye piloter med lav ansiennitet.  SAS lager en hel haug underselskaper med kliss like fly som de hevder er noe helt annet enn SAS for å unngå å ansette de pilotene de har lovd å ta tilbake når pandemien er over og folk begynner å fly igjen.
Å streike for sine oppsagte kollegaer er en god grunn til å streike.
For pilotene, men og for resten av arbeidslivet.  Får SAS gjennomslag for en slik fremgangsmåte på å lure seg unna egne avtaler, ja da har alle andre konsern som sliter litt oppskriften på hvordan det skal gjøres.
Da kan det fort ramme grupper med langt mindre streikekraft enn piloter.

I helgen ble det også kjent at en av stridsspørsmålene var hvor lange tariffavtalene skulle gjelde. Altså hvor lenge det er mellom hvert hovedoppgjør.
Hovedoppgjør er når man kan forhandle om tekst i avtalene, ikke bare penger.
Når jeg drev med lønnsforhandlinger er typiske ting som har vært temaer på hovedoppgjør hvor lenge man skal få nattillegg. Hos oss fikk vi gjennomslag for at nattillegget skulle løpe til nattevaktens slutt. At man ikke plutselig skulle miste nattillegget fra klokka 6 til 8, de to siste timene på en slitsom nattevakt. De to timene er like tunge som mellom klokka 24 og 02.
Vi har fått inn betalt spisepause.
Vi har fått til helligdagstillegg etter klokka 12 på onsdag før skjærtorsdag.
Og så er det en mengde krav vi ennå ikke har fått gjennomslag for.

I Norge er det vanlig at vi har hovedoppgjør hvert annet år, med streikerett også på mellomoppgjørene, men da bare på rene penger.
SAS ledelsen ønsket tariffavtaler som skal gå over 10 år, og at pilotene bare skal ha streikerett hvert 10. år.

I et forsøk på å unngå streik foreslo pilotene at de kunne gå med på 6 års tariffavtale.  De har i dag allerede tre år, mot de fleste andre i samfunnet altså to år.
Forslaget fra pilotene ble blankt avvist av SAS:
Det ble streik.
Nå sier SAS at ok, 6 år er greit. Men pilotene har forandret mening. De som forhandler har fått sterke tilbakemeldinger fra medlemmene de forhandler for at 6 års tariffavtale er for lenge. Jeg forstår det.
Forhandlerne må lytte til medlemmene.

Jeg håper at tariffperioden for pilotene ikke blir på 6 år.  Argumentet fra SAS om “forutsigbarhet” kan i de tøffe økonomiske  tidene som venter innen mange bransjer gi grunn til å tro at mange andre arbeidsgivere vil forsøke det samme. Kan SAS kan vi.
Det tror jeg ikke vil gavne norsk arbeidsliv, norske arbeidstakere eller norsk næringsliv på sikt.

Pilotene streiker derfor for to edle saker. For sine oppsagte kollegaer og for streikeretten i samfunnet generelt. Det er all grunn til å heie på pilotene.