Så var det ikke noen nåde lenger. Jeg må nok en gang til pers. Her skal det blogges! Det ble visst godt mottatt sist skal jeg tro kjerringa. Hvis du gikk glipp av det innlegget kan du lese det her.  Kjerringa har lest kommentarene for meg, og det var koselig å få så gode kommentarer. Og ja, jeg er nok bedre i rettskrivning enn kjerringa. Dere skal se handlelistene hun skriver. Rene hieroglyffer! Ja ofte skjønner hun ikke hva hun ar skrevet selv.   Jeg likte og den kommentaren om “Hel ved.” Den varmet. 

Hva jeg liker minst og mest ved kjerringas blogging? Vel jeg begynner med det negative først så kan jeg prøve å blidgjøre henne med litt ros på slutten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det første jeg vil kommentere er all den tiden hun bruker på bloggen.

Og der var hun igang igjen! Er det ikke slik at skikkelige sekretærer skriver ned det man sier, retter kanskje på en litt uheldig formulering men ellers holder kjeft? Vel kan noen forklare kjerringa det? For her kommer spørsmålene og kommentarene haglende som fra ei mitraleøse! “Hva mener du jeg skulle bruke den tiden på i stedet? Mer husarbeid? Gjør jeg ikke nok her hjemme?  Jeg bruker mindre tid på bloggen enn du bruker på å ligge på sofaen å sove!….”

Kan noen fortelle den kjerringkjeften at hvis hun vil ha meg til å gjesteblogge bør hun straks begynne med å oppføre seg som en normal sekretær. Hvis ikke kan det hende jeg skaffer meg en ny sekretær, ei ung slank ei.  Jeg har hørt at det er nok av unge slanke sekretærer som liker en mann med litt grått ved tinningen.

Jeg tør ikke komme med noe mer negativt, da kommer ikke den kjerringkjeften til å stille før langt ut på morrasida og jeg har tenkt å sove i natt. Har vært i skogen og drevet med ved i hele dag, og det har jeg planer om i morgen og. Da trenger jeg noen timer på øret mellom øktene.

Noe positivt med denne blogginga… Den var ikke lett. Husarbeidet hoper seg jo opp mens kjerringa sitter og knotter. Det er ikke positivt…. Forresten hjelper det nok ikke om jeg prøver meg på noen rosende ord på slutten her. Nei skal jeg få nattero avslutter jeg blogginga nå. 

“Skal jeg hente et glass rødvin til deg kjære?” sier jeg ømt og går på kjøkkenet og fyller krystallglasset. Så kan hun overta blogginga mens jeg tusler en kveldstur med Kjøteren.