Kjerringa har bedt meg komme med noen betraktninger over vårtegn.  Hun påstår det er noen av dere som leser bloggen hennes som lurer på hva jeg ser på som vårtegn.
Det første jeg tenker på er ved.  Våren er for meg tida til å skaffe årets vinterved.  Og selvsagt skaffer jeg den på den måten et hvert ekte mannfolk skaffer ved på.  Jeg kapper trær opp i biter, kløyver gjerne, og stabler det pent opp.  Veden varmer mange ganger, er det ikke det de sier?  Jeg liker å drive med ved.  Sånn sett er våren en fin tid.

Kjerringa virker ikke helt fornøyd med at jeg legger ut om vedkløyving når jeg skal snakke om vårtegn, jeg ser hun rynker bryna der hun sitter og knotter.  Skal hu ha meg som “gjesteblogger” får hu ta sekretærjobben. Så jeg får vel nevne at jeg liker at det blir mer behagelige temperaturer og at sola skinner.  Jeg er ikke noe glad i vinteren, men uffer jeg for mye over det får jeg bare ei lekse om at “Vi bor i Norge!”  Men tro meg Kjerringa er ikke noe mer glad i vinter enn meg – selv om hu aldri vil innrømme at det hadde vært helt ok å bo et varmere sted om vinteren.  Hu sitterder inntulla i ullpledd fra auguat til juni.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Flere vårtegn? Holder det ikke nå? Vel, syklister. Syklister er et sikkert vårtegn. Syklister som dukker opp bak hver en sving, gjerne flere i bredden. Jeg er ikke så veldig glad i syklister, Hvis Kjerringa kjører bilen pleier jeg å late som om jeg har tenkt å åpne bildøra på passasjersiden og smelle til dem. Kjerringa blir like grinete hver gang sier at det der slutta å være morsomt i 1990.  Jeg skjønner ikke helt hva som er galt. Var noe morsomt i 1990, er det vel fremdeles morsomt i dag?

Nå får det holde med vårtegn. Jeg er en mann uten knekk i håndleddet. Jeg fabulerer ikke så mye over slike ting.