Gamle Gubben Grå og jeg

Graset er slått, en del av de knekte bjørketrærne er kuttet, kvistet og bært opp klare til å bli kappet opp og kløyvd til ved. Plattingen feid, gjesterommet  ryddet så det på ny fremstår mer som et gjesterom enn et kott. Boka er lest og oppvasken tatt. Det er i grunn bare igjen å rydde ut av hytta, tørke over gulvene og begi seg på hjemvei.

Vi skjenker cola med og uten sukker i hvert vårt pappkrus og setter oss ut. Ingen  av oss har det travelt med å dra. Det er godt å sitte her, bare bekken eller elva om du vil, nederst i lia som bryter stillheten.

Vi har alt bestemt at vi reiser opp igjen neste helg. Ikke fordi det er så mye som må gjøres, selv om det er nok av ting å ta tak i her oppe. Mest fordi det er et godt sted å være.

Jeg har og lagt merke til noe rart her denne helgen. Hjemme er det alltid jeg som er mest aktiv når det gjelder å få gjort noe. Enten det gjelder husarbeid eller ting ute. Jeg er den som står mest på mens Gamle Gubben Grå er den som stikker av eller tar seg en hvil så fort han får mulighet til det. Gjerne på sofaen med ei bok eller aller helst en liten hvil under pelspleddet.

Denne helgen har jeg lest nesten en hel bok. Jeg satt i flere timer og leste lørdagsavisene Gamle Gubben Grå kjøpte med fra bygda da han var nede å kjøpte gass. Ja en slik tur, som fort kunne tatt halve dagen var unnagjort på en snau time.  Mens jeg virkelig har latet meg denne helgen har Gamle Gubben Grå virkelig vært flink. Han har slått gras, felt trær, bært stokker, kostet plattingen, laget frokost, kjøpt gass, jaget sau….. stått på.  Det har vært så godt å se, og jeg har nesten, men bare nesten, fått dårlig samvittighet.

En fin helg går mot slutten, men vi drar det ut litt til.

 

8 kommentarer

Siste innlegg