Da vi bodde i huset i skogen var de høyt under taket, I stua var det åpent opp til mønet, og sånn et par meter over gulvet gikk det en hylle langs en pipemur, over åpningen inn til kjøkkenet, og over nedgangen mot  underetasjen, pluss at det var gardinbrett på fire store vindusflater rundt i stua. Det var altså hyller eller gardinbrett nesten sammenhengende rundt hele den nokså store stua.

Den første jula  vi bodde der (i 1998) fikk jeg ideen om at jeg ville samle så mange nisser at jeg kunne fylle alle de hyllemeterne og oppe på gardinbrettene med ulike nisser.
Venner og familie ble glade for det prosjektet. Plutselig visste de hva jeg skulle få i gaver, nesten til en hver anledning. Det er kanskje ikke så mange som når de fyller førti i august får en mengde nisser i julegave. Det fikk jeg.

Jeg rakk ikke å komme helt rundt med nissene innen vi flyttet i 2007, og tok selvsagt nissene med på flyttelasset. Så første jula her i Drømmehuset sto jeg med en 150-200 nisser, og tenkte hvor skal jeg plassere de? Her var det ingen bjelker. Ingen gardinbrett (Det har kommet et par gardinbrett siden den gang) Ingen brede vinduskarmer.  Og ja, nissene betyr mye for meg. Mange, ja faktisk de fleste, har jeg fått av venner og bekjente ved forskjellige anledninger.

Løsningen for de nissene som er relativt små og laget i keramikk, porselen og en kongle-nisse var å plassere de på peishylla og en slags “mur-trapp” vi har langs peisveggen.
Her i Drømmehuset har nissene på peisen liksom blitt svaret på nissene på bjelkene, selv om det selvsagt kryr av nisser andre steder i huset og. Og ja, det dukker fremdeles opp nye nisser nesten årlig. Litt usikker på om jeg fikk noen i fjor. Jeg har litt mange, og bortsett fra noen ytterst få dublikater som bor ute på trammen i jula, så er alle forskjellige.

Når man har så mange nisser og har hatt som regel og ikke pynte huset til jul før lille-julaften har det ofte blitt sene nattetimer før alle nissene er på plass. Noen ganger har det å plassere alle nissene nesten føltes som et ork, enda det i grunn er veldig trivelig. Det minner meg jo om hvem jeg har fått nissene av. Mange av nissene er og fra folk som ikke er en del av hverdagen min lengre. Folk som har flytta, tidligere kollegaer, noen er døde.

I år plasserte jeg nissene på peisen allerede andre helga i advent. Så tok jeg en pause før jeg pakket ut resten og plasserte de, Jeg skal minimere stresset på Lille-Julaften med å ha minst mulig ting igjen den dagen.
Jeg hadde en helt annen ro når jeg satte opp nissene. Danderte og flyttet rundt på dem. Ble stående med enkelte av dem i hånden noen ekstra sekunder og mintes de jeg hadde fått dem av.  Kos i stedet for stress.

Tror jeg skal følge den strategien også neste år.