Det er da ingen uføre som har råd til og gå til privat psykolog, det er vestkanten.
Ta deg sammen!,
Tror ikke den psykologen har hjulpet deg, det er sunt norsk bondevett.
Du må stå for det du har gjort å slutte å sutre!!
Denne kommentaren fikk Aud Marit på et innlegg hun delte 11, august. Hun var dum nok til å fortelle i kommentarfeltet at hun brukte 1.500 kroner i måneden på privat psykolog.
I går, 22, august skriver hun i et innlegg:
I går så var jeg til psykologen som noen mener bare er tull og gå til,
Kommentaren som noen la igjen i Aud Marit sitt kommentarfelt for godt over en uke siden er fremdeles i tankene hennes. Jeg håper hun som skrev kommentaren er fornøyd.
Aud Marit er ganske åpen på at hun lever på et rimelig stramt matbudsjett. Det gjør hun fordi hun prioriterer den hjelpen psykologen gir henne. Når budsjettet er så stramt som det Aud Marit sitt budsjett er, er det klart at hun prioriterer nøye hva hun bruker penger på. Når hun prioriterer psykolog fremfor mat burde det være rimelig klart for de fleste at dette er noe hun føler hjelper.
Det spørsmålet man burde stille seg her, men som jeg ikke ser at er løftet frem i debatten, er hvorfor Aud Marit er tvunget til å benytte seg av privat psykolog. Hvorfor hun ikke kan få den hjelpen hun tydeligvis trenger av det offentlige helsevesenet.
Ja, jeg er fullstendig klar over at ventelistene på time hos offentlig psykolog er på flere måneder, kanskje over et år. Og det er jo det som er selve problemet. Det er det folk burde være opprørt over i kommentarfeltet. At vi har et helsevesen hvor det å få hjelp av psykolog er forbeholdt de med penger, de som har råd til å betale selv. De fra “vestkanten” som hun som skrev den hjerterå kommentaren skriver.
For føler folk det riktig at hvis lege eller andre i hjelpeapparatet har funnet ut at du ville ha god nytte av psykolog, ja da må du vente i vinter og vår før du får time til behandling. Men hvis du har penger nok og føler at det hadde vært kjekt med en pstkologtime eller tre fordi “alle andre” går til psykolog, ja da kan du få time nærmest på dagen.Er det riktig bruk av psykologressursene i landet?
Det er enkel mattematikk at hvis alle psykologer hentet pasienter fra den samme køen så ville køa for offentlig psykolog gå ned. De som virkelig trenger psykologbehandling ville få raskere hjelp, og man kunne ikke ha kjøpt seg forbi køen samme hvor mange penger man har på konto.
Det er selvsagt ikke slik at det bare er de fra “vestkanten”, de med god råd, som trenger psykologbehandling. Det trenger mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag. Det er da ikke slik at de med penger de kan få hjelp av psykologekspertene samfunnet har kostet en lang utdanning på mens de med lavere inntekt må “ta seg sammen”.
Jeg kommer fra bondeslekt. Er oppvokst på gård. Jeg tror jeg fikk det man kaller “bondevett” inn med morsmelka. I min familie gikk vi ikke til lege hvis vi ikke var skikkelig sjuke, og medisinskapet besto av ei pakke med plaster og en boks Globoid. En bonde vet at alt fra gjerder til låvetak kan gi etter hvis belastningen blir for stor eller varer i for lang tid. Selvsagt gjelder det samme for mennesker. DET er sunt bondevett!
Du må stå for det du har gjort å slutte å sutre!! skriver dette mennesket som føler seg berettiget til å belære Aud Marit hva hun må og ikke må.
Når en med dårlig råd beskriver hvordan hverdagen er, hvilke utfordringer en møter på grunn av trang økonomi, da sutrer man. Hva med de som skriver om hvor mye de tjener, om alle de dyre reisene sine eller innkjøp av klær og sminke for flere tusen kroner? Skryter de? Hvorfor er det i såfall mer innafor å skryte enn å syte?
Nå opplever ikke jeg at Aud Marit verken sutrer eller syter. Hun beskriver livet og hverdagen sin slik alle vi andre på blogg også gjør. Aud Marit gir oss innsyn i hvordan det er å leve når man aldri har råd til noe, knapt råd til mat.
Det forundrer meg gang på gang hvordan det er så lett å kritisere å belære de som allerede ligger nede, de som ikke orker eller evner å ta igjen. Det er som om noen føler en egen glede av å tråkke folk som er på bunn enda lenger ned. Det triste, og det som opprører meg, er at de lykkes.
Antall tanker som kverner i hodet blir ikke mindre av slike kommentarer, heller tvert i mot. Den psykiske helse blir ikke bedre av dine bebreidelser, heller tvert i mot. En slik kommentar har ingen annen virkning enn å bryte en som ligger nede enda mer ned.
Du, kjære kommentar-skriver, må også stå for det du gjør. Ikke legge igjen kommentarer under et mer eller mindre anonymt nick, og tro at det på den måten er ok å tråkke på mennesker som allerede har det tøft nok.
Ja, jeg ble helt sjokkert når jeg leste denne kommenaren…Det er STYGT GJORT.
Hvilke mennesker sier slik til en blogger som forteller hvordan det er å leve med lite av alt.
Hvilke gleder får man av slikt? Det må være et veldig lite menneske som lirer av seg dette.
Jeg reagerte på kommentaren da jeg leste den, og tenkte hvorfor skriver du dette? Hva ønsker du å oppnå?
Når jeg så at Aud Marit nevnte det at noen mener hun ikke skal gå til psykolog innlegget hun skrev i går forsto jeg hvor mye den kommentaren antakelig har surret rundt i hodet hennes.
Samtidig blir det feil for meg at ei som jeg tror trenger de psykologtimene ikke skal få de uten å sulte og uten dårlig samvittighet, mens jeg vet om mennesker som oppsøker psykolog regelmessig mest fordi det er “in”.
Et flott innlegg – det er utrolig hva noen kan finne på å kommentere! Tråkke på dem som allerede er langt nede – det er lavmål, det! Som du skriver – det er virkelig noe i systemet som ikke fungerer nå det gjelder blant annet psykisk helse og hjelpetjenester! Kriteriene for å få hjelp er MANGE – og ventetida for å få hjelp etter det er innvilga er ufattelig lang.
Ja, og psyken blir ikke bedre mens man venter…
Synd det skal være så altfor lange ventelister til offentlig psykolog. Men flott at Aud Marit prioriterer den psykiske helsen din og at hun deler dette. Den psykiske helsen er jo like viktig som den fysiske helsen.
Psykisk og fysisk helse henger tett sammen,