Da er kakeslag nummer tre i boks. Krumkaker. Det hører julen til. Jeg lager krumkaker i fasongen til strull. Synes det går lettere, og så er det i grunn det jeg er vant med fra jeg var barn. Selv om Mamma vel like ofte bakte strull i stedet for krumkaker.

Er i grunn fornøyd med stekingen i dag. De kunne sikkert vært tynnere. Men det var få som ble for brent. Faktisk kom det nesten ingen på brettet for mislykka. Det har hendt at det har vært den største haugen.
Men i dag gikk det glatt. Ingen banning. Og ingen som havnet på gulvet til glede for kjøkkenhjelperne, (hundene).  I år ble boksen nesten helt full av fine krumkaker klare for kakebordet i jula. Og ja til de som lurer. Vi spiser de. Det er liksom derfor man baker kaker. For at de skal spises. Har forstått at noen må ha det inn med teskje.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Husker godt første gang jeg skulle steke krumkaker helt på egenhånd. Jeg hadde fått overtatt Mammas gamle krumkakejern. Du vet et slikt man brukte på kokeplata. La i røre. Stekte litt på den ene sida. Vendte jernet rundt og stekte på den andre siden. Ikke noe teflon-jern, så det måtte pensles med smør mellom slaga.

Det var smør, røre og smuler over hele komfyren. Krumkakene ble enten til smuler, brent eller umulige å rulle. Jeg tror jeg fikk til to krumkaker som så noenlunde ut etter noe som føltes som mange timers arbeid. Resten ble fuglemat.
Slapp av, dette var en gang i forrige århundre. Fuglene var ikke så opplyste da, de satte pris på brente krumkakerester.

Jeg prøvde ikke å bake krumkaker igjen før Gamle Gubben Grå hadde investert i et elektrisk krumkakejern.  Jeg er glad i å gjøre ting på gamle-måten jeg, men ikke krumkaker.

I år ble jeg fornøyd med krumkakene – og jeg har laget de helt på egen hånd. Gamle Gubben Grå bare sjekket at jeg ikke svidde smøret jeg skulle smelte til røra før han gikk ut og måkte snø.