To miljøvandalister Fridtjof Klareng Dale (34) og Esther Hjerrlid (23) fikk virkelighetens verden rett i trynet i disse dager. Plutselig oppdaget de at I voksenlivet får handlinger man velger å utføre konsekvenser. På tide å innse slike opplagte ting når man som Fridtjof er halvveis til pensjonsalderen.
Fridtjof og Esther syntes det var gøy å gå bananas med oransje maling på fasaden til Klima- og Miljødepartementet 2 november i fjor! De hadde en fiks ide om at ved å vandalisere fasaden på departementet så skulle Norge slutte med oljeutvinning. Forstå tankegangen bak den ideen den som kan. Nå har de fått regningen på moroa. 2.4 millioner. Det var visst ikke like moro.
Fridtjof klager over at han risikerer å bli gjeldsslave i mange år fremmover. Det kan jeg forstå. Å låne en drøy milion til vasking av fasade må jo være et forbrukslån uten sikkerhet og med dertil hørende høy rente. Jeg klarer ikke å synes synd på han. For streifet ikke den tanken han da han sto der smilende med pulverapparatet og sprayet porøs granitt oransje? Det er ikke snakk om en ubetenksom 10 åring, men en voksen mann på godt over 30 år.
Esther, litt yngre men fremdeles er voksent menneske, har kanskje ikke helt forstått alvoret. Hun presiserer at dette vil jo bli et livsprosjekt hvis de ikke får donasjoner. Altså sitter hin der og tror at bare de sutrer nok i media så kommer mennesker til å donere 2,4 millioner kroner til dem slik at de slipper å ta straffen for grovt skadeverk de selv har valgt å utføre. Bli voksen, sier jeg.
Misforstå meg rett. Jeg har ikke noe I mot aktivisme. Jeg er rød og radikal og deltar gjerne i en demonstrasjon. Men demonstrasjonsformen må liksom stå i forhold til hva man ønsker å oppnå. Lenke seg fast til rn oljerigg for å stoppe oljeboring. Banner og slagord som forklarer hva du et i mot. Fakkeltog, stenge for utkjøring av bensin og diesel…. Noe som gjør at de son ser demonstrasjonen forstår hvorfor, og man får sympati og golf med seg. Det oppnår man ikke med å spraye oransje maling enten det er på departement eller kunstverk.
Jeg håpet disse to har fått en lærepenge, selv om jeg tviler. Jeg håper de tenker seg godt om neste gang de får lyst til å leke med maling. Jeg ønsker de og velkommen til de voksnes verden der man må ta ansvar for sine egne handlinger og ikke kan forvente at fellesskapet eller snille givere skal ta regninga for de.
