Jeg tror at alle smitteverntiltakene er gjort i beste mening. Men gjør vi det riktige? Tar vi de riktige grepene? Sprengt sykehuskapasitet i Italia og Spania i Mars var skremmende, og jeg var redd for at vi skulle få slike tilstander i Norge også. Vi unngikk det i mars. Regjeringen tok de riktige grepene. Nedstengingen i mars var nok nødvendig, ikke minst så helsevesenet fikk tid til å områ seg.
Hver eneste nyhetssending får vi greie på hvor mange nye smittede som har blitt oppdaget det siste døgnet. Jeg synes tallet er litt irrelevant. For hvor mange nye smittede som oppdages er jo avhengig av hvor mange som testes. Det tallet som er viktig er å ha fokus på hvor mange som er alvorlig syke, hvor mange som er innlagt på sykehus og hvor mange som er døde sist døgn. Det er de tallene som sier noe om hvor stort trykket er på helsevesenet.
Andre tall som kunne vært relevante å ha fokus på er hvor mange som er permitterte og hvor mange som er arbeidsledige på grunn av smitteverntiltakene regjeringen har innført. Hvor mange studenter har sluttet å studere fordi de mistet jobben de hadde ved siden av studiene, og derfor ikke har råd til å fortsette studentlivet?
Hvor mange av våre eldre har dødd uten å få tatt farvell med sine kjære? Hvor mange har fått en tyngre sorgprosess fordi de ikke fikk tatt farvel? Hvor mange demente har blitt mer urolige, mer utagerende, mer medisinert fordi de pårørende plutselig bare har blitt borte?
Hvor mange flere mennesker har utviklet depresjon på grunn av ensomhet? Hvor mange fler har begynt med lykkepiller, antidepressiva? Hvor mange har tatt livet sitt på grunn av ensomhet, isolasjon? Telles de med når vi når alt er over skal telle opp hvor mange liv pandemien tok?
De stigende smittetallene i høst var som forventet. Vi hørte helt fra mars, april at det kom til å komme en ny smittetopp. Først sa de i mai, så i juli, så i september. Den kom i oktober. Nesten som forutsatt.
Man skal ikke gi ungdommen skylda, selv om de forsøkte å ha litt normal ungdomstid i sommer. Man bør heller kaste blikket på regjeringen. Regjeringen som tillot import av arbeidskraft med mer eller mindre frivillig karantene. Regjeringen som åpnet for at folk kunne ta helt nødvendige turer til utlandet, selv til røde land. Og lot folk selv avgjøre om turen til Spania, Italia, Hellas eller Tyrkia var helt påkrevd. Det er mange nordmenn som bare må til Syden minst en gang i året.
Og smittetoppen kom som forventet. Regjeringens åpning av grensene førte kanskje til at økningen ble så stor. Da hjelper det lite at de i etterkant ødela julebordsesongen og dermed levebrødet for svært mange innen hotell- og restaurantbransjen. Det er ikke de små pubene, de lokale restaurantene og de familiedrevede hotellene kameratene fra NHO snakker varmt for når de gjester korridorene og møterommene i regjeringskvartalet. Eller disse møtene foregår vel på teams fra hjemmekontorene i disse tider.
Det er ikke alle som kan ha hjemmekontor. Det blir liksom ikke noe sving over å ha hjemmekontor hvis man er bartender, servitør eller kokk. Ikke stuepike, renovasjonsarbeider, butikkansatt, sykepleier, bussjåfør, renholder eller radiograf heller.
Hjemmekontoristene har sluttet med applausen og. Lenge siden jeg har sett noen stå ute på balkongen å klappe. Kanskje ble det for pinlig. De som selv mente de hadde de viktigste jobbene ble sendt hjem. De kunne tusle rundt i heimen i kosedress og kanintøfler og ingen savnet de. I mens holdt de lavtlønte hjulene og samfunnet i gang. Og når det utsatte lønnsoppgjøret kom omtrent likt med smittetopp nummer to virket det som om de ikke var fornøyde med kun applaus mens hjemmekontoristene ble belønnet med store skatteletter.
Nå kommer smittetopp nummer tre. Heller ikke den kommer som en overraskelse. Også denne smittetoppen har vi hørt om lenge at skal komme. Den skyldes ikke at noen tok seg en fest på nyttårsaften eller hadde besøk av en litt for stor stor-familie på julaften. Ikke kommer den av at gjestearbeidere fra Balkan var hjemme på juleferie, og må ha en uke i karantene før de igjen kan inta landets byggeplasser.
Jeg tror denne tredje smitretoppen i likhet med de to forrige hadde vært uunngåelig. Ja, den blir mindre hvis vi ikke omgås hverandre, sitter på våre hjemmekontor og tar vinkvelden via facetime. Og ja jeg mener vi skal brette opp ærmene og fortsette dugnaden, følge de smitteverntiltakene regjeringen innfører. Men lov meg at du tar den telefonen til hun litt ensomme i bekhentskapskretsen og ber henne nez på en liten gåtur, eller en kopp kaffe. Og ja, selv om vi skal følge snitteverntiltakene er det lov å vurdere om de er de rette.
Jeg og min familie følger naturligvis rådene, men nå røyner det skikkelig på. En sønn som alltid har vært plaget av depresjoner sitter alene med hjemmekontor igjen. Mine to barnebarn som bor mange mil unna har jeg ikke sett siden juli i fjor. Aner ikke om smitteverntiltakene er riktige, men håper det. For dette koster :/
Dette koster. Dette koster så mye for enkelte. Vi har og nor i familien som vi var redd for at utviklet depresjon av å være for mye alene før pandemien. Vi er ikke mindre engstelige nå. Og nå har vedkommende utviklet en frykt for andre mennesker, så vi sliter med å få han med på sosiale aktiviteter selv med oss.
Viktig innlegg! Det måtte ta grep helt klart. For sånn vi levde livet før pandemien kan vi ikke gjøre! Jeg er enig med en del ting og tenker at andre ting kunne vært gjort annerledes. Det har gått litt for mye utover ensomme og sårbare mennesker!
Ingen hadde beredskapsplaner for en pandemi. Og det kan umulig ha vært lett å vite hva man skulle gjøre, hva som var riktig. Jeg har heller ikke fasitsvar, men noen betaler litt mye. De eldre, de ensomme, de unge og de arbeidsledige. Noen mennesker befinner seg i tre av disse gruppene. Ensomme, arbeidsledige, både unge og gamle. Det er tøffe tider for mange, og jeg har flere i min omgangskrets dom jeg er engstelige for.
Ja. Følg med følg med! Mennesker trenger hverandre!
Mennesker trenger hverandre
Du skriver mange kloke ord. Det er mange som kjenner på ensomheten, og jeg håper vi har blitt flinkere å ta vare på enkelt personer.
Men jeg synes fortsatt at mennesker på sykehjem og alvorlig syke på sykehus ikke burde blitt isolert på den måten de har blitt. Både for dem selv og pårørende. Det finnes gode smittevern løsninger som kan brukes.
Vi får håpe på en bedre vår og ta vare på familie, venner og og kollegaer på veien 🌞.
Du skriver og kloke ord. Og ja, vi må ta vare på hverandre, og ikke minst la alvorlig syke og gamle få ha besøk. Som du sier, det går an å få til det og samtidig ivareta smittevernet