På lørdag var jeg på bloggtreff på Gulskogen gård I Drammen. Stedet imponerte meg. Ikke minst at man har klart å bevare 30 mål park i et område av byen som er preget av industri og handel. Jeg synes det er overraskende, gledelig overraskende, at ingen utbygger har fått kloa I eiendommen og bedrevet “byutvikling”.

Som den historieinterreserte person jeg er måtte jeg selvsagt lese meg opp på stedets historie.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Gulskogen gård på Gulskogen i Drammen er et av de best bevarte eksemplene på det sene 1700- og tidlige 1800-tallets norske lystgårdsanlegg.

Lystgårder var bondegårder i byenes omland som ble tatt i bruk til sommeropphold for byenes velstående borgerskap. Lystgårdenes storhetstid var på 1700- og 1800-tallet, da mange gårder fikk herskapelig bebyggelse og store hageanlegg laget etter forbilder fra europeiske lystslott.

Anlegget på Gulskogen består av en hage, driftsbygninger og et våningshus. Våningshuset er en patrisierbolig med malerier av P.N. Arbo og interiører slik de i hovedsak ble utformet tidlig på 1800-tallet. Huset var ikke åpent for publikum da vi var der, men det er det i sommersesongen.

Gulskogen var opprinnelig en bondegård ved navn Søndre Skogen. Om den har fått navnet Gulskogen fordi en tidligere eier har hett Gul til fornavn eller fordi bygningene på gården er gule strides de lærde om. Jeg skal ikke blande meg i den striden, bare slå fast at I dag har hele bydelen navnet Gulskogen.

Hannibal Sehested kjøpte eiendommen ca. 1650 av Hans Lange, som var lensherre i Eiker. Hanniball Sehested var en mektig person. Han var svigersønn til Christian IV av Danmark-Norge. Og stattholder i Norge. Han eide ikke bare Gulskogen gård, men hele 319 gårder rundt om kring på der sentrale Østlandet.

Helt hvor lenge han satt med eiendommen vet jeg ikke. Han mistet mye eiendom da han i 1651 ble beskyldt for økonomisk mislighold,. Han gjenvant tilliten hos sin svoger, Kong Fredrik III, og var tilbake i makteliten få år senere. Hvilke eiendommer han da eide vet jeg heller ikke.

Hannibal Sehested er en interessant person, men dette skulle handle om gården. Det var verken han som bygde det staselige huset eller anla den flotte hagen. Hovedbygningen ble sannsynligvis oppført i 1806 etter tegninger av Christian Staalberg, antakelig på grunnmuren til den tidligere bygningen.

Christian Staalberg var en danskfødt norsk arkitekt. Han var en av få utdannede arkitekter som virket i Norge rundt 1800. Han er særlig husket for Fegthgården på Tangen (bygget for trelasthandler Jacob Fegth) og for lystgården på Gulskogen gård, bygget for trelasthandler Peter Nicolai Arbo.

Peter Nicolai Arbo (født 16. november 1768 i Strømsø ved Drammen, død 16. september 1827 på Aldershvile gods i Bagsværd i Danmark) var en norsk-dansk trelasthandler og godseier. Han eide godsene Lundbygård og Aldershvile i Danmark, og fikk også bygget lystgården Gulskogen gård i Drammen. Han hadde også to boliger i København (Holmens Kanal 259 (nå 12) og Villa Sans Souci på Frederiksberg).

Det finnes to Peter Nicolai Arbø som er født i Drammen. Dette var han som fikk bygget lystgårdsanlegget på Gulskogen. Han andre er født i 1831. Han er kunstmaler, og har malt noen av maleriene man finner i hovedhuset. De var i slekt, men kunstmaleren var ikke direkte etterkommer etter han som fikk bygget lystgårdsanlegget.

Peter Nicolai Arbo (den eldste av de) var gift med Anne Cathrine Collett (1768–1846). Hun var datter av Peter Collett  til Buskerud og Maren Kirstine Holmboe.

Anne Cathrine og Peter Nicolai tilhørte jetsettet i Drammen. De kjøpte gården på auksjon i 1793 for 2990 riksdaler etter at den tidligere eieren storbonden Hans Hansen Gulskogen hadde kommet i fengsel. Han ble dømt for drap og blodskam (incest).

Arbo anla også en stor park på ca. 30 mål, og en kan regne med at anlegget var fullført i år 1800. Hagen ble anlagt slik den franske barokkhagetradisjonen foreskrev med lindealleer, lysthus og løvsaler, akser, labyrint, kanaler og hvitmalte broer. Parkanlegget regnes som noe av det best bevarte av gamle hager i Norge.

Peter Nicolai Arbo og frue flyttet til Danmark rundt 1809. De hadde jo nok av eiendommer der og. Gulskogen ble forpaktet bort og ble lite brukt som lystgård.

I 1828 ble gården fast bolig. Byggherrens slektning, overlærer ved latinskolen i Drammen, Christian Fredrik Arbo og hustru Marie Christiane Rosen, flyttet inn. Christian Fredrik Arbo er faren til  den Peter Nicolai Arbo som var kunstmaler. Han er født i 1831, og vokste altså opp på gården.

Gården forble i slekta. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren Ingeborg Arbo (1872-1958).

1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble «restaurert» av arkitekt Christian Fredrik Arbo, som tegnet stakittgjerde foran tunet. Og ja, arkitekten er etterkommer av de Arbo som anla lystgårdsanlegget rundt år 1800.

Gården er et sjelden komplett anlegg. Huset er møblert som i Arbofamiliens tid, og uthusanlegget står intakt. Parken er også bevart. Her er nøttelund, dammer, og prydparterrer. Lindealleen er 265 m. Parken kan også by på Norges eneste bevarte labyrint av lindetrær.

Jeg så mye da jeg var her på bloggtreff. Men det er mange detaljer jeg gjerne vil studere nærmere, og også se huset innvendig. Det blir nok en ny tur til Gulskogen I løpet av sommeren. Dette er et eldorado for de som er interessert i historie, planter eller fotografering.