Hva hvis jeg ikke er slem og ondskapsfull, men bare ei utrolig kul kjerring?

Reklame | Eget firma...

Når Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen skriver at han  fascineres av enkeltes behov for å grave etter bakenforliggende motiver på nesten alt han ytrer seg om, er jeg så innbilsk at jeg antar at han sikter til blant annet meg.  Jeg gleder meg selvsagt over at en toppblogger av Kokkejævels kaliber finner meg som er helt nede på 28. plass for fascinerende, men jeg må dessverre skuffe han.  Jeg føler overhode ikke noe behov for å grave etter bakenforliggende motiver på alt han ytrer seg om.  Derimot finner jeg stor glede av å på en humoristisk måte som kalles satire kommentere den bloggen som til enhver tid ligger øverst på bloggtopplista.

Man behøver ikke grave særlig dypt, og Kokkejævels innlegg er sjelden dype, for eksempelvis å finne bevis på at han er litt pompøs, litt stor på seg selv. Uttalelsen  jeg startet opp bloggen for et lite år siden og fikk umiddelbart veldig mange flere lesere enn de aller fleste andre er for meg bevis godt nok – selv om det inneholder et snev av sannhet.

Det har blitt sagt mye rart om meg opp gjennom årene.  Så det å bli indirekte beskyldt for å være besatt, biter liksom ikke så hardt på denne kjerringa. Jeg må innrømme at jeg synes det var litt mer svung i Sian (Stopp islamiseingen av Norge) som beskyldte meg for å være en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme. Det kan du lese om i Roasten i går – eller valgkampstand om du vil…

Jeg er i grunn ei ganske snill kjerring. Mitt humoristiske bloggprosjekt går ut på å harselere med hele bloggfenomenet. Det at enkelte tjente seg rike på å promotere rumpeoppdateringer og de nyeste kleskjøpene fra Nelly fascinerte meg.  Så, jeg begynte å kommentere det siste blogginnlegget til den bloggeren som lå øverst på bloggtopplista sånn sett fra synsvinkelen til ei smellfeit kjerring som hadde fylt femti. Den humoristiske vinklingen gikk på at hvis jeg bare skrev om de samme tingene som toppbloggerne ville jeg havne øverst på bloggtoppen og bli ustyrtelig rik. Det starte som en greie da jeg var mest sliten og utkjørt.  En fast oppgave jeg skulle gjennomføre hver dag. Humoristisk hjernetrim når jeg trengte det som mest.

Det funka greit helt til det ikke var Isabell Raad eller Sophie Elise som tronet på førsteplassen lenger.

Da de ble danka ut av en fyr som levde et helt vanlig liv ble jeg glad. Jeg hadde lenge tenkt at hvis bloggformatet virkelig skulle bli en viktig plattform for å publisere så måtte vi vekk fra det stadiet der det kun var mote, skjønnhet og plastikkirurg som var tema på topp. . Vi må få frem et bredere spekter bloggere, så når det kom en voksen mann som blogget om blant annet det å miste et barn, ja så heiet jeg på han.  Og i motsetning til de som har kritisert Kokkejævel for å “selge sønnens død igjen og igjen”, så har jeg forstått at det er en form for sorgbearbeidelse. At han skriver det mest for sin egen  del. Det er faktisk et sunnhetstrekk at også menn setter ord på sorgen de føler. Hadde de som kritiserer vært like kritiske hvis det var en mor som delte følelsene rundt tapet av et barn?

Vel, jeg tok fremdeles utgangspunkt i det siste innlegget til den bloggeren som lå øverst på bloggtoppen og kommenterte det sett fra min synsvinkel. Noen ganger ble det hysterisk morsomt. Noen ganger delte jeg såre minner.  Enkelte ganger går det å kommentere toppbloggerinnleggene lettere enn andre. Enkelte ganger er det liksom umulig å komme med en morsom eller givende kommentar  Som for eksempel når innlegget handler om at det er 20% på Nelly. (Sukk, desidert de kjedeligste innleggene å skrive.)

Kokkejævel har dominert bloggtoppen det siste året. Jeg har ikke helt tellinga, men han har nok vært øverst godt over halvparten av dagene. Antakelig opp mot 75%. Det er godt gjort. På en eller annen måte har han klart å knekke koden.  Funnet ut hvordan man manøvrerer for å holde seg på topp. Det høres ut som om jeg mener han utøver et kynisk spill, men det jeg mener er snarere at han er dyktig som behersker plattformen.

Det som forundrer meg er ikke at han har en så stor fanskare, for han skriver godt. Det som forundrer meg er den nesegruse beundringen han blir gjenstand for i kommentarfeltet sitt. Kvinner på min alder som nærmest lovpriser han og nesten lager hakkemat av alle som våger å komme med en kritisk røst. Jeg vet, for jeg har vært den kritiske røsten.

Jeg skriver ikke for lesertall, for popularitet eller for å bli likt av flest mulig.  Hvis målet mitt var å være mest mulig mainstream, og please massene hadde jeg valgt et annet parti en Rødt og et annet kall enn å være tillitsvalgt. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker å nå frem med mitt budskap.  :
En av mine beste og kanskje verste evner er at jeg behersker satire, ironi og sarkasme relativt bra   Kommentarene mine bare kommer. Jeg har alltid hatt denne evnen. Den kjennetegner meg både i min gjerning som politiker og tillitsvalgt og får for tiden fritt spillerom på bloggen.  Men det er klart denne evnen enkelte ganger har gitt meg om ikke problemer så utfordringer. Det er sjelden folk ikke forstår budskapet mitt  Jeg er kjent for klar tale, noen ganger litt for klar.

Kokkejævel kommer med bok i disse dager.  Det er han utrolig stolt av, og det forstår jeg godt.  Til nå har jeg skrevet fire reklameinnlegg for boka hans.  Er ikke det bevis på hvor snill jeg er?
Selvfølgelig ønsker han å selge flest mulig bøker, hvem ville ikke det? Hva er vitsen med å skrive en bok hvis ingen skulle lese den?  Jeg ser ikke noe kritikkverdig av å være stolt av å ha skrevet bok eller å ønske å selge bra.

Siden jeg er rød og radikal er jeg selvsagt ikke så kapitalistisk og opptatt av penger som det Kokkejævel er.   Jeg ville aldri flasha verken lønn eller omsetning på blogg eller facebook. Jeg ville heller aldri seriøst ha tigget penger til meg selv slik Kokkejævel har gjort.  Derimot har jeg ingen problemer med å gi en håndsrekning til folk som trenger det.  Men jeg har  ikke noe behov for å skryte på blogg hvis jeg har vipsa noen kroner til en som trenger det eller på annen måte gitt noen en hjelpende hånd.

Det jeg har kritisert Kokkejævel for er ikke for å ha tigget penger når han var helt på bunn, heller ikke for at han sier at han ville gjort det samme igjen hvis situasjonen var den samme.  Det jeg har kritisert han for er at han ikke ønsket å gjøre det samme for en annen blogger som trengte litt økonomisk hjelp.  Kokkejævel kan godt mene at det er noe galt med meg når jeg kommer med slik kritikk.  Det kan jeg leve godt med.

Å ta kritikk på en god måte betyr ikke alltid å legge seg flat.  Man trenger ikke å være enig i kritikken heller.  Man kan til og med forsvare seg og likevel ta kritikk på en god måte.  Men å møte kritiske røster med sure, korte kommentarer slik jeg og flere med meg gang på gang er blitt svart i kommentarfeltet til Kokkejævel eller i mitt kommentarfelt  er ikke å ta kritikk på en god måte.
Jeg er relativt vant til å måtte debattere mine standpunkt og synspunkter, og blir satt ut når jeg ikke blir møtt med saklige motargumenter men korte avvisninger eller direkte ufine spydigheter.  En slik debattform synes jeg ikke er voksne mennesker verdig.
Ikke noe stort problem.  Jeg holder meg bare unna Kokkejævels kommentarfelt., og han har lovet å holde seg unna mitt.

En unnskyldning skal være ektefølt og ærlig for å ha noen verdi.  Ber man om unnskyldning skal man vise en viss form for anger for de feil, overtramp man har begått.  Da ungene var små satt to barn i en sandkasse og lekte, så skjedde det noe som fikk en av ungene til å slå lekespaden i hodet på kammeraten gjentatte ganger.  For hvert slag sa han som slo “unnskyld” før det to sekunder senere ble etterfulgt av et nytt slag og et nytt “unnskyld” . Vi måtte ha en samtale om at et “unnskyld” ikke rettferdiggjør handling.  Man kan ikke oppføre seg som en drittsekk, be om unnskyldning og så tro at alt er greit. “Jeg ba jo om unnskyldning.”

Jeg skriver ofte altfor lange blogger.  Jeg liker å forklare og argumentere. Få leseren til å forstå mine standpunkt.  Når Kokkejævel mener å observere at Hvis en blogger med få lesere skryter av noe eller noen, så er det hjertegodt og vakkert, men hvis han gjør det, så er det rått, kalkulert og skittent. så tror jeg jeg forstår hva han sikter til og skal prøve å forklare det for han selv om jeg vet han hater lange blogger og sikkert lange forklaringer. Hvis jeg reklamerer for boka di eller fremsnakker en annen blogger blir det oppfattet som hjertegodt og vakkert.  Jeg  lager reklameinnlegg etter reklameinnlegg for å promotere boka di eller snakker pent om en blogger jeg har truffet eller liker bloggen til fordi jeg ønsker den andre personen noe godt, eller mener bloggen er vell verdt å gjøre andre oppmerksom på. Ikke fordi jeg forventer noe tilbake eller for å fremheve meg selv.  Om en gjerning er hjertegod eller kalkulert er jo om det er hjernen eller hjertet som fremmer handlingen.

For noen dager siden hintet jeg om at psykolog-venninna mi og jeg hadde satt en “diagnose” på Kokkejævel.  For ikke å bli lynsja av fansen til Kokken ville jeg ikke si hvilken diagnose jeg hadde i tankene.  Men siden det har blitt spekulert på; Nei, det var ikke psykopat jeg tenkte på.

Jeg har heller ikke sagt at kokken utøver noen som helst “makt” over sine lesere, eller at de er mindre smarte. Husk at hvis ikke han lå på topp så ofte måtte jeg skrive enda flere innlegg om reiser til Dubai og salg på Nelly.. Men jeg håper det ikke blir tatt vondt opp at jeg savner en aldri så liten rumpeopperasjon.  Skulderoperasjoner er liksom ikke like sexy.

Det begynner å bli langt på natt.
Det har vært en lang dag, og det er snart et døgn siden jeg begynte på dette innlegget.  Mulig gir ikke innlegget noen mening i det hele tatt.  Blir fort litt springende når det skrives etappevis over tid.  (Jada, jeg har lest gjennom noen ganger. – men jeg er trøtt og det samme er hjernen min)
Men det jeg prøver å få frem med dette innlegget er at jeg ikke er et ondsinnet nettroll, en gammel heks muligens.  Men absolutt ikke noe ondsinnet nettroll.

GOD NATT

 

 

 

 

18 kommentarer
    1. God morgen………….
      Savnet deg på bloggen i går, tenkte du ikke orket å kommentere kokken enda en gang jeg…
      Men du skriver veldig bra som alltid…litt langt, men det går..Men hadde det vært 3 slike lange innlegg pr. dag da hadde jeg nok hoppet over 2 av dem….

    2. Jeg leste ett og annet innlegg fra en blogger først på, men det var ikke noe for meg. Derimot er jeg med ujevne mellomrom inne hos deg, og synes du skriver bra. Og dette innlegget var veldig bra 👍😀

    3. God morgen. Godt å lese Kjerringtanker og langt innlegg til kaffen. Da er morgenen god. Ondsinnet nettroll er du ikke, klar og direkte tale.
      Skal til Tromsøbyen i dag, men siden boken ikke er kommet i posten ennå så får jeg den ikke signert. Sånn er det med den saken.

    4. Innlegget ditt er utrolig uinteressant, rotete, usammenhengende og kjedelig! Finn på noe bedre å bruke tiden din på. Les en bok. Hilsen Kari

      1. Det ble nok litt rotete. Det har du nok rett i. Beklager at du kastet bort tiden din på og lese bloggen min. Jeg pleier å stoppe å lese hvis det jeg leser ikke fenger.
        Og det skal nok dessverre litt mer til enn en negativ kommentar til før jeg slutter å skrive.

    5. Lang eller ei, krystallklart skrevet som vanlig og har ingen problem med å skjønne og forstå hva du mener 🙂 Eg har mer lagt meg på observasjonslinjen enn så lenge, for det er faktisk ganske lavmål det man får i retur om man kommer med kritikk – Ja det er nesten så eg føler meg herset meg.

      Anyway kjerring, vettu? Du må ha en strålende dag, kos deg mellom slaga og eg regner med at kommentarer alà det ho Kari lerjer av seg preller av uten å etterlate noe som helst!

      Vibbedille 🙂

    6. Synes det er uhyre merkelig og litt skremmende med Kokkejævels følgere. Får meg til å tenke på massepsykologi(evt suggesjon)

      -“Egne verdier og meninger forkastes, og i stedet overtar individet til dels meget primitive og irrasjonelle forestillinger, ofte formidlet av anføreren eller lederen.”

      Der kokken er lederen som:

      -“tar kontrollen over disse og gradvis styre de kreftene som ligger der, i en retning som passer forførerens sak.”

      Når folk hylles for å ta av munnbind på fly er det noe som ikke er helt bra.

    7. God langt på dag, ventet på ett lite innlegg fra deg i går, men tydelig ikke lenge nok.
      Som alltid så er det ett flott innlegg, og koser meg med det og kaffe koppen. Så er det bare å se bort fra de sure oppgulpene som kommer, og fortsette å skrive som du gjør. Forstår utmerket hva du mener.
      PS
      Var på en bokhandel i Alta byen i går og leitet etter den “boken”, men neida den var ikke der

      Ha en fin fin tillitsvalgt dag i dag 🙂

    8. Du er en utrolig kul kjerring! Jeg gleder meg til nye innlegg hver dag. Og jeg liker veldig godt når du skriver langt. Ser mange ikke er så begeistret for lange innlegg, er det en «blogg greie» at innleggene bør være korte?
      Nå synes jeg Kokken har tatt sånn av i selvforherligelse at man kan nesten bli litt bekymret. Derfor er det fint å se deg sette ting i perspektiv.
      Takk for god lesing :)))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg