God morgen.  Tekopp og tastatur er på plass. Det samme er pleddet rundt skuldrene. Gårsdagen gikk raskt, den var fylt av gode opplevelser fra morgen til kveld. Opplevelser jeg i en viss grad vil dele med dere lesere, men det kommer i et senere innlegg. Dette skal jo tradisjon tro handle om hva toppbloggerne skriver om.

Når jeg etter denne innledningen klikker meg gjennom det siste innlegget til de syv som ligger over meg på bloggtopplista blir jeg bare sittende lenge. For hva skal jeg si?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Etter litt betenkningstid og med påfyll av tekoppen og litt frokost innabords vil jeg starte med å si at hvis Bunny gir seg med å blogge vil jeg synes det er trist. Blogg.no trenger slike som han. Mennesker som og tør å skrive om temaer som vekker reaksjoner.
Men valget om å blogge eller ikke blogge, det må Bunny ta selv. Han er en voksen mann, og må kjenne på om det er dette han ønsker å bruke tiden sin på eller ikke.
Det koster å kaste rundt seg av karakteristikker og små spark til alt og alle, enten det er drama-queens et sted nord for Bergen eller blodrøde kjerringer. Det koster å fronte islam-hat og vaksinemotstand. Det koster alltid når man ikke tenker i flokk.

Jeg kan forstå følelsen til Bunny. Samme hva jeg skriver så blir det galt. Jeg sitter å føler på noe av det samme akkurat nå. For samme hva jeg skriver i dette innlegget så blir det galt for enkelte. Og ja, jeg kommer til å få kommentarer jeg ikke er enig i. Karakteristikker jeg ikke kjenner meg igjen i.
Nok en gang blir jeg direkte og indirekte karakterisert som en mobber.

Nei, jeg har ikke tenkt å fremstille meg som et offer.
Jeg er ei voksen kjerring. jeg tåler at det blåser litt rundt meg. Jeg liker det ikke. Det er utmattende, og flere ganger har jeg tenkt at er det virkelig verdt det? Så langt har jeg konkludert med at hvis jeg er med på leken så får jeg og tåle steken. Men jeg skal ærlig innrømme at når man har brukt mye av tiden sin opp gjennom årene på å hjelpe de svakeste og gi en stemme til de som føler seg urettferdig behandlet så føles det vondt å urettferdig å bli fremstilt som en mobber gang på gang.

Hvis det å uttrykke uenighet er mobbing, ja da blir jeg mobbet på hvert eneste kommunestyremøte jeg er på. For det er alltid noen i salen som ikke ser saken fra min side, og som tar til talerstolen for å plukke fra hverandre min argumentasjon og komme med sine motargumenter. Akkurat som jeg gjør med deres innlegg og deres argumenter.

Jeg er helt enig med Tom at hvis man ser mobbing og trakassering her inne og i samfunnet ellers så har vi som gode medbloggere og medmennesker plikt til å si ifra.
Men det å være uenig i sak eller det å påpeke at argumentasjon eller resonnement ikke holder vann er i mine øyne ikke mobbing eller trakassering.
Å sende penger til SIAN i mitt navn, er trakassering.
Å få lokalavisen her på Ringerike til å skrive en artikkel om meg som bloggtroll er trakassering.
Å prøve, eller insinuere et ønske om å ødelegge for min politiske “karriere” i partiet er kanskje ikke trakassering eller mobbing, men det er helt i grenseland.

Puster med magen og bytter ut tekoppen med cola, har en større beroligende effekt.
Jeg ønsker ikke å fremstå som ei sinna kjerring som bruker angrep som det beste forsvar.
Jeg forsøker bare å få frem at denne saken har flere sider.

Er det noen som hos Bunny de siste årene har lest om blodrøde kjerringer og voldsvenstre? Kan noen tenke seg at jeg har følt det provoserende? At jeg har følt meg urettferdig behandlet? At jeg syns han har lirt av seg litt mer enn det han har belegg for?
Jeg gidder ikke starte en “sandkasse-krig”,  Det var han som begynte, nei det var henne, nei for atte han sa, hun skrev …  Vi er voksne mennesker. Vi har sikkert skrevet noe vi ikke burde gjort begge to.
Det er ikke slik at en er uskyldshvit engel mens en er grusom og blodrød.

Hvis man ikke ønsker å fremstå som en skyteskive er det muligens smart å la være å male en blink på ryggtavla.

Kanskje er det jeg som tar feil.  Kanskje er jeg så grusom som det noen fremstiller meg på blogg.  Kanskje er jeg virkelig ond. Jeg vet disse tankene kommer til å surre i hodet mitt i dag.

Er det verdt det? Bloggen betyr mye for meg. Men det er andre ting i livet som betyr mer. Jeg vet at det sårer folk som er glad i meg når de gang på gang leser, eller hører av andre som leser at jeg er en mobber. At jeg er en grusom person.

Er det verdt det? Når folk går inn for å ødelegge mitt “gode navn og rykte”.

Er det verdt det når tankene om hvor vidt jeg er en mobber kommer til å kverne rundt i hodet mitt hele denne helgen?
Det gjør jo helt klart noe med psyken min og.

Kanskje er det jeg som burde slutte å blogge. Kanskje er det jeg som burde takke for meg.

Jeg vet at det kommer til å surre mange tanker i hodet mitt i dag.
Hvis jeg bestemmer meg for å slutte å blogge håper jeg ingen insinuerer at jeg ble mobbet vekk fra blogg.
Hvis jeg slutter å blogge er det fordi jeg som et voksent menneske selv tar den avgjørelsen. Det er ingen andre som skal føle på skyld eller ansvar for mine avgjørelser.