I dag er det ikke mye futt i kjerringa. Jeg er rett og slett skikkelig sliten.
Det har vært noen aktive dager. Tirsdag gikk jeg lang tur med hundene, ja det gjorde jeg på mandag og når jeg tenker meg om. På tirsdag tok jeg så en skikkelig opprensk i fryseren før jeg løp rundt og lette etter en hund – som hele tiden var innestengt på soverommet vårt.
Jeg kjente den dagen på kroppen da jeg gikk til sengs.
Onsdag skulle jeg ha et møte hjemme her på ettermiddagen. Det betyr nødvendigvis en liten ekstra runde med støvsuger, støvklut og vaskefille. Og jeg er litt sånn at det er utrolig mange steder jeg rydder og vasker når jeg venter gjester. langt flere steder enn de rommene gjestene kommer til å være innom i løpet av de par timene de skulle være her. Man vet jo aldri….
I går var jeg i bisettelse før jeg tok en tur ut til Høvdingen. Ikke anstrengende ting i seg selv, men man er i aktivitet.
Da jeg reiste hjem fra Høvdingen i går kveld kjente jeg på at jeg var skikkelig sliten.
I dag har jeg ikke gjort stort annet enn å gå en tur med hundene i Hundreeterskogen og slappet av på sofaen. Jeg har endelig lært at det ikke er så smart å bare bøye nakke og gå på. Man blir bare enda mer sliten.
En venninne ringte i går. Ville høre hvordan det gikk med meg. Det er utrolig mange som spør om det for tiden. Hvordan det går med meg, hvordan jeg har det i og med at Gamle Gubben Grå har blitt alvorlig syk.
Svaret venninna som ringte i går fikk var det samme som alle andre får. Det går helt fint med meg. Det samme svaret fikk Datteren da hun spurte litt senere i går kveld. Det går helt fint med meg. Og det gjør det. Det går fint med meg. Jeg har det bedre nå som Gamle Gubben Grå er i behandling enn jeg hadde det da han var under utredning og uvissheten var stor. Da hadde jeg noen dager, og ikke minst netter, med noen tunge og vanskelige tanker.
Samtidig ville det være helt feil å påstå at de siste ukene, ja månedene ikke har gått inn på meg. De har nok tappet meg mer for energi og overskudd enn jeg kanskje ønsker å innrømme for meg selv. Også det at jeg forsøker å være mye i aktivitet, rydde fryser, gå lange turer med hundene, osv. Mer aktivitet, mindre tid til å tenke.
Mer av husarbeidet faller jo og på meg, nødvendigvis. Det er jeg som går alle turene med hundene, ikke bare halvparten. Jeg som vasker gulvene, lager middagen, tar oppvasken og klesvasken. Godt å være i aktivitet, men jeg kjenner jo den økte aktiviteten på kroppen og. Jeg har jo ikke blitt sprekere i takt med at Gamle Gubben Grå har blitt mindre sprek. Det er ikke slik det fungerer at det overskuddet han mister blir overført til meg.
Nå er det helg. Jeg skal straks reise å hente Gamle Gubben Grå på Helseekspressen. Det skal bli så utrolig godt å få han hjem. Ikke for at han skal avlaste meg på noen som helst måte. Bare det å få han hjem. Ta på han, og ha han ved siden av meg. Sola skinner og været er varmt. Snart sitter vi side om side i kurvstolene på trammen. Jeg tro det er det jeg trenger aller mest akkurat nå. Bare være sammen. Ha en rolig helg uten noe program. Eller kanskje en aldri så liten kaffe-latte i morgen.
Jeg tror det er akkurat det jeg trenger.
Jeg tenker på deg, og jeg ser av aktiviteten din at du står på. Du er åpenbart en sterk kvinne, men jeg forstår godt at bak det solide, ytre skjoldet så lever en varm og god dame med omsorg og kjærlighet til sine. Jeg ser at oppgavene du velger sikkert er både nyttige og også noen ganger nødvendige, men ikke glem at du også trenger påfyll av omsorg og hvile innimellom.
Når din kjæreste i livet er alvorlig syk er det som om «veggene i huset faller ut», pluss pluss alt av følelser som tidvis raser på med uvisshet. Mitt lille råd er å støtte deg på vissheten om at kompetansen i kreftbehandlingen er den beste, og at han får den aller beste behandling og oppfølging hele veien. Behandlingen er tøff, jeg vet alt om den, men den virket. Strålingen dro energien ut av meg, og den var tøff sånn sett. Hvile i passe mengder, også på dagtid, sammen med aktivitet etter form og lyst gjorde at perioden gikk godt. Be han spise selv om matlyst er så som så. Ro og kjærlige, trygge rammer er fint, og det er jeg sikker på at dere har.
Du er en flott dame, Brit. 🌹Jeg ønsker dere begge en god helg.
Takk!
Jeg vet at han er i de beste hender og er imponert over hvor godt han blir fulgt opp. Og som jeg sier, det går greit med meg. Han har ikke mistet matlysten, og spiser det han orker. i har litt sånn “ønskekost” når han er hjemme.
Gode tanker..Mye av alt nå! Skjønner at du er dønn sliten!
P.S. Har du sjekket postkassa i dag?
Tusen takk!Ja jeg har sjekket postkassen. En hyggelig overraskelse. Det varmet virkelig!
Men det er jo fint da at folk bryr seg. Det er ofte lett å glemme de pårørerende i slike situasjoner. Det er jo ikke de som er syke, sant? Men påkjenningen er der jo. Sender gode tanker din vei ♥️
Jeg sa det til hun venninnen som ringte i går. Vi er virkelig heldige, det er så mange som viser omsorg for oss begge.
Jeg håper dere får en rolig og koselig helg <3 Man blir sliten av å være den som skal ha all energien. Skjønner deg godt.
Takk. Helgen har startet bra, vi har stort sett sittet ute i kurvstolene på trammen. Snakket om alt fra direkte tøv og tull til alvorlige ting. Latteren min har trillet, og vi har vel i grunn snakket mest om at det er to uker til han er ferdig med behandlingen og kommer hjem.