Hvordan gikk det med kjerringa? Kom a seg i mål før Grevinnen og hovmesteren entret skjermen? Stresset hun rundt denne dagen før dagen og pisket Gamle Gubben Grå og ungene rundt mens hun spydde ut ild, røyk og damp?  Er bildet øverst i blogginnlegget hentet fra arkivet, et minne fra en tidligere jul?
La oss ta det hele fra begynnelsen.

Begynnelsen var bra. Litt damp på morgenen, men ikke mer enn forventet. Gamle Gubben Grå har litt kort lunte på slike dager. Han venter liksom bare på at Kjerringa skal eksplodere. Det roet seg, og de fikk virkelig gjort unna mye på morgenen.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Gamle Gubben Grå måtte en tur på verkstedet med bilen. Kjerringa ble med til byen for å ta de siste ærendene mens Gubben var på verksted, så kunne de ta å handle mat etter på. Lettere å huske alt hvis man er to.

Kjerringa var effektiv. Hun fikk raskt kjøpt den ene gaven som var igjen. Handlet seg nye vintersko. På veien ut til bilen hadde hun kommet til å tenke på at de utslitte joggeskoene kanskje ikke ville gjøre seg i kirken på julaften. Ikke piggsko heller. Og de nette penskoene en kan gå ute med har så glatte såler at Kjerringa ikke kan bevege seg ute med de vinterstid. Vil jo ikke ligge og sprelle utenfor kirken med knekt lårhals heller.
Hun fikk og kjøpt en aldeles nydelig blomsterbukett til seg selv for gavekortet hun fikk tilsendt fra en bloggleser. Den pryder nå anretningsbordet, og er det som møter øynene når man trer inn i stua i Drømmehuset.

Ja. Kjerringa unnet seg og en kopp kaffe-latte mens hun funderte på hva hun skulle gi i den siste gaven.  Det hun hadde tenkt var utsolgt, og hun fant ikke noe som kunne erstatte det.
Gamle Gubben Grå kom, hun stakk og kjøpte den siste gaven mens han tok med posene hennes til bilen.
OK, den siste gaven ble kanskje litt dyrere enn tenkt, men sånn er det vel ofte. Det ble en gave Kjerringa var fornøyd med, så får vi håpe mottakeren også blir det. (Det er med byttelapp.)

Man er ikke alene når maner på matbutikk Lille Julaften. Det er sikkert. Og siden vi ikke har tenkt oss på butikken før tredje juledag så ble det en rimelig full handlevogn. Man sparer liksom ikke på noe når det er jul.
Da vi satt oss i bilen og var klare til å kjøre ser Kjerringa på Gamle Gubben Grå og spør Vi kjøpte ikke noe til middag i dag? Nei, det hadde vi helt glemt. Vi hadde ikke så lyst til å ta en runde til.  Men på veien hjem kjører vi forbi en annen matbutikk, vi stopper der og kjøper med wienerpølser og brød.
Som sagt så gjort. Og det var jammen flaks, for der fant vi noe vi har lett etter som skal i mat-kurven vi skal gi til Høvdingen.

Hjem og pakke ut og vekk all maten.
Det ble en liten pause til pølsene var ferdig, og vi tok en liten oppsummering sammen med Yngste Sønn. Vi snakket om juletre. Yngste Sønn hadde ikke så lyst på å dra til skogs, forståelig nok. Det var ikke lenge til det mørknet. Jeg spurte om det juletreet til Datteren som de snakket om lå lett tilgjengelig på loftet.
Det bredde seg litt usikkerhet i stua. En mente det var i garasjen, en ett eller annet sted på loftet. En mente det var noe Datteren hadde hatt med på flyttelasset fra nord. En at det hadde dukket opp her for et par år siden.
Jeg vet at jeg har vært med Datteren og kjøpt juletre etter at hun flyttet hjem. Om det er her heller hos Datteen er jeg usikker på, jeg trodde det var hjemme hos henne.
Og skulle vi virkelig gå for kunstig tre?
Nei, beslutningen ble tatt. Gamle Gubben Grå måtte dra av sted og kjøpe et juletre. De er sikkert på salg på kvelden Lille Julaften….

Mens Gubben var ute etter tre, og Yngste Sønn forsvant for å kjøpe julegaver (Tidlig ute i år. Han pleier å vente til Julaften) fikk Kjerringa Nissene opp på peisen. For Kjerringa er den nisse-peisen nesten like viktig å ha på plass som juletreet. Ja, det ble noen nisser ute på trammen og noen på et bord i entreen, noen i Kjellerstua – og noen som får hvile i år. De har pleid å sitte i Tante-sofaen, men der har jeg tenkt at det skal sitte mennesker under julemiddagen i år.

Baljer og esker hvor julenissene og annen julepynt hadde ligget ble båret opp på loftet igjen, og vi kunne ta inn juletreet, få det i foten, på det rette juletre-teppe og med messing-kransen på plass. En flott og slank edelgran.
Mens snøen langsomt smeltet på treet og lagde dammer på stuegulvet pyntet Kjerringa treet.
Yngste Sønn satte på spilleliste med julesanger så det ljomet i stua og Gamle Gubben Grå senket skuldrene og tente seg en sigar. Så ble det jul i år og.

Rakk jeg det før Grevinnen og Hovmesteren?
Ikke helt. Klokka var over 21, men jeg var i mål før 22. Sier meg fornøyd med det.