Jeg fant en vei i dag, en traktorvei jeg aldri har gått før. Jeg trodde den egentlig bare gikk opp til åkeren som ligger der. Adkomstvei for bonden fra hovedveien når han skal ha traktor og ammet utstyr ut på åkeren.
Men veien fortsatte langs åkeren, og hundene og jeg ruslet spente videre for å finne ut hvor veien gikk. Jeg var i det minste spent. Hundene var muligens mer våte enn spente. Det regnet godt, og hjulsporene i traktorveien var omtrent sammenhengende søledammer med varierende dybde. Charlie Chihuahua og Kidd er to små hunder. Det ble en del litt ufrivillige bad, eller i det minste dyp vassing på dem.
Traktorveien svingte mellom to åkre og opp på en åskam hvor det sto et gammelt uthus, så fortsatte den på overkanten av åkeren. Jeg elsker slike oppdagelsesturer, og lot meg ikke affisere stort av regnet.
Ja så oppslukt hadde jeg vært av traktorveien at jeg ikke hadde sett skikkelig på åkeren. En blomst i åkerkanten vekte min oppmerksomhet. Det var ikke rødkløver, geiterams, rylikk, hundekjeks eller noen av de andre blomstene som pleier å vokse slik i åkerkanter. Det minnet da mer om ….. en erteblomst?
Da så jeg det Det var en erteåker jeg gikk langs. Visste ikke at vi hadde det her. Ut på Røyse er det mye grønnsaksdyrking, men dette var på Ramsrud.
Denne oppdagelsesreisende blir bare mer og mer spennende.
Snart gikk traktorveien inn i skogen. Hvor ville denne veien føre oss? Etter et stykke gikk den bratt nedover. Jeg stoppet opp og tenkte litt. Skulle jeg fortsette nedover? Det var leirete og vått i hjulspoene. Skulle ikke så mye til for å skli. Jeg har ødelagt meg brukbart på å skli i slik leire før. Jeg hadde ikke fjellstøvler på meg, bare noen litt dårlige joggesko. Hundene var dyvåte. Ikke så rart. Buksa mi var god og vår til godt over knærne,og hundene når meg bare til halvveis på leggen. De har vaset i vanndammer og gras som er høyere enn dem.
Jeg hadde så lyst til å gå videre. Veien måtte jo føre et sted hen. Antakelig ned mot elva Sogna, men hvor? Ville den komme igjen nederst i Ramsrudhellinga, eller mer bukte seg i retning Sørgefoss?
Vettet vant over oppdagelsestrangen. Uansett ville det bli en litt lang tur. I det minste i slikt regnvær. Regnet hadde og økt i intensitet. Så jeg snudde og gikk tilbake til bilen. Veien ligger der garantert en annen dag og. Jeg kan komme tilbake med bedre skotøy en dag været er litt bedre.
Vi fikk en tur på tre kilometer i øs, pøs regnvær. Jeg sier meg fornøyd med det. Og traktorveien den skal garantert undersøkes nærmere en annen dag.
Bøndene dyrker erter nå fordi det er mye bedre betalt å levere enn det kornet er. Den veien du snakker om går bare rett ned og ender der, du kommer ikke til noe annet sted. Jeg har også vært nysgjerrig på den og spurte en som bor i nærheten der. Jeg har drøyd dagens tur med hundene, håper på litt oppholdsvær jeg… Blir nok sein tur i dag tror jeg…
Hm, jeg trodde kornet hadde gått opp i pris nå med krigen i Ukraina. Det er jo Europas kornkammer, eller noe slikt.
Da vet jeg at veien ender nedi der. Tar nok en tur en dag likevel. Den bakken er god trening. (Hæ. var det jeg som skrev det?)
Det er opphold nå, her i det minste. Har akkurat vært ute med hundene igjen.
Veldig lite matkorn som blir dyrket på Ringerike. Jeg fikk lurt meg en runde i oppholdsvær i kveldinga, så nå kan jeg nyte sofalivet med god samvittighet resten av kvelden.
Nyt.
Dere fikk da litt tur og bilder:)
Tur og bilder ble det.
Fotograferte ikke så mye. Det regnet ganske mye.
Du fikk noen helt fantastiske bilder her!
Du får ta turen en dag det er opplett..
Kommer nok til å ta turen en annen dag i bedre vær, og litt tørrere føre.
Du har jo blitt ganske så ivrig på å gå turer du 🙂 Så koselig. Og det ER gøy å finne ruter som pirrer nysgjerrighet og lysten til å gå mer 🙂 Og så i regn da 🙂 Herlig 🙂
Jeg er vel litt rastløs for tiden….
Men jeg har alltid vært glad i å gå turer i mitt eget tempo.
Såg ut som ein koseleg tur:-)
Det var det!
Så gøy – jeg elsker å utforske sånne veier! Blei nok drøyt vått ja, så jo nesten ut som det var bekker….! Nå fikk jeg flashback til når onkel kontraktsdyrka erter for Findus. Vi syns det var såå stas å se på de store ertetreskerne som kom. Og så kunne vi smake – det blei alltid liggende mye igjen…. 🙂 Fin tur du fikk – og det er gøy å ha med utforsking foran seg!
Jeg smakte ikke, men det var fristende…