Anna Rasmussen har solgt huset sitt i Stavanger, og er selvsagt kjempe glad for det. Hun la det ut under korona-epidemien, og var redd det kunne ta litt tid før det ble solgt. Men flaks for Anna så gikk det etter første visning.
Jeg har ingen planer om å legge Drømmehuset ut for salg.
Men jeg husker den gode følelsen fra da vi endelig fikk solgt huset i skogen. Vi overtok Drømmehuset i juli det året og flyttet inn til skolestart. Huset i skogen ble vel lagt ut for salg i september. Vi hadde både en og to visninger. Jeg husker ikke hvor mange. Men det kom knapt folk på visningene. Markedet for et hus i skogen i ei bygd som kanskje ikke helt er verdens navle var ikke alt for stort.
Så, endelig, i februar året etter vardet noen som tok kontakt med megleren og var interessert i huset. Det var utrolig spennende, fordi det var jo flere hus til salgs i bygda. Ett av de var i samme boligfeltet, og hadde omtrent samme pris. Men kjøperen valgte vårt hus. De la inn et bud som nok var litt lavere enn det vi i utgangspunktet hadde håpet på, men som var langt fra noe skambud. Det var bare å akseptere, og 1000 kilo minst forsvant fra mine skuldre…
Vier en helt vanlig familie sånn inntektsmessig. Vi har lite til overs. Vi har ikke råd til å sitte å betale på to huslån over tid. Å selge huset i skogen skulle jo være med på å finansiere Drømmehuset. Endelig kunne vi få nedbetal mye av gjelden – og sove litt bedre om natta.
Det er bekymring og høye skuldre – bra dere kom i mål med drømmehuset..
Bra det ordnet seg den gangen, og om dere ikke har et nytt drømmehus i sikte, så er det ikke noen grunn til å selge nei 😀
Jeg har heller ikke planer om å selge. Her jeg bor, skal jeg bo til jeg ikke klarer det mer. Ikke verdens mest praktiske leilighet, men med visse oppgraderinger har det nå blitt veldig bra synes jeg. Nå er det helsa som bestemmer 🙂
Fine dagen til deg ♥