Det er i grunn late dager i Drømmehuset. I det minste for meg. Late Brit tar seg av rengjøringen og Gamle Gubben Grå måker snøen. I går lagde han også middag til meg. Deilig vegetarmåltid – med bacon.
Late dager synes tydelig på bloggtoppen. Jeg er helt nede på sekstende plass. Kanskje ikke overraskende. Det har ikke gnistret av innleggene mine de siste dagene.
Det er vel ikke bare innleggene det ikke har gnistret av i det siste. Kjerringa har vel heller ikke akkurat fremstått fra sin mest glamorøse side. Her er det mer sliten kjerring enn glamorøs blogger som har tuslet rundt. Kast et lite blikk på headingen på denne bloggen. Det er liksom ikke bildet av en fotomodell som møter dere.
Ærlighet varer lengst har jeg hørt. Det gjelder også når det gjelder ishockey og fiskeboller.
Det er mulig at Vesterålen fiskeboller er verdens beste fiskeboller, men fiskeboller er overhode ikke godt.
Ga dette avsnittet lite mening? Vel, dette er min kommentar til dette og dette innlegget. Jeg har jo ikke helt sluttet å kommentere innleggene til toppbloggerne.
Og når vi er inne på toppbloggerne, kan noen fortelle meg hva som er så interessant med den filmsnutten til Stina fra nyttårsaften? Hun våknet fra dvalen omtrent samtidig som hun ble nominert til Vixen finalen og har etter det plutselig fått over 1.000 daglige klikk på gamle innlegg.
En annen blogger som ikke kom med noe nytt i går lever godt på å reklamere for sine mest leste innlegg. Så jeg fortsetter å reklamere for de av mine innlegg som har skapt mest engasjement. I går fortalte jeg dere at innlegget Hvorfor fortsetter jeg? er det innlegget som har gitt mest engasjement i form av flest kommentarer. Det innlegget som er på plass nummer to på den lista er innlegget La oss snakke om mobbing,
I mars 2021 da jeg skrev de innleggene jeg refererer til over var pennen kvass, til tider kanskje giftig. Jeg kommenterte det toppbloggerne skrev, og et par følte at jeg tråkket dem litt vel mye på tærne. Kanskje gjorde jeg det. Jeg har litt dårlig samvittighet når det gjelder Kokkejævel. Ikke fordi jeg var spesiell slem, men fordi jeg konsentrerte meg kun om den som var på toppen, og han var på toppen dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned i over ett år.
Når det gjelder andre, som for eksempel MA har jeg mer følelsen av at de har lagt føttene sine under fotsålen min for at jeg skal trampe dem på tærne. Når jeg så har satt ned foten og tråkket på de tærne, så har de skreket høyt om mobbing. Om de virkelig er så lettkrenka eller om de bruker en “bloggkrig” og det å fremstille seg som et offer for å høste klikk og vandre oppover bloggtopplista er jeg usikker på.
Når jeg sitter her og føler ubehag ved å komme med noen kommentarer om et pannebånd med motiv av en hare fordi jeg ikke har ønske om å krenke noen eller havne i en bloggkrig er jeg litt usikker på hvem som er det egentlige offeret. La meg presisere; Det er ikke bloggeren med pannebåndet som er lettkrenka. Det er hoppende dyr som er stikkordet.
Hvis blogg.no skal bli til forveksling lik matprat.no og det eneste vi deler er oppskrifter på maten vi spiser og vakker natur blir ikke det og litt kjedelig? Jeg mener ikke at man ikke skal skrive om mat og turer i nærområdet, men man må vel kunne skrive om litt annet og?
Er det så krenkende hvis noen uttrykker uenighet? Blir Allan krenket når jeg ikke liker Vesterålen fiskeboller? Og hvis han blir det, er det mitt problem eller er det han som tar seg litt vel nær av at noen er uenig med han?
Jeg mener ikke å være slem med mine kommentarer. Det er ikke bloggerne men det bloggerne skriver jeg kommenterer. Når jeg synes det kan virke som om Monica har tatt litt for mye Møllers tran når jeg leser noen av innleggene hennes, kommer jo det av at jeg har langt fra det samme energinivået. Jeg kommenterer innleggene ut fra der jeg er i livet. Ut fra det som faller ned i hodet på meg når jeg leser innlegget. Det er ikke slik at jeg tror at jeg sitter med fasitsvaret på hva som er riktig, jeg deler bare mine kjerringtanker.
Det finnes utrolig mange nettsider hvor man kan finne håndarbeid- og matoppskrifter. Og selv om en stor del av innleggene her på blogg omhandler disse temaene er det kanskje ikke først og fremst derfor vi leser blogger. I det minste ikke derfor jeg daglig klikker meg inn på to strikkeblogger. Jeg trenger ikke daglig inspirasjon for å finne ut hva jeg skal ha på pinnene. Jeg bruker jo tre måneder på ei lue. Jeg leser disse to strikkebloggene fordi de to bloggerne skriver bra og fordi man etter hvert føler at man kjenner disse personene litt og har lyst til å følge hverdagen deres. Enten den består i turer, håndarbeid, potteplanter eller rydding. Eller når de kommer med noen betraktninger over temaer som opptar dem.
Jeg tror det som gjør blogg spesielt og på en måte unikt som plattform er det personlige preget.
Vi blir kjent med menneskene bak ordene. Vi får en innsikt i livene til mennesker og de utfordringene og gledene de møter på i hverdagen. Vi føler med de når de er syke, og fyller gjerne kommentarfeltet med omtanke. Vi heier på de når de kjemper i motbakke og vi gleder oss med de når de når sine mål.
Før i tiden, når rosabloggerne regjerte ville tusenvis av unge jenter drømme om å få operert rumpa si eller besøke den mest trendie baren i Dubai etter å ha lest blogginnleggene til Sophie Elise og Isabell Raad.
Jeg tror og håper at dagens blogglesere kanskje ikke har det samme heltedyrker-forholdet til oss bloggere. At ikke 30.000 familier har Gulrot- og brokkolistuing til middag bare fordi Toms Matprat deler oppskrift på det. At noen lot seg inspirere, men ikke alle.
I dag er det jeg som skal lage middag i Drømmehuset. Det blir verken fiskeboller fra Vesterålen eller gulrotstuing.
Jeg er ikke spesielt flink til å lage mat. Jeg er ikke så veldig glad i å sitte timevis med håndarbeid. Jeg liker derimot svært godt å reflektere over ting jeg leser eller får med meg fra nyhetene.
Jeg liker å sette ting litt på spissen, snu og vende litt på utsagn, undersøke de nærmere, komme med mine tanker om dette og hint. Også om ting jeg kan lese om på en blogg,
Jeg gjør det ikke for å være slem. Jeg gjør det fordi jeg liker å motivere mennesker til å reflektere, stille litt kritiske spørsmål.
Er det noe verre enn å motivere folk til å strikke eller lage stuing?
He er det mye å tenke over. Men det er vel mange som er interessert i mat ettersom de fleste er topp bloggere:)
Jeg liker en blogg hvor som du sier drøfter mange emner og de deler om deres liv slik at blir personlig kjent med dem.
Vi er så forskjellige, noen ganger de motsatte tiltrekker hverandre eller omvendt.
Lykke til med bloggingen din:) Jeg liker jo dine reflekterende blogg:)
Takk for hyggelig kommentar. Ja, vi mennesker er vel forskjellig og liker forskjellige ting. Mat er greit nok det, men ikke bare mat.
Ja……….man må jo tenke litt og ikke bra være så opptatt av gjenbruk.
Man har en mal, og så bare bytter man ut noen setninger og så er det et nytt innlegg. Sånt er jeg ikke så glad i.
Jeg liker dine innlegg når du skriver om deg og ditt, det er gøy å bli kjent med folk..Jeg føler jeg kjenner deg og GGG..
Matblogger er jeg ikke så fan av og ikke for mye strikking heller. Oppskrift kan jeg finne selv. Men liker å se hva folk har strikket.Forskjell på det! 30 turbilder på rekke og rad gidder jeg ikke kommentere..
Hyggelig å høre at du liker innleggene der jeg byr på livet til GGG og meg. Slike refleksjoner kommer jo ofte på grunn av noe jeg har lest, gjerne på en annen blogg.
Jeg liker når folk stolt viser frem hva de har strikket eller laget av andre håndarbeid. Ja, det er forskjell på det og å dele ei strikkeoppskrift.
Jeg liker å se bilder fra turer folk har fått, gjerne med en hyggelig beskrivelse. Du er flink der.
Liker variasjoner i blogger, men språk og bilder er nok det viktigste for meg. Noen bloggere faller igjennom hos meg hvis de har dårlig eller haltende språk. Folk med en god fortellerstemme kan få meg til å lese om tema jeg egentlig ikke er så opptatt av – som strikking.
Jeg tror at hvis folk skal gidde å lese det vi skriver så må vi være oss selv og dele det vi er interessert i, uansett om det er samfunnsdebatt, politikk, strikking, turer eller hva det måtte være.
Det er det som gjør det interessant å lese.
Vi trenger mangfoldet her på Blogg. Da vil alle finne en eller flere de har lyst til å lese.
Kloke ord.
Jeg synes du har skrevet et veldig godt og reflektert innlegg. Synes det er mange bra innlegg her på blogg.no, og er glad for at rosabloggernes tid er forbi. Synd at mange fortsatt forbinder blogging med rosabloggerne. Hva må til for å snu det inntrykket? Kanskje du kan lage noe blogginnlegg ut av det og at vi andre kan komme med forslag? Enig i at å bare blogge om mat kan bli vel ensformig, med mindre man krydrer matinnleggene med morsomme historier og annet og innimellom også blogger om andre tema enn mat. Lag deg en fin kveld 🙂
Du stiller et viktig spørsmål. Hvordan skal vi få de som ikke leser blogg til å forstå at rosabloggernes tidsalder er forbi? Jeg har ikke svaret på det. Men det skulle jeg ønske at jeg hadde.
Jeg har skrevet et innlegg om det nå. Kommenter gjerne på det innlegget 🙂