La oss snakke om mobbing, Mette Ask.

Nå begynner jeg faktisk å bli ganske lei og forbanna over stadig å bli kalt en mobber. Lei av at voksne mennesker som selv har valgt å profilere seg og livet sitt på en blogg drar frem mobbeofferkortet så fort noen kommer med en kritisk røst.

Hvis du ikke har lyst til at noen skal kommentere at du føler at ektemannen din er en utgiftspost du helst skulle ha klart deg uten, ja så la vær å skriv det på bloggen din.  Bloggen du selv har opprettet og selv velger hva som skal publiseres på er noe helt annet enn den dagboka du gjemte under hodeputa som barn, og som du håpet at ingen skulle lese.

Jeg ser på tekst publisert på en blogg på samme måte som jeg ser på tekst publisert i en avis eller en bok.  Leser jeg noe jeg reagerer på, gir jeg selvsagt uttrykk for det. Jeg ser faktisk ikke hva som er galt med det. Vi er jo voksne mennesker som frivillig publiserer våre egne tanker og synspunkt.  Er det galt hvis de skaper debatt?  Skal vi bare ha hjerter og bravo-rop?  Skal alt være et jævla ekkokammer hvor ingen ta til motmæle når noen skriver noe som provoserer?

Hadde jeg som voksen kjerring latt min skarpe penn gå ut over en usikker tenåring som forsøkte seg som rosablogger, så kunne jeg skjønt at folk reagerte. Og ja, det ville ikke vært pent gjort av meg.
Men i dette tilfelle snakker vi om Mette Ask , ei kjerring som er mor til tre og bestemor til to.  Så da vil jeg anta at hun sånn aldersmessig har kommet seg ut av puberteten og vel er i den alderen vi kan kalle middelaldrende. Kanskje da på tide å bli voksen og ta ansvar for sine egne uttalelser?

Jeg er voksen, og står fint i stormen.
Jeg er ikke noe offer. Jeg føler meg ikke mobbet.
Men jeg føler meg provosert av at voksne mennesker ikler seg offerrollen og trekker mobbeofferkortet for å oppnå sympati og klikk.

Da jeg gikk på skolen følte jeg nesten daglig hvordan det var å bli mobbet.  Jeg vet at det dreier seg om noe helt annet enn saklig uenighet.

Som voksen og har jeg sett hvordan voksne, oppegående mennesker blir mobbet vekk fra arbeidsplassen av mennesker som ikke tåler annerledeshet. Som ikke tåler at andre har en annen mening. Jeg har opplevd at et menneske jeg er oppriktig glad i ble mobbet så hardt og lenge av voksne mennesker på egen arbeidsplass at vedkommende fikk diagnosen PTSS (Post.traumatisk stress-syndrom)

Jeg har sett hvordan mobbing i barne- og ungdomsårene har påført mennesker så store psykiske utfordringer at de har problemer med å fingere i arbeidslivet og i hverdagen. Og så kommer det et menneske og trekker mobbekortet fordi noen kommenterer noe hun selv gir uttrykk for på egenblogg!
Ditt innlegg Mette Ask er et hån for alle som har følt mobbingens nådeløshet på kroppen.

Jeg er ikke et mobbeoffer. Jeg bestemte meg i ung alder for ikke å bli det – et offer.  Men jeg blir forbanna på vegne a alle de som virkelig er mobbeofre. Og de er mange av de der ute.

Hvis du virkelig hadde fulgt bloggen min en stund slik du hevder, Mette Ask, hvis du hadde giddet og bruke litt tid på å finne ut litt mer om denne bloggeren du bestemte deg for å henge ut som mobber, hadde du funnet ut at denne mobberen har brukt nesten hele sitt voksne liv på å stå opp mot  det hun føler som urett, og kjempe de svake i samfunnet sin sak.
Hadde det vært litt for mye forlangt at du gjorde såpass til innsats før du kastet ut mobber-beskyldningene?

Ikke en gang mobbe-beskyldningene har du suget fra eget bryst.
Kokkejævel har kommet med de beskyldningene lenge.   Og vet du hva, i Kokkejævels tilfelle kan jeg gi han litt rett. Jeg kan forstå hvorfor Kokkejævel har følt mine skriverier som en belastning. De har vært vedvarende, over tid så og si daglig i over ett år

I ditt tilfelle, Mette Ask har jeg kun skrevet om deg i to innlegg. Og i kun ett av dem har jeg vært direkte negativ.
Jeg beklager at jeg ved å poste dette innlegget gir deg den publisiteten du ønsker. Men jeg klarer ikke å se at du viser så forakt for de som hver dag føler mobbing på kroppen ved å trekke mobbeofferkortet etter å ha fått et par kritiske kommentarer i ett blogginnlegg.

På tide og bli voksen!

 

 

 

 

 

 

69 kommentarer
    1. Godt og perfekt svart, du treffer spikeren på hodet med siste setning, men om MA har evner til å skjønne og ta det til seg, nja, heller tvilsomt :p

    2. Herregud altså. Kan du ikke bare la vær å skriv om andre å heller skriv om dæ sjøl. Men d e vel totalt uinteressant ditt liv. Derfor skriv du heller om andre. Du e patetisk, og det blir bare verre og verre.

      1. Anette, du er like patetisk som ikke verken skjønner eller har fått med deg hva Kjerringtankers intensjon er når det gjelder denne bloggen…..men men, har ingen lyst til å forklare deg det heller, for du ser ut til å ha en forutinntatt holdning fordi, kanskje, kjerringtanker har skrevet noe du ikke liker om en eller flere bloggere du er fans av……so piss off :p

    3. Der traff du innertier, helt ening med deg. Jeg har opplevd mobbing igjennom hele skolegangen, også nå som voksen og det har gjort mer vondt enn alt annet.

      Ønsker deg en riktig god fredagskveld.

      Klem fra meg til deg.

    4. DÆÆÆÆM!
      Takk skal du ha!
      Dette var bare sååå på kornet og nå håper eg det blir slutt på denne “klatremetoden” som blir brukt av MA og et par andre bloggere…De slenger rundt seg med det mobbekortet uten å i det hele ane noe om hva det vil si. Du fikk det jaggu meg sagt, så Takk skal du ha 🙂

      Go`klem fra moi! 🙂

    5. Jeg er helt enig med deg!
      Begynner å bli mektig lei av at dette «mobbekortet» blir trukket i hytt og pine! Forøvrig kan det se ut som det begynner å bli mobbing å bruke uttrykke å «trekke mobbekortet» også. Og ikke kan man si et ord lengre fordi da blir det trukket frem at man ikke kan si at noen ikke blir mobbet, fordi mobbeofferet har definisjonsmakta selv. Har også erfaring med det jeg kaller «ordentlig» mobbing så dette gjør meg sint!

      Jeg har litt sansen for MA, hun står opp for seg selv og er en tøff dame på mange måter. Men her støtter jeg deg Kjerringtanker. Om man skal være hårsår og ikke tåler at ting man selv publiserer for «hele verden»(antakeligvis i et ønske om å tjene på det selv på en eller annen måte) blir kommentert og drøftet av andre både i positivt og negativt lys, ja da må man holde seg til sin private dagbok.

    6. Veldig bra tilsvar du kommer med her.
      Helt på sin plass og du treffer spikeren på hodet.
      Heier på deg. 😊👍🏼

    7. Synes hun hadde et treffende innlegg jeg, hvis du ikke kan klatre på denne viktige bloggliste uten å snakke negativt om andre, så😁og angående toppblogger en, du(kjerringtanker, burde skamme deg

      1. Treffende innlegg? Hah……som om det var så treffende, er sjelden det fra den kanten, men siden du sikkert er fan av MA så ser du ikke helheten i noen verdens ting, for skylappene er så enorme at ikke en gang halvparten hadde hjulpet

    8. Om du har så mye erfaring med mobbing i livet ditt, hvorfor ha en blogg hvor du hver eneste dag skriver om andre mennesker og da ofte med negativitet og latterliggjøring? Hvorfor dette behovet?

      Mitt innlegg var skrevet både generelt om hvordan jeg oppfatter dine innlegg og om hvordan jeg opplevde det å bli latterliggjort på din blogg!

      Du blir forbanna fordi jeg forteller deg hvordan jeg opplevde det å få kritikk i en DIN blogg hvor det også er et kommentarfelt åpent for andre å kaste seg med. Skulle tro at en som har så mye erfaring med mobbing, ville trå mer varsomt!

      Jeg har vært mobbet og byttet skole på grunn av det som liten. Jeg har også sett mobbing av andre og både vært tilskuer (angrer på det) og forsvart den som ble mobbet. Så jeg og er klar over hva mobbing er!

      Flott at du innrømmer at du har drevet med mobbing av kokkejævel og at dere snakket sammen og kom til en enighet. Men hvorfor da fortsette å skrive nedverdigende ting om andre på din blogg?

      Jeg ble skrevet om, latterliggjort og navngitt uten at du tenkte det var lurt å opplyse eller evt spørre i forkant. Det er overtramp slik jeg ser det.

      Om du er lei av å hele tiden bli kalt en mobber, så bør du kanskje ta det til deg og tenke litt mer før du publiserer innlegg hvor du skriver om andre mennesker.

      Hvorfor dette voldsomme fokuset om å komme høyere opp på blogglisten?

      Slik jeg ser det så skriver du bra, når du ikke skriver for å håne eller latterliggjøring andre. Men slik du holder på nå, er IKKE greit.

      Føler du deg bedre av å gjøre det? Føler du deg viktig? Eller kanskje du er så opphengt I antall lesere og blogglisten (du skriver jo konstant om det) at du gjør alt for å “bli sett”. Drit i hvordan din skarpe penn får andre til å føle seg, de har jo valgt det selv med å blogge om seg selv og sitt liv.

      Jeg forstår det ikke.. Forstår ikke hvordan du kan rettferdiggjøre det å latterliggjøre andre med at du ser på blogg som en avis.

      Trå varsomt kjerringtanker, du vet ikke hvordan den du skriver om opplever det. Ikke minst så ser du ikke ut til å forstå at dette gir feile signaler til de som er yngre enn oss kjerringer.

      Jeg sier det igjen, både her som jeg gjorde på bloggen min «Dette er ikke greit»

      -Mette

      1. Så slutt å oppsøk alle steder som skriver om deg da om det er så fælt…..du bedriver sosialpornografi på høyt plan, som en dagbok ingen bør se, men neida, du gjør det offentlig, så bare rull inn nå, rull inn

          1. Mette Ask; Du må påregne at folk har tanker og meninger om det du velger å dele på nettet. Du forteller veldig mye, også det som mange ville holdt til privatlivet. Noe av dette er det jeg også har reagert på uavhengig av denne bloggeren. Jeg har løftet på brynene mange ganger, og stusset over ting du har delt i offentligheten. Jeg understreker; i offentligheten. Du kan ikke trekke krenkekortet fordi noen tar opp problemstillinger du selv reiser i din blogg. Slik som f.eks. at du ikke har finansiell buffer til karantenehotell, og dermed startet en spleis. Men, depostitum til å leie bobil, DET hadde du. Merkelig valg, tenker vi, flere av oss. At du videre omtaler kjøp av is til mannen din, på det settet du gjorde etterlater et inntrykk som jeg på ingen måte ser kritikkverdig av «kjerringtanker» å mene litt om i hennes egen blogg. Tåler du ikke omtale bør du muligens revurdere innhold i egen blogg? Å kalle dette for mobbing fremstår som et forsøk på en mislykket hersketeknikk. Det er kanskje DU som nå setter opp dampen for å nå bloggtoppen? Et lite tips på veien; vær obs på svingdøra.

      2. Nok en gang. Jeg skriver ikke om andre mennesker. Jeg skriver om det andre mennesker skriver.
        Jeg kommenterer det du og andre bloggere selv velger å publisere
        Hvis du LESER innlegget mitt, det du nå kommenterer, vil du se at jeg ikke blir forbanna fordi du reagerer. Jeg er forbanna fordi du kaller det mobbing.
        Jeg regner med at du opplyste meg og spurte i forkant før du publiserte ditt innlegg. Eller du gjorde jo ikke det, så da gjelder det andre regler for deg enn de du mener jeg bør følge? Høres litt rart ut..
        Du beviser relativt tydelig med kommentaren din om mitt ønske om klatring på lista at du ikke kan ha fulgt bloggen min lenge.

    9. Så enig med deg. Å kalle innlegget ditt for mobbing er et hån mot de som virkelig blir eller har blitt mobbet.
      Det er tydelig at Mette Ask ikke makter å ta innover seg at kritiske kommentarer/betraktninger vil komme når hun velger å brette ut hele livet sitt på bloggen.
      Ang. spleisen: Jeg har støttet mange mennesker som av ulike grunner har hatt et sterkt behov for hjelp, men det som Mette Ask gjør er ikke noe annet enn hoderystende spør du meg.
      God fredag til deg.

      1. Nei det burde du ikkje!
        Det ser heller ut for at noen bør ta seg ei pera, lese litt for å skjønne hva dette konseptet går i. Eg er ganske sikkert på at de fleste som f.eks har vært i syden har satt seg ned på en krakk ved strandpromonaden og latt seg tegnes i karikatur? Skulle man da anmeldt designeren for at de tegnet nesa di for stor? Eller av vorta ingen kan se plutselig ble gigantisk? NEI! Det er som en ære å regne når noen tegner en karrikatur, det samme blir det som oftes med satire også. Ting man har sagt, skrevet etc blitt dratt litt ut av proporsjoner, men det er likevel KUN ting man selv har skrevet/sagt som blir satt på spissen. Helt ærlig? Tåler man ikkje det? Vel, da er det bare å pakke snippeska og legge ned bloggen.
        Dessuten lyver jo Mette når hun sier hun har lest litt på bloggen din?? For hadde hun LEST så hadde hun også visst hvorfor du f.eks skrev om Kokken nesten hver dag, ikkje det? Hun har IKKJE skjønt essensen i bloggen din, hun ser jo også bare hatkommentarer selv om det faktisk er fine kritiske kommentarer. Mange burde hatt et kurs for å lære seg forskjellen. Hvis det er noen som iherdig stresser med å komme seg til toppen så er det henne, for å melke noe så ekstremt som det hun gjør, ja det er neimen ikkje ofte man ser – der brukes alle triksa i boka.

        Nei du Brit, DU er ingen mobber.
        Men nå er det blitt en greie for EN spesiell gruppe bloggere om at du skal tas.
        Ikkje la deg knekke – noe eg ikkje tror du gjør, du har nok møtt verre utfordinger enn dette 🙂

        Vibbedille 🙂

    10. Hei! Jeg er helt enig i at kommentaren din ang MA ikke var mobbing, men du opptrer noe selvrettferdig her. Du skriver at « Vi er jo voksne mennesker som frivillig publiserer våre egne tanker og synspunkt. Er det galt hvis de skaper debatt? Skal vi bare ha hjerter og bravo-rop? Skal alt være et jævla ekkokammer hvor ingen ta til motmæle når noen skriver noe som provoserer?« Gjelder ikke det for MA også da? At hun kan skrive hvorfor ditt innlegg provoserer henne? Å ramse opp alt du har sett/opplevd ang mobbing, gjør vel ikke at hun ikke skal få ta igjen med deg når hun opplever innlegget ditt som ubehagelig? Du setter deg selv på en slags pidestall der du kan si hva du mener om andres blogger, men ingen må ta igjen med deg, for da er det er dårlig gjort.

      1. Men det er et hav mellom å føle/uttrykke ordet ubehag/ at ting smerter og ordet mobbing! Tror ikke Kjerringtanker hadde reagert på denne måten om MA «bare» hadde uttrykt at det var ubehagelig, men hun valgte å kaste inn ordet mobbing og det mener nå ihvertfall jeg utgjør en meget stor forskjell.

        1. Jo, det er det, men når Kjerringa er ubehagelig mot andre, så må hun tåle å få ubehagelige kommentarer tilbake. MA har like mye rett til å si sin mening om innlegget til Kjerringa som Kjerringa har rett til å si hva hun mener om innlegget til MA. Det var poenget Vibbedille!

      2. Jo helt klart at MA kan skrive hvordan hun reagerer på mine innlegg. Debstt er bra! Men jeg må da også ha lov å komme med motkommentar?
        Det som er dårlig gjort er ikke at MA tar igjen. Det er at hun mener det er mibbing

    11. Mette har mange ganger selv skrevet om sitt ønske om å bli toppblogger og kjendis. Hun kontaktet flere TV – selskap for å be dem filme bryllupet, hun har skrevet til aviser, blitt intervjuet av VG, ja virkelig lagt en innsats i dette. Som hun nå skriver at du er så opptatt av, å bli toppblogger altså. På seg selv kjenner man andre?

      Hun kritiserer deg for å skrive et blogginnlegg om henne – uten å spørre først. Hun skriver så et innlegg om deg – nå vet ikke jeg om hun spurte først? 😀 Ikke var det særlig pent å si om deg heller. Tvert i mot, så henger hun ut deg som en mobber! Som selv roper høyt når hun tror noen er ute etter henne. For ikke lenge siden hang hun ut en kunde fra nettbutikken (riktignok ikke ved navn), hun mente kunden var på tur for å skape dårlig rykte om henne. Så viste det seg at det var en feil. Jada, hun unnskyldte seg da, men for sent. Innlegget var allerede skrevet og publisert.

      Det tillates i tillegg mange heiaropkommentarer om de feite navere uten noe liv som henger på KG , så ikke så rent mel i Metteposen heller.

      Dette innlegget ditt var helt på sin plass. Termen “mobbing” skal ikke misbrukes av “krenkede” (ja, der var noe og) bloggere. Mine tanker går til alle virkelige mobbeofre der ute <3
      Ellers helt enig med Hege over her:
      Tåler man ikke tilbakemeldinger på godt og vondt, så finn fram dagboken. Med hengelås.

    12. Helt enig. Når man publiserer ting, så må man tåle kritikk. Hvis man ikke tåler kritikk av sine innerste tanker, da bør man heller ikke publisere dem. Det kan ikke være slik at man skal rope høyt om at man blir mobbet, hvis noen sier seg i mot. Det blir et jævlig skummelt samfunn hvis folk skal ha plattformer hvor de skal skrive alt mulig på, men så skal det ikke lov å komme med et motsvar eller være kritisk til det de skriver.

    13. Skjønner at jeg har vært for mye ute i dag…Alt dette har gått meg hus forbi! Du er ingen mobber slik jeg har blitt kjent med deg! Må skille mellom blogg og person! Folk sliter med det..

    14. Flott skrevet og på kornet. Jeg har selv vært mobbet fra liten og inn i voksen livet, men jeg lever etter at det bare gjør meg sterkere.

      Saken her er at ditt innlegg ikkje var mobbing, heller at du er kritisk til hva hun skriver.

      Eneste forskjell på deg og meg her er;
      Mette velger å skrive om deg offentlig og fortelle deg hvor feil du tar.
      Mens mot meg så har hun dømt meg ut fra enkelte kommentarer som ikkje en gang har kommet på bloggen hennes, pluss at hun rekner med at e e feig og er en av de som skriver anonymt om henne på KG.

      Så stå på videre og skriv om det du føler for, slik som de fleste av oss gjør.

      Det lille e har lest inne hos deg i dag etter Mette sitt innlegg forteller meg at du ikke er en mobber, men heller en som ikkje tar alt for god fisk i hva du leser på en blogg eller på nett generelt.

      Ha en fin kveld.

      1. Fantastisk Ida Amalie, virkelig fantastisk. Du og jeg har hatt våre uenigheter utenfor det offentlige og jeg har ikke sagt et kløyva dårlig ord om deg. Selv nå, som jeg kunne sagt så mye, så skal jeg ikke gjøre det.

          1. Er det virkelig jeg som går i fistel? Vel.. Ikke i mine øyne. Men om dette gir dere glede, så stå på! Jeg synes ikke det er greit å skrive stygt om andre, men sånn er jeg. Og for å komme deg i forkjøpet, ja jeg skrev et innlegg til kjerringtanker, men jeg gjorde det etter at hun latterliggjor meg på sin blogg uten at jeg noen gang har skrevet til eller om henne. Nå trekker jeg meg stille og rolig ut, og så får dere fortsette deres behov for å skrive videre. Det er synd det er slik, at dere har dette behovet. Og det er trist at dere ikke forstår at slikt gjør man bare ikke. Trå varsomt..

            1. Altså, hun latterliggjør ikke deg for det klarer du helt selv i så fall. Dine ord – latterliggjøre. Hun skriver bare om det DU forteller, og legger sammen enkle fakta som du gir hele verden å lese. Egentlig synes jeg litt synd på mannen din som blir påspandert is sånn aller nødigst fordi du kjøper til ungene? Altså, går det an å si slikt om mannen? Det skal bli interessant å se føljetongen du detaljert legger ut, så langt. Sosialpornografi er en greie flere har snublet i. Ja, såpass at dem har måttet slutte å blogge.

            2. Det er vel heller du som strengt tatt har et behov her? Me hadde det ganske så trivelig før du begynte å herje 🙂 Det er STOR forskjell på det Brit skrev, som hun har gjort med sååå mange av oss, enn det du skrev om henne. Hun tok kun tak i det du selv skrev for hele verden til å se, så dette er på din kappe. Du outet henne og kalte henne en mobber – Stooor forskjell, Mette….STOR!

    15. Hei.

      Du er ingen mobber. Jeg er enig med deg .

      Synes ikke hun kan føle seg mobbet. Krenket kanskje . Mobbing er et for sterkt ord å bruke .

      Med så mye som hun utleverer av seg selv, må hun forvente litt kritikk. Alle disse innerste tankene hun hadde om hvordan hun følte det med mannen og gjenforeningen synes jeg hun kunne holdt for seg selv. Det ble faktisk “for mye” for meg.

      God helg – stå på.

      Klem fra Lise

    16. En blogg er ikke underlagt samme regler som en avisredaksjon. Tilsvar er det derfor ikke noe som heter. Bare for å ha oppklart det.
      Ellers bare sier jeg heia, heia! Du mobber ikke. Du stiller kritiske spørsmål. Det har du all mulig rett til.

    17. Liker måten du skriver på når du er på ditt beste, det var du ikke her. Snerten manglet, ironien manglet.
      Men synes absolutt ikke du er en mobber 🙂

    18. Takk til deg og alle “kjærringer” på Kvinneguiden. Hashtaggen #no.sharing var og er veldig viktig. Eksponering av barn på offentlig blogg til egen vinning. Det mange ikke skjønte var at er å utlevere seg som foreldre, utagerende, med alt om tragedier innerste innerste tanker… for lite eller for mye elskov, enten det er på jobben eller en hule I Tyrkia..dårlig økonomi.. Legge ut dette på en offentlig blogg til tusenvis av fremmede mennesker. Det er å legge opp til mobbing, av bloggerbarna, rett og slett fordi barnet har så til de grader foreldre som har gått av skaftet.

      Så nei Kjærrintanker, du er ingen mobber, du er en viktig røst for bloggerbarna, som får utagerende bloggerforeldre til å roe seg og tenke kloke tanker. Som Kokkjævel har gjort, selv han så klart ikke var på grunn av deg eller andre “Kjærringer”

      Keep on the good work for bloggerbarnas skyld 😉

      1. Støtter deg forsåvidt Job.

        Men hverken du eller andre kan anklage Mette Ask for å utlevere barnet sitt.
        INGEN har sett annet enn et par bilder av barnet som nyfødt. Ingen vet hva barnet heter.
        Der har Mette vært god. Ferdig snakka:)

        1. Ja det er sant, hun sluttet å eksponere barna i bilder etter press fra “Bloggertilsynet”. Nå blir de eksponert på bilder med en fot, en hånd, eller det som er litt tragikomisk, et smilefjes emoy.. eller sladdet med tusj.
          Den indirekte eksponering er der i kraft av bloggerforeldres uhemma utlevering av seg selv, intime private ting som ikke klassekompiser, naboer eller tusenvis av fremmede overhode ikke har noe med å vite.

          Bloggerbarna går med en vondt klump i magen på vei til skolen… skal tro hva det vet.. Barn har store ører… rundt middagsbordet med foreldre som leser bloggen..

          1. Viktige poeng som mange bloggere glemmer å tenke på når de skriver en form for dagbokblogg. Bloggerbarna blir indirekte rammet når venner etterhvert begynner å snakke seg i mellom om foreldrenes liv fortalt på deres blogg. Jeg vet ikke om Kokkejævel skjønte det, og jeg er usikker på om Mette Ask tar dette faktumet innover seg. Når de velger sosialpornografiprofilen så innbefatter det familien i ytterste konsekvens. Man, og gjerne da ungene får de mørke sidene av samfunnet i trynet i virkelighetens liv via direkte konfrontasjon eller baksnakking. Barn, relativt unge, bruker tidlig sosiale medier og har ofte ferdigheter til å få tilgang til å lese sine foreldres betroelser i offentligheten. Stakkars små, tenker jeg.
            Takk for påminnelsen, Job.

          2. En viktig påminnelse
            Jeg tror mange skal være litt mer bevisst at bloggen er ikke dagboka.
            Det er mange i mitt nærmiljø som leser bloggen min som jeg kanskje ikke tenker på når jeg skriver blogg. Han i kiosken, kollegaen, politiske motstandere, lokalavisen osv.
            Folk jeg møter på min vei vet mye om meg, og om familien min.
            Jeg har valgt det – og står godt i det.
            Gamle Gubben Grå og ungene har ikke valgt denne profileringen.
            Det forsøker jeg å være bevisst på.
            Er og glad ungene er så store, og så flinke til å gi meg beskjed hvis noe oppleves ugreit.
            Gamle Gubben Grå er spurt før jeg deler bilder og omtale av han.

            Og den viktigste leveregelen her i heimen er at ikke alt må på blogg.

    19. Jeg tror de fleste voksne vet hva mobbing er.Om noen føler seg mobbet burde man ta det alvorlig.Hva en person opplever som mobbing,kan være helt annerledes enn hva en annen opplever som mobbing.Vi har ulike følelses register.Det er ikke rart vi ikke klarer å løse dette alvorlige problemet,så lenge vi holder på å diskutere andre mennesker. Vi erfarer livet så ulikt.Vi feiler og lærer mens vi lever.La oss gi hverandre det rommet den korte stunden vi er her.Spre heller godord og de positive opplevelsene.La oss voksne spre livserfaringer og trygghet til de unge.Mobbing er stygt i alle former!

    20. Du mobber ikke! At du med kritisk blikk og satirisk penn kan føre til at de føler seg krenket er en annen ting. Men i dagens samfunn virker det som alle blir krenket over en lav sko. Reglene bør være like for alle, skulle hun blitt spurt først må det også gjelde for hennes tilsvar til deg. De som opplever å bli krenket av dine innlegg kan ikke ha fått med seg at konseptet ditt er å kommenter toppbloggeren, nå utvidet til topp fem. Har ikke lest deg så lenge at jeg kan si at Kokkejævel kan være så krenket, men der har du tatt til deg kritikken og lagt om stilen. Uten å få tilsvarende unnskyldning fra han, det var harde ord fra den kanten også. Jeg mister lysten til å se disse andre innleggene, MA har jeg aldri lest og Kokkejævel var jeg sporadisk innom. Jeg leser det du skriver som satire og kritiske kommentarer på innlegg som offentlig ligger ute og som forfatter har skrevet og tenkt gjennom innholdet i. Så jeg vil fortsette å lese deg, og unngå de andre, i mine øyne er de mobberne!

        1. Skulle tru at både kokken og Mette viste hva mobbing er etter mobbing som barn. Dem må kunne skille mobbing og kritiske kommentarer. Det må være lov å kommentere deres egne utsagn. I dagens samfunn kan man ikke åpne munnen, da er man nettroll, mobber osv. Folk blir psykisk syk, tåler ikke litt motgang. Må si det er skremmende hvor fort folk hisser seg opp for ingenting.

    21. Ja, du mobber. Det er min oppfatning. Satire er morsomt, men ikke latterliggjøring av noen som har det tungt.

        1. Ja, hun har vel gitt uttrykk for det. At det er litt følelsesmessig kaos og økonomisk tungt nå. Hvor langt nede er man når man ber om 5000 på spleis? Så let it be, tenker jeg. Vær et bedre menneske enn en som trykker andre ned. Når noen føler seg mobbet av deg, så ta det til deg.

    22. Synes det er trist at dette er en mobbediskusjon. Det forbinder jeg med helt andre situasjoner. La heller spørsmålene være: Hvor langt er det ok å trekke kritikk av andre bloggere på nett? Hva er det ok å utlevere om seg selv i en blogg? Hvilke opplysninger trenger vi om andre mennesker? Selv har jeg og lurt på hva som skjer med mennesker som får en form for kjendisstatus ved å utlevere eget liv. Ikke alt virker å være like bra. Hva gir disse bloggene oss som lesere?
      Selv leser jeg denne fordi den får meg til å trekke på smilebåndet. Og fordi du er trygt jordet. Uhøytidelig. Selvironisk.
      Leser mamma på hjul fordi den gir meg perspektiv på livet. Jessica Eneberg fordi hun er en super ung mamma og jeg kan kjenne meg litt igjen.

      For meg er mennesker spennende. At vi er så forskjellige. Ensartethet er kjedelig 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg