I begynnelsen var himmelen og havet…. Eller jeg hadde ikke tenkt å gå riktig så langt tilbake i tid. Alle kjerringer, og gubber og for den saks skyld, har vært barn en gang. Rart å tenke på ikke sant? Og inspirert av Gry på plass nummer 9 på bbloggtopplista tenkte jeg å avsløre litt av hvordan denne kjerringa var som barn.
På 60- og 70-tallet da jeg vokste opp var “alle” mammaer hjemmeværende, i det minste i bygda hvor jeg vokste opp. Ikke noe stress med barnehage eller SFO. Så vi barna lekte sammen med de som bodde i nærheten, eller barna til de mødrene mødrene våre tok en formiddagsjaffe med. Jeg husker det som en trygg og grei barndom.
Jeg halset etter de andre barna så godt jeg kunne, men denne kjerringa har aldri vært lagd for fart. Så jeg var alltid den som løp saktest. Ikke var jeg så glad i løping, skigåing, sykling, skøyter eller annen fysisk aktivitet heller. Det var sikkert en medvirkende årsak til at jeg tidlig knekte lesekoden.
Bestemor fortalte at hun kom ned til oss en gang da jeg var så vidt fyllt 5 år. Jeg satt på stuegulvet med en utbretta Aftenposten forran meg, og i 1971 var en utbretta Aftenposten på et par kvadratmeter minst. Hva driver du med da Brit Helen? spurte Bestemor. De gamle brukte alltid begge navnene. Jeg leser om de ulykkelige kvinnene i Bangladesh svarte 5 åringen. Og med et raskt blikk ned i avisen kunne Bestemor se med selvsyn at det var akkurat det 5 åringen gjorde.
Det å knekke lesekoden åpnet en helt ny verden for meg, bkenes verden! Jeg var alt-lesende, og det er ikke få bøker jeg leste I skoleårene. Sikkert over 100 i året hvert år. Jeg arvet alle guttebøkene etter Pappa, var vel gjennom de fleste bøkene av interesse på skolebiblioteket og fikk en anseelig bokstavelig hver jul og fødselsdag. Hadde jeg ikke noe annet å lese på, kastet jeg meg over bokhylla til de voksne. Jeg begynte en gang å lese Norges lover, som sto i bokhylla hjemme, fra perm til perm. Men akkurat den ga jeg opp. Den starter med Grunnloven i et utrolig tungt og gammeldags soråkform for en unge på 8 år.
Gry forteller at hun hadde en usynlig baby. Det hadde ikke jeg, men jeg hadde et helt usynlig fantasi-univers. Det fantasi-universet besto blant annet av min jevngamle fantasivenn Minni, og en litt større og skummel fantasi-ungdom som het Slemme-Minni.
Slemme-Minni bodde i et hus noen kilometer nærmere Hønefoss. Det var et gammelt tømmerhus som sto øde og forlatt og forfalt. Du vet sånn spøkelseshus-aktig. I dag er huset for lengst pusset opp og restaurert. Eirik Jensen bor der nå, eller han har vel en annen adresse for tiden, men det er hans hus.
Det var ikke bare Slemme-Minni som var farlig. Det var alle ungdommer. Spesielt de med motorsykkel, eller moped. Det var mange av de i bygda.
Sånn, det var litt bakgrunnskunnskap om kjerringa.
Fint å lese.🤗
Høres ut som en barndom veldig lik min.
Massevis av unger som lekte ute hver dag
Jeg var også tidlig ute med p lese, så de første årene på skolen ble veldig kjedelige for meg.
Ha en fin første påskedag!🐥🐣
Jeg regna matteboka til Storesøster i smug året før jeg begynte på skolen, og leste alt jeg kom over så jeg lærte vel ikke stort de første årene. Mest trafikkregler. Fotgjengerfelt og grønn mann. Vi hadde ikke slikt i bygda vår.
Dagens unger går glipp av mye lærdom som vi bare måtte plukke opp helt naturlig. Tror ikke jeg ville byttetbort min barndom med mangel på tekniske duppeditter med det dagens unger vokser opp med.
Ikke jeg heller
Så herlig – en nysgjerring liten lesehest! Ikke rart at du er dyktig med ord og formidlingsevne! 🙂
Takk, har alltid vært glad i å bruke språket
Navnedelingen er jo bare pricekess! Minni var eneste navnet tilgjengelig i fantasivenn-navnekartoteket, eller hva var greia, liksom? *haha* 😀
Jeg leste også min første bok (uten bilder, må vite, for det var stort) som 5 åring. Men mitt valg av lektyre var verken aftenposten eller lovsamlingen, men den hakket mindre intellektuelle Gulltopp.. 😜
Men derifra, var det ‘space-geek’ for alle penga! Jeg husker godt hvordan det var disse vitenslapsbøkene jeg kastet meg over etter hvert besøk på biblioteket mens barnebøkene fikk vente til slutt..
Herregud, det er jo jaggu ikke rart at vi har blitt så gale som vi har blitt, Brit! 🤣😂
Nei. men i mine barneøyne var jeg normal. Resten av gjengen derimot…