Sukk, sukk, sukk, og nok et par sukk. Dette er ikke helt min dag, i det minste ikke så langt. Kan jo alltids bedres i løpet av dagen. Den er jo ikke akkurat gammel, klokka har så vidt passert 06.00.

Klokka er som sagt knapt 6 og jeg har alt rukket mye i dag, uten at det akkurat gjør meg lystigere til sinns.
Jeg våknet litt før 5 av at armen, den med senebetennelsen, var s**** vond. Så jeg gikk opp for å gå på do og ta en smertestillende i håp om å få sove et par timer til.
I tillegg til armen er jeg blitt forkjøla. Snørrete og hoster.
Kidd pistrer litt når han hører at jeg står opp, blir med ut på kjøkkenet. Jeg skifter vann i vannskåla hans. Gammel hund. Hender han liker litt påfyll av vann nattestid. Virker ikke spesielt opptatt av det. Løper foran meg inn på soverommet og krøller seg sammen i senga si.
Jeg prøver å finne en god stilling i senga mi, lukker øynene og venter på at den smertestillende tabletten skal begynne å virke.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Kidd klynker høyt. Mer og mer utilfreds. OK, han må sikkert ut. Jeg sukker høyt, og går på badet for å kle på meg.
Når jeg kommer påkledd ut fra badet, ligger Kidd og sover i senga si på soverommet.
Jeg sukker høyt og går i retning sofaen. Jeg får ta resten av nattesøvnen der.
Kidd kommer luskende. Pistrer. Ligger du der?
Jeg sukker, kommer meg opp av sofaen og finner frem båndet. Tur? spør jeg. Kidd er alltid klar for tur! Likevel ser han litt forundret på meg. Tur nå?

Så rundt klokka 5 tar Kidd og jeg runden i nabolaget i lett tåke og mørke. Heldigvis er det ikke kuldegrader og natterim. Det var i grunn ikke så kaldt som jeg fryktet, konstaterer jeg litt fornøyd.

Når vi kommer inn er ikke Kidd sein om å finne senga inne på soverommet. Usikker på hva han egentlig klynket for, jeg tror egentlig ikke det var tur. Mulig en gammel hund har noen vondter i en gammel kropp, akkurat som denne kjerringa.
Jeg begynner dagen, Snart sitter jeg her med tekopp og tastatur.

Yngste Sønn står opp litt før 6. Gjør seg klar for å gå på jobb. God morgen! sier jeg. Han ser tvilende på meg. Mandag morgen. Klokka er ikke 6, det er mørkt ute. Oktober. Morgen er det nok, men god?
Det er i det minste ikke kaldt ute, sier jeg.
Yngste Sønn har sjekket temperaturen. Det er 4.2 grader ute. Enkelte ville nok definere det som kaldt. Ok, jeg gir meg. Forteller han i stedet at det har vært to kjedekollisjoner på E18, og er kaos i trafikken fra Drammen til Oslo.  Vet han skal jobbe i Drammensområdet i dag.

Yngste Sønn drar, og jeg kan konsentrere meg om bloggen. Hva skal jeg reflektere over i dag?
Laks med asparges og sennepssaus. Jeg sukker nok en gang. Femte dag på rad hvor jeg sitter her og reflekterer over mat.

Jeg prøver å være positiv, men det er ikke så lett. Så jeg henger meg opp i en setning i oppskriften på den lakseretten. Stek asparges i litt vann (ca 0,5 dl) i en stekepanne.  
Man steker ikke asparges eller noe annet i vann!! Det lærte jeg allerede i 1988 da jeg ble dømt til å ta S-lagets margarinskole etter å ha forsøkt å steike biff i Brelett. (Men det er en helt annen historie,)