Gamle Gubben Grå og jeg liker å ta små utflukter.  Ta en vei til høyre og to til venstre, litt på måfå ut i det blå og se om vi finner noe interessant.  I dag tok vi en slik tur til Hadeland, og noen mindre veier der.
En hare, fremdeles delvis i vinterdrakt, hoppet plutselig over veien rett foran bilen.  Vi rakk å stoppe på god avstand, og fulgte haren med øynene der den hoppet over en åkerlapp og forsvant ned en grøfteskråning.
Fikk dessverre ikke tatt bilde før haren var vekk, men vi kjørte sakte videre på bygdeveien. Det kunne jo være flere dyr ute
Noen flere dyr så vi ikke, men vi la merke til et skilt nede i grøfta, et sånt skilt som forteller noe. Så vi stoppet bilen og gikk ut for å finne ut hva skiltet beskrev.

Det skiltet viste til var denne flotte brua som vi nettopp hadde kjørt over. Falang bru.
Falang bru ligger på den gamle bergenske hovedvei. Denne gamle hovedveien gå fra Jevnaker, opp ved Sløvika, over Falang og videre mot Granavollen. Her går også pilegrimsleden. Brua ligger der veien krysser Falangbekken som går mellom Falangtjern øvre og Falangtjern nedre og er ei steinhvelverbru som har sine røtter tilbake til tidlig på 1800 tallet.
Steinhvelverbruer ble vanlige i Norge fra begynnelsen av 1800 tallet og var et resultat av vegloven av 1824.
Vegloven slo fast at alle broene langs hovedvegen skulle være av stein, og av lik bredde som vegen.
Høsten 1827 måtte det settes opp ei ny bru over Falangbekken. Veginspektør Buchholz ble budsendt, og han laget en arbeidstegning og en beskrivelse til ei ny steinbru.Vannåpningen skulle være fem alen, og buen over en radius på 2,5meter. Maksimumsomkostningene ble satt til 197 spsesidaler.
Mange la inn bud på arbeidet, og prisen på arbeidet ble presset ned til 64 daler.
Ved ferdigstillelse i 1828 viste det seg at brua ikke var bygd i overenstemmelse med tegningene.  Vannkaret var for kort, bredden for smal og buen for stor.
Broa varte heller ikke lenge.
Allerede i 1833 måtte lensmann stenge ferdselen over den fordi brua var i for dårlig tilstand. Brua hadde så store skader at den ikke lot seg reparere og veiinspektøren måtte igjen finne en muremester. Lars Torgersen murte opp ny bru for 40 spesidaler. Denne brua, som sto ferdig i 1834 sto godt helt til i 2008,da det ble funnet faretruende utglidninger i murverket.
Norsk Veimuseum ble rådspurt, og ekspertise fra Trøndelag hentet inn.  Brua hadde så store skader at man besluttet å rive brua fra 1834,og bygge opp igjen en ny bru, men med gamle byggeteknikker.
Ny steinhvelverbru ble murt opp av ekspertene fra Trøndelag og sto ferdig i 2009.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Flott bru og interessant historie,  Typisk slikt vi liker å snuble over på de små utfluktene våre