Gamle Gubben Grå var ikke med å gå tur med hundene. Da jeg for ut døra satt han fremdeles i pyjamas og koste seg med frokost og helgeavisene. Da jeg kom inn etter en par timers tur med hundene var han fremdeles i pyjamas. Han hadde forflyttet seg fra spisebordet, og avisene var byttet ut med ei bok.

Jeg vasket først gulv etter skitne hunder, satte på oppvaskmaskinen og ramlet så ned i godstolen for å lese litt i boka jeg holder på med. Boka er fin, men jeg bruker alt for lite tid på å lese bok. Muligens fordi jeg tilbringer alt for lite tid sammen med boka.

Gamle Gubben Grå har ikke det problemet. Jeg aner ikke hvor mange bøker han har lest i år, men det er ikke få.

Etter en stund reiser Gamle Gubben Grå seg. Tusler inn på soverommet og kommer ferdig påkledd ut igjen. Endelig kan han starte dagen. Klokka nærmer seg 13.30. Han går raskt til kjøleskapet. Tid for lunsj!

Etter lunsj er det mulig han gjør noe fornuftig. Jeg er usikker. Jeg er opptatt med å skravle med Yngste Sønn.

Det tar imidlertid ikke så veldig lang tid før vi hører umiskjennelige kjente lyder fra sofaen. Der under pelspleddet ligger Gamle Gubben Grå og snorker høyt.

Det er søndag og hviledag. I tillegg er det regn. Så da er det kanskje greit. Jeg er i det minste ganske sikker på hvem som skal få lage middag. Det blir ikke meg.