Hvis det er noen som ikke har fått det med seg; Jeg hater is og holke-føre.  I dag har det vært nettopp holke-føre her på Ringerike, og jeg måtte antakelig hatt flere kanner kaffe for å oppføre meg som en harmonisk og forholdsvis sivilisert person. Jeg har ikke drukket en dråpe kaffe, og har derved muligens vært litt Bitch i dag.

Det var min tur til å lufte hundene i dag. Selvsagt var det det. Veien skinte glinsende og glasert i skinnet fra gatelyktene da jeg sto opp. Du skjønner det er glatt ute når kommunens mannskaper strør inne på vårt relativt flate boligfelt før klokka 10 på morgenen.

Shoppingtips

KUN I DAG: Elleville Black Friday-kupp på sport og friluft

Jeg tok turen ned i kjelleren og hentet frem piggskoa før jeg gikk ut med hundene. Det var nok smart. Det var virkelig glatt ute! Selv med piggsko fikk jeg flere gleppetak før jeg kom ut av gårdsplassen, og stakkars Kidd gikk ned i spagaten før postkassa. Du vet sånn Bambi på is.

Vi valgte ruta om Hundremeterskogen. Det virket tryggere med myk skogssti med bløt snø enn glasert gangvei uten spor av singel.
Turen gikk greit den. Jeg holdt meg på beina og hadde både lemmer og stoltheten i behold når jeg kom hjem med to relativt våte hunder. De er så små at de ikke klarer å gå tur uten å være i kontakt med underlagt. I tillegg er det godt å leke litt der det fremdeles er litt snø.

Litt senere i dag skulle jeg ut med bil. Det var da heksa i meg virkelig kom frem. Er det noe jeg misliker nesten mer enn å gå på glatt føre er det å kjøre på glatt føre.
Fornuften sa at det var trygt nå. Jeg skulle stort sett holde meg på hovedveien når jeg kom meg ut av boligfeltet. Den er, saltet, relativt flat og godt oppkjørt, likevel strammet alle musklene seg når jeg satt meg bak rattet.

Det gikk bra. Veiene var bare når jeg kom ut på hovedveien. Trafikken var liten og Kjerringa kunne avpasse farten etter sin redsel for glatt føre.  Snart var jeg ved veien der jeg skulle svinge av mot bilverkstedet hvor vi skulle levere bilen. Gamle Gubben Grå kom rett bak med bilen til Yngste Sønn slik at vi kunne ta den hjem.

Inn veien mot verkstedet som ligger litt utenfor sentrum. Jeg har bare vært her en gang før, og ble plutselig litt usikker hvor det var inne på dette industrifeltet. Jeg mente og huske at det var opp en litt bratt bakke på høyre side, og tok sikte på den først og beste av sideveiene.
Jeg kom nesten opp før bilen begynte å spinne. F***!

Gamle Gubben Grå stoppet sin bil nede på veien og ble sittende og følge med på den spinnville kjerringa som spant oppe på bakkekulen. Da jeg begynte å vinke febrilsk på han ut av døra kom han gående opp til meg. Du skal ikke opp her, du skal opp neste vei! var hans sindige beskjed. Tror dere Kjerringa ble noe mer rolig og harmonisk av den beskjeden?   Vel, det ble jeg ikke!
Du må rygge bilen ned for meg! sa jeg samt noe om hvor idiotisk det var at den som kunne veien kjørte bakerst. Gamle Gubben Grå så rart på meg. Det er bare å slippe seg rolig bakover… Mer rakk han ikke å si før Kjerringa var ute av bilen og med forsiktige skritt på vei ned bakken. Gamle Gubben Grå sukket og rygget bilen lekende lett ned.

Vi fikk levert bilen på verkstedet uten flere uhell. Kjerringa klarte å få skuldrene ned i normal posisjon og blodtrykket ned på et normalt nivå. Men jeg kjenner på det at nå er det i gang. Den kalde, fæle tiden hvor farer lurer enten en skal ut med bil eller bein. Fem måneder med snø, is og redsel for å brekke bein og armer eller bulke biler.
Jeg vet jeg har sagt at jeg skal lete etter det positive med vinteren i år. På slike dager som i dag må jeg virkelig lete for å finne noe som helst positivt med vinter. Så langt i dag har jeg ikke klart å finne noen.
Nå har mørket senket seg, og snart venter en kveldstur med hundene. Og ja, det er min tur i dag. Jeg sukker og stålsetter meg før jeg finner frem piggstøvlene. Ønsk meg lykke til, jeg tror jeg kan trenge det.