Det er Eurovisjonen Song Contest i Malmø i disse dager. Debatten har gått i flere måneder. Er det riktig å la Israel få delta? Jeg har aldri helt skjønt hva Israel gjør i en Europeisk melodi konkurranse. Sist jeg sjekka kartet var ikke Israel en del av Europa. Jeg vet de har vært med “bestandg”. I det minste så lenge jeg kan huske. De vant med A-bani-bi i 1978 da jeg var 12 år. Jeg likte låten og kan fremdeles nynne på refrenget.
De vant også med Hallelujah året etter.
Jeg har ikke engasjert meg så veldig i debatten om Israel bør utestenges fra Eurovisjonen sin melodikonkurranse. Jeg synes det på mange måter blir feil å blande kultur og politikk på denne måten. Det er vel ikke Netanyahu som skal fremføre bidraget i Malmø? Samtlige israelitter er ikke ansvarlig for folkemordet lederne gjennomfører i Gaza.
Jeg tror heller ikke at en utestengelse av Israel fra en sangkonkurranse ville få Netanyahu til å stoppe herjingene.
I går var det delfinale. Og i dag henter jeg frem kanonen.
For kultur er politikk for enkelte. Når Frp-politikeren Erlend Wiborg (40), Vebjørn Selbekk (55), sjefsredaktør i dagen og sikkert flere middelaldrende menn av deres kaliber sitter og stemmer på Israel som om de skulle være 10 år gamle jenter som stemmer på sitt store ideol, ja da kan det ikke være av andre grunner enn politisk. Så engasjert pleier nok verken Wiborg eller Selbekk å være i Eurovisjonen Song Contest at de hamrer løs for å gi sin favoritt 20 stemmer.
Hvordan kan jeg vite hva herrene Selbekk og Wiborg stemmer på hjemme i sin egen stue? Jo, selvfølgelig fordi de har publisert det på sosiale medier. Selvsagt fremdeles utelukkende fordi de er så utrolig opptatt av sang.
Israel tok seg lett til finalen. Det var flere enn Wiborg og Selbekk som lot seg begeistre av denne melodien. Så mye at de stemte ikke bare en gang. Nei, heller ikke to ganger men opp til 20 ganger. Det maksimale antall ganger det er lov å avlegge stemme.
Hvor fikk de denne ideen fra disse middelaldrende herrer med en plutselig fanatisk interesse for Israelsk poulærmusikk? Jo oppskriften står på MIFF sine hjemmesider. De har mobilisert til kamp i forkant av konkurransen. Både hvilket nummer de skulle sende SMS til og hvilken tekst meldingen skulle ha. Det eneste som mangler i oppskriften du kan lese her er klokkeslettet du kan stemme.
Du behøver verken se programmet eller ha hørt sangen for å avgi din stemme.
Hvorfor dette irriterer meg nok til å finne frem kanonen? Jo, fordi denne mobiliseringen av mennesker rundt om i verden som stemmer på Israel mer enn på en sang kan gjøre at Israel vinner hele konkurransen. Ikke fordi de nødvendigvis har den beste melodien, men fordi politiske støttespillere av Israel gjør dette om fra en vennskapelig musikkonkurranse til politikk.
Jeg blåser egentlig i hvem som vinner Eurovisjonens song contest. Men jeg synes vinneren skal kåres på bakgrunn av musikalske kvaliteter og ikke på grunn av en politisk hyllest til en statsledelse som bedriver folkemord.
Tenk for en fjær i hatten en slik seier vil ha på Netanyahu! Nærmest en oppfordring til å fortsette sine herjinger mot det palestinske folket. En hyllest av hans politikk.
Palestina er ikke en del av Eurovisjon-sirkuset. Palestina er ikke en gang anerkjent som egen stat. Det er ikke noen de som ønsker at folkemordet i Gaza kan mobilisere folk til å stemme på.
Etter delfinalen i går steg Israels bidrag til en annen plass på rankinglista. Fortsetter mobiliseringen kommer Israels bidrag til å havne helt i toppsjiktet, kanskje vinne hele konkurransen.
Nå ønsker jeg å mobilisere alle dere som mener at Eurovisjonen Song Contest skal være en konkurranse for populærkultur, ikke en arena for storpolitikk. Se finalen på lørdag. Stem på den melodien du liker best, og la 8-10 åringene hamre inn stemmer på sine favoritter.
La den beste melodien vinne. La ikke Melodi Grand Prix bli en arena for politisk maktutøvelse.
Nei, forstår heller ikke hvorfor Israel er med i utgangspunktet. Og senere kom jo også flere av de tidligere sovjetiske statene med. Til og med Australia har vært med! (Vet ikke om de er med i år da…)
Leste dette om Selbekk. Det sier vel det meste om han.
Det sier det meste både om Selbekk og Wivorg.
Musikken skal jo være noe som forener mennesker på tvers av språk og kultur.
Derfor håper jeg at hvis noen heier på Israel så er det sangen de heier på Jeg vil aldri fordømme noen som heier på sangen fra Israel, fordi jeg mener det er sangen som kommer i første rekke. Ikke politikk.
ECS skal ikke være en arena for politiske krangler, men en melodifestival hvor musikken forener 😊
Ønsker deg en superfin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤️🥰
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Jeg fordømmer ikke folk som heier på de forskjellige sangene, men tror du egentlig at det er årsaken til at for eksempel Selbekk stemmer 20 ganger på Israel? At redaktøren av Dagen er ekstremt opptatt av melodifestivalen?
De mest ekstreme kristne støtter Israel uansett, og de er veldig opptatt av å støtte Israel.
Har en skolevenninne som tilhører en slik ekstrem kristen menighet. Jeg ser hva hun poster på sin facebookprofil om oppfordring til å stemme på Israel, og der er det bare Israelstøttende innlegg og Islamfiendtlige holdninger. Jeg blir skremt av det leser på facebooksiden hennes og til flere av hennes venner som er med i samme menighet. 😮
Selbek som er redaktør i Dagen tilhører jo også denne ekstreme kristne siden som støtter Israel. Han hadde neppe vært opptatt av ECS under andre omstendigheter. Nå gjør de ekstreme kristne alt i sin makt for å støtte Israel.
Men da er det jo Israel som de stemmer på, og ikke sangen.
Det er det de gjør.
Skulle ønske det var sangen og musikken de la til grunn og ikke det religiøse og politiske.
Det du skriver om Wiborg var veldig så morsomt og treffende. Måtte inn en tur på hjemmesiden til “Med Israel for fred” (MIFF). Kommentar feltet der er nesten like “morsomt” å lese som i en hvilke som helst ytrehøyrevridd nettavis. Til og med noen som våknet med en sprudlende glede i dag og klar for morgendagen med 20 nye stemmer til Israel.
Fra spøk og til muligens litt alvor opp i alt dette styret. Det israelske bidraget “Hurrycane” opprinnelige tittel var “October rain”, men måtte omgjøres på grunn av den politiske undertonen.
Etter å ha hørt Netanyahus hyllest til deres Grand prix deltager i dag skjønner jeg at for han og hans støttespillere er dette mer en en sang. Det er politikk i høyeste potens.
Det er det som gjør meg sint. At Netanyahu og hans støttespillere gjør dette til en politisk greie.