Innlegget Mine tanker om Nav satte i gang en tankerekke hos meg. Fikk meg til å tenke litt gjennom prosessen jeg har vært gjennom. Min største utfordring i møte med Nav er at jeg har blitt sett på som ressurssterk. Som om sykdom og skader bare rammer de svakeste blant oss. Å bli møtt med den holdningen fra enkelte Nav ansatte har både forundret og skremt meg.
Ja jeg har formuleringsevne, ja jeg evner å sette meg inn i lover og regler og er klar over rettighetene jeg har, og ja jeg er enig i at jeg er ressurssterk. Likevel, så klarte jeg altså å ødelegge helsa mi, Få så mange fysiske og muligens psykiske belastninger at jeg er delvis ufør.
Hvorfor finner Nav-ansatte det så vanskelig å fatte? Er det bare “de andre” som kan bli rammet av sykdom og skader? Ikke de med høgskole-utdanning og et vellykket liv?
Så fikk jeg kommentaren fra Bien. Denne utrettelige samfunns-borgeren som vet og kan det meste. Jeg kan forstå de bloggerne som kan finne hen irriterende. Hen skriver blant annet.
En som velger å bli sosionom må ha noen viktige egenskaper som at du må bry deg om mennesker, at du har evnen til å se alle som enkeltindivider. Du må være empatisk, og ha et genuint ønske om å bruke din kunnskap til å hjelpe mennesker. I tillegg er det viktig å ha tålmodighet og gode kommunikasjonsevner,
Vi er ikke uenig i hvilke egenskaper vi mener en sosionom må ha, men derifra til å hevde at alle sosionomer innehar disse egenskapene er vel å dra det litt langt. Slike egenskaper kan ikke læres under sosionom-studiet, egenskaper kan sjeldent det.
Et langt liv som ansatt i helsevesenet har vist meg at ikke alle som innehar en stilling hvor man arbeider med mennesker i sårbare faser innehar de egenskapene vi ønsker at de skal ha. Det samme gjelder sikkert for sosionomer.
Og hvorfor drar Bien frem kun en yrkesgruppe? Tror Bien at alle som arbeider i Nav er sosionomer? 61 prosent av de ansatte i den kommunale delen av Nav var sosialarbeidere i 2011. I 2018 hadde andelen sunket til 51 prosent.
Det viser rapporten «Medarbeidernes kompetanse ved Nav-kontorene», som ble lagt frem i 2019. Senter for profesjonsstudier på OsloMet sto bak undersøkelsen. Det er ingen grunn til å tro at den utviklingen har stoppet.
Jeg vet om pedagoger så vel som sykepleiere som arbeider i Nav med veiledning av brukere.
Når jeg skriver at etater som Nav tiltrekker seg makt-personer som liker å utøve makt over mennesker som er i en sårbar situasjon så mener jeg å ha belegg for det. Det har vært flere artikler i seriøse tidsskrifter som har omhandlet dette fenomenet.
Jeg mener selvsagt ikke at alle ansatte i Nav drives av makt, eller liker å ha makt over brukerne. De fleste utfører jobben sin på en respektfull og tillitsvekkende måte. Men å bombastisk slå fast at det gjelder alle slik Bien gjør blir feil
I Nav som i andre store etater finnes det mennesker som motiveres av den makten stillingen gir dem.
Jeg sier ikke at de er i flertall, langt der i fra, men jeg står fast ved at de finnes.
Hvor stor prosentandel av Navs mange brukere som er fornøyde og hvor mange som er litt eller mye misfornøyd vet jeg ikke. Jeg antar at det store flertall er fornøyd, og som Bien skriver, noen av de som er misfornøyd får litt vel mye plass i media.
Og ja. Mange har alt for høye eller helt feil forventninger til hva Nav kan hjelpe de med. Og ikke minst alt for liten forståelse for at Nav kan kreve noe av dem.
Jeg følger AAP-aksjonens side på fb. Den gir god informasjon om ting man lurer på når man går på AAP, og jeg har fått mye hjelp der.
Samtidig ser jeg av spørsmålene enkelte stiller i gruppen at noen har behov for en virkelighetsorientering.
Nei, det er ikke rett og rimelig at du får dekket et Yoga-kurs på Bali, selv om coachen din mener det vil ha positiv innvirkning på helsa di. Ja, det er faktisk helt innafor at Nav ber om kontoutskrift før du får supplerende sosialhjelp. Nei, det er ikke urettferdig at du ikke kan oppholde deg utenfor EØS/EU i månedsvis mens du går på AAP. AAP står for Arbeids Avklarings Penger, da er det vel ikke annet å forvente at du bidrar til noen avklaringer. Slik kunne jeg fortsatt.
Men jeg hører og historier om de som lang fra får den hjelpen de trenger og har rett på.
En historie som gjorde meg litt oppgitt og sint var en handikappet ungdom som fikk, litt motvillig, støtte til å gå ett år på folkehøgskole. Det var maaange gode grunner til at han trengte det skoleåret både for å øve selvstendighet og av sosiale grunner. Da lirte veilederen, eller skal vi si vill-lederen, at han ikke kunne komme tilbake å forvente mer støtte senere til for eksempel bil eller førerkort.
Det var greit for familien. De er ikke kravstore mennesker. Nå nærmer den “unge mannen” seg 40 år, og har aldri mer bedt om en eneste krone ut over trygden sin. Han fikk jo folkehøgskole en gang for snar 20 år siden.
Vi er heldige som bor i en velferdsstat. Vi er heldige som har det sikkerhetsnettet Nav er. Det skal vi verne om og ikke ta som en selvfølge. Det er mange nok i samfunnet som ønsker å ødelegge det systemet, som ser på det Nav som en unyttig utgiftspost og mener at syke mennesker har seg selv å takke. Det er bare å ta seg sammen og komme seg opp om morgenen, så blir man frisk som en fisk.
Jeg mener at i det store og hele gjør Nav og Nav ansatte en utmerket jobb. Men jeg står fortsatt fast ved at systemet så vel som enkelt-ansatte har et forbedringspotensiale. Enhver etat av en slik størrelse vil alltid ha et potensiale for å gjøre ting bedre.
Viser til avisen Klassekampen der Mimir Kristjansson utaler seg om saken om at 272 Nav ansatte i ledelsen har millionlønn. I intervjuet foreslår Kristjansson å ansette flere med sosionombakgrunn på toppen av Nav. Han sier i intervjuet at denne yrkesgruppa sannsynligvis motiveres av Nav sitt samfunnsoppdrag heller enn millionlønn.
Haldis Grotvedt , sosionom og og Nav-ansatt følger opp dette i et innlegg i FONTENE som er medlemsbladet for FO. FO er fagforeningen for sosialarbeidere. Hun spør der hvorfor Arbeids og Velferdsdirektoratet ikke er mer opptatt å få ansatt de beste fagfolkene blant Nav ansatte som faktisk faktisk møter innbyggerne face to face hver eneste dag.
Når de lyser ut stillinger er det folk med statsvitenskapelig og juridisk bakgrunn som etterspørres.
Med flere sosionomer i Nav hadde vi kanskje, i større grad sett betydningen av arbeidet som gjøres på lokalkontorene – Sier hun også, og mye annet klokt.
Hun nevner til slutt at mange av de 272 høytlønte er IT folk.
En tung toppledelse med mange IT-folk slik Mimir tar opp i artikkelen i klassekampen er en ting. De 272 arbeider mest sannsynlig ikke direkte med brukerne som veiledere eller på kundesenteret. Da hadde de nok ikke hatt millionlønn. I likhet med innen sykehus-sektoren er fagfolk fjernet fra lederstillinger og byttet ut med økonomer, samfunnsvitere og mennesker som er gode på statistikk. Ledelse er et eget fag, sies det. Det er jeg på mange måter enig i. En dyktig radiograf eller sosionom blir ikke nødvendigvis en god leder. Samtidig tror jeg det kan være kjekt med litt fagkunnskap om det man skal lede. Det er ikke det samme å lede en bank som å lede et Nav-kontor.