I Vivian sitt siste innlegg skryter hun av Nav. Jeg har jo vært i Nav-systemet de siste årene og ble sittende å reflektere over mine erfaringer med denne arbeids- og velferdsetaten.
Det er klart det er rom for forbedringer. Det tror jeg det vil være i en enhver etat av en slik størrelse.
Mange av de forbedringene mener jeg er på systemnivå. Det er et skjema-velde uten like, og på meg virker det som om det forventes at brukerne skal kjenne systemet ned til minste detalj og selv klare å orientere seg.
Min vei gjennom NAV hadde blitt langt mindre frustrerende hvis jeg hadde fått den veiledningen jeg ba om, selv om jeg muligens ikke var tydelig nok i min måte å formulere spørsmålet.
De bør og få et bedre system på hvordan man mottar dokumenter.
Jeg har levert de samme dokumentene tre ganger til NAV, en gang fysisk i en skranke for at de skulle skanne dem, og to ganger har fastlegen min sendt de elektronisk via det systemet fastleger skal bruke til slikt.
Likevel sitter Nav-veiledere i møte med meg og sier at de ikke har fått dokumentene.
Akkurat da ble denne kjerringa litt vel tydelig, og jeg tror ingen i rommet hadde noe å utsette på formuleringsevnen min.
Det er 22.000 ansatte i Nav, Jeg synes det høres ut som et veldig høyt antall. Litt slemt, men jeg er usikker på om man kanskje med hell kunne redusere det antallet litt. Kvitte seg med dau-kjøttet, for jeg tror en del Nav-ansatte har gode dager. I et så stort system er det fort gjort å gå under radaren, og ikke gjøre den innsatsen arbeidsgiver så vel som brukere forventer av deg. Jeg har møtt på et par slike. Ingen nevnt, ingen glemt.
Så er det en kjensgjerning at stillinger hvor man har makt over andre mennesker, slik ansatte i Nav har, tiltrekker seg mennesker som liker å ha makt. Mennesker som liker den følelsen det gir de å kunne bestemme om den personen foran deg får mat på bordet i helga eller må gå sulten, om man er villig til å gi den hjelpen brukeren har rett på eller om man må trykke hen litt lenger ned i søla først.
Det er vondt å møte på slike mennesker når man er på sitt svakeste. Man føler seg liten nok som man gjør. Det minste man kan forvente er å bli møtt med respekt av en offentlig etat.
Jeg sier ikke at man alltid skal få det man ber om, for jeg tror mange ber om langt mer enn man har krav på og har alt for store forventninger for hva det offentlige skal og kan stille opp med. Likevel kan man bli møtt med respekt.
Når det er sagt, så har jeg og mye bra å si om Nav. Jeg har møtt flinke ansatte som gjør jobben sin på en respektfull måte. Jeg har møtt ansatte som både har medfølelse og er løsningsorienterte. Jeg har møtt ansatte som føler seg motarbeidet av sitt eget system. De sier det selvsagt ikke, men man merker at de og kan bli frustrerte.
Min største frustrasjon har vært å klare å orientere meg i systemet. Vite hva man skal gjøre, forstå hvordan systemet fungerer. At man må utredes, at det stilles krav, at ting må dokumenteres har jeg ingen problemer med. Det føles i mine øyne rett og rimelig. Nav forvalter fellesskapets midler, dine og mine skattepenger. Jeg er glad de ikke øses ut uten kontroll og undersøkelser.
Min vei gjennom Nav-systemet frem til uføretrygd har gått noenlunde greit. Noe frustrasjon har det vært på veien.
Jeg hører om folk som går på AAP i årevis, selv var jeg på AAP i litt under ett år før man åpnet for å søke ufør. Behandling av uføresøknad var estimert til å ta ett halvt år, og jeg fikk svar et par uker før den fristen utløp. Så jeg har ingenting å utsette på den prosessen.
Prosessen fra å være i arbeid til å få innvilget AAP derimot er et kapittel for seg. Med bedre veiledning og mindre skjemavelde tror jeg ikke den prosessen hadde tatt to år. Det er vel denne prosessen jeg har opplevd mest frustrerende.
Hvis jeg skal gi noen råd til andre i møte med Nav, så er det at husk at Nav er der for å hjelpe deg. De er ikke en fiende. Vær ærlig. Spill på lag, ikke se på de som en motstander.
Når jeg søkte om hjelpemidler via kommunen, og det ble videreført til NAV. Jeg er mest sjokkert over hvor raskt den hjelpen kom. Siden jeg er hørselshemmet har jeg nå en trygghet hjemme. Ungene var jo redd for at det skulle bli brann og jeg hører jo ikke en vanlig brannvarsler. Her går alarmen når gubben brygger øl. Det høres!
Så bra. Er det ikke godt å bli gledelig overrasket?
Mange gode poenger du har her. Spesielt siste setning, der er vi enig. En som velger å bli sosionom må ha noen viktige egenskaper som at du må bry deg om mennesker, at du har evnen til å se alle som enkeltindivider. Du må være empatisk, og ha et genuint ønske om å bruke din kunnskap til å hjelpe mennesker. I tillegg er det viktig å ha tålmodighet og gode kommunikasjonsevner,
Det du skriver om at NAV tiltrekker seg mennesker som liker å ha makt, er vi ikke enig i. Så klar det finnes noen få også der med den “egenskapen”. Når det er sakt hadde NAV 2,8 millioner personer, som utgjør halvparten av befolkningen i Norge, mottok en ytelse fra NAV minst en gang i løpet av 2024.
Blant disse er det så klart noen som ikke får det som DE vil, som hyler og klager. Disse får overskrifter i tabloidpressen. Gode nyheter selger ikke . De resterende 95% fornøyde, de hører vi lite om, de er bare rett og slett fornøyd, som Eva over her.
Når det gjelder selve systemet som sikker kan oppleves som rigid. Gjelder ordtaket “Ikke skyt pianisten om pianoet er ustemt” 😉
Du skriver; En som velger å bli sosionom må ha noen viktige egenskaper som at du må bry deg om mennesker, at du har evnen til å se alle som enkeltindivider. Du må være empatisk, og ha et genuint ønske om å bruke din kunnskap til å hjelpe mennesker. I tillegg er det viktig å ha tålmodighet og gode kommunikasjonsevner,
Har du opplevd å møte at mennesker i forskjellige yrker ikke har de egenskapene man mener de bør ha for å inneha yrket?
Hvorfor skriver du forresten om sosionomer? Tror du alle veiledere og andre man møter på i Nav er sosionomer?
Mange av de som er misfornøyd med Nav er det fordi de har for store krav. Helt enig med deg i det.
Andre er misfornøyd fordi de ikke blir behandlet pent.
Jeg vet mange som må levere papirer igjen og igjen, til man nesten føler man er blitt gal. De vet de har levert, mange ganger til og med, og får irriterte beskjeder om at de ikke kan få pengene sine før papirene er levert. Det kjennes ikke godt. Jeg har selv ikke trengt så mye fra NAV, og nå som sykmeldt går ting rimelig greit 🙂 Så det er nok veldig opp og ned, og HVILKET NAV man må forholde seg til. Er vel litt forskjellig det også kanskje?
Sikkert forskjell fra kontor til kontor.
En Nav-ansatt ba meg ringe henne når jeg sto utenfor med papirene, så skulle hun egenhendig komme ned og hente og skanne de. Ellers ville det ta uker før de dukket opp i hennes system.
Så jeg tror mange ansatte og lar seg frustrere.
Jeg er inne i mitt tredje år på AAP og det nermer seg slutten på det – og avklaring må finne sted. Jeg har litt samme inntrykk som du – men her har det gått seint ja…. venting og prøving og nye ansatte i NAV – nye saksbehandlere osv… Frustrasjonen har gitt seg litt – og chatteboblen inne på nav-siden har blitt godt brukt. Der får JEG snakket med saksbehandler 🙂
Ja, jeg vet noen går lenge på AAP.
Jeg har hatt god dialog med veilederen min, i det minste etter at hun plutselig ble en helt annen.
Merkelige greier. Jeg snakket i telefon med en veileder høsten 21 som hadde et litt spesielt navn. Hyggelig og imøtekommende, god tone. Kommuniserte ut over høst og vinter med veileder via Min Side på Nav. Alle svar ble så vidt jeg husker undertegnet med samme navnet. Det var som sagt litt spesielt.
I 2022 en gang ble det fysisk møte med veileder, og senere og jobb-spesialist og veileder. Jeg fikk inntrykk av at denne kvinnen var denne veilederen med det litt uvanlige navnet. Det ble aldri sagt noe annet. Vi hadde flere møter, flere telefoner, flere meldinger via Min side. Jeg var glad for at jeg hadde samme veileder hele tiden. Det kjentes trygt, slippe å forklare ting på nytt hele tiden.
Så skulle vi ha et nytt fysisk møte våren 2024. Da var også kvinnen med dette litt uvanlige navnet til stede, hun presenterte seg i det minste med det navnet. Jeg stusset. For hun hadde både blitt betraktelig yngre, lengre og skiftet etnisitet siden jeg så henne sist en gang i 20222 eller 2023. Merkelig. Jeg fikk ingen forklaring.
Men jeg er veldig fornøyd med henne. I det minste den nyeste utgaven…. (Antar hun kanskje har vært i svangerskapspermisjon en eller muligens flere ganger i perioden…)