I dag har jeg lov til å syte og klage sammen med Allan. Det er ikke det at det er mandag og starten på ei ny uke som får meg til å akke og uffe. Nei, her er det ikke noen blåmandag. Det er mer en blå-januar. Det er bare å se på kalenderen for å få det bekreftet. 6. januar og 26 dager til vi kan skrive februar, uten at den er så veldig mye mindre blå. 54 blåfrossne dager ligger foran meg før det er håp om at det kan bli litt bedre når vi skriver mars og det liksom skal være den første vårmåneden.
Som om det ikke er nok at det er januar, det er spådd store mengder snø det neste døgnet. Oransje farevarsel både her og der. Snø som må traskes i, kjøres på og måkes. Og selvsagt må jeg ut med bilen i dag. Har en legetime om under to timer. Det litt positive med at bilen er så tidlig er at jeg forhåpentligvis kommer meg hjem til det begynner å lave ned for alvor. Håper jeg da,
Jeg er 58 år. Dette er min 58. januar. Det betyr at jeg har overlevd 1.462 januardager allerede. Det gir meg håp om at jeg kommer til å klare meg gjennom disse 26 også. Selv med snø.
Men det er ingen grunn til å trøste seg selv alt for mye i dag. Hver dag, måned og år har nok med seg selv. Jeg mener at snøen har smeltet hvert år de siste 57 årene hjelper ikke når jeg vaser rundt i snø til godt over anklene i dag. Snøen som falt i fjor har ingen innvirkning på at det er spådd at det skal snø sammenhengende i to døgn til.
Her skal Tramteaterets gamle slager Snø spilles i hele dag, og ikke minst mens jeg måker. Dere vet den som går sånn
Snø snø
fyller meg med sinne
Snø snø
sperrer alle inne
Snø snø
Vintern gjør meg bare sprø
Du og Allan ja……..Lov å akke seg litt!
Litt sukking må til i dag.
Som bergenseren sa vi har litt å lære av nordlendingene. Glemmer aldri når vi hadde 2,40 med snø i kaos året 1997 i slutten av april. Men jeg skjønner deg godt. God tur.
Joda. Vi har mye å lære av de litt lenger nord. Men det er mager trøst.
Godt å være inne, da, på denne blåmandagen. Varme i peisovnen, bena på puffen og blogging på iPaden her. Det snør og det snør, og snart må Barney og jeg ut igjen. Blir sikkert OK det også. Og det fine med disse turene vi må ut på i all slags vær er jo nettopp det å komme inn igjen. Du må jo også ut med de små vennene dine.
Ja må snart ut igjen. Sukk.