Som dere kan lese i innlegget Det er en tid for alt…. er jeg litt melankolsk for tiden. Å avslutte 22 år som  tillitsvalgt er en tøff prosess.  Jeg kom hjem til tomt hus. Ja bortsett fra Charlie Chihuahua da. Pakket opp sakene mine, tok pelspleddet og Charlie og la meg på sofaen. Tenkte jeg skulle la litt av tristheten få utslipp der under pelspleddet, felle en tåre eller tre. Selvmedlidenhet er ikke å forakte.

Da ringer telefonen.  Jeg ser av displayet at det er en av journalistene i lokalavisa. Ja jeg har noen av de lagret på mobilen. Kjekt å ha nummeret lett tilgjengelig hvis jeg skulle trenge det. Jeg vurderer et par sekunder om jeg skal ta telefonen. Det er alltid et valg.  Jeg var jo midt oppi litt selvmedlidenhetstudier. Men nysgjerrigheten vant. Hvorfor ringer lokalavisa meg i dag?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Han ville snakke om Ad-hoc utvalget.  Det utvalget som jeg har sittet i det siste drøye året og som har utredet en rapport om hvordan vi tenker oss morgendagens sykehjrmsstruktur.  Jeg svarer villig. Forklarer engasjert og saklig om hvorfor jeg synes det er fornuftig å bruke en tomt som kommunen eier, en tomt det står et sykehjem på i dag  og som derved er ferdig regulert til formålet når vi skal bygge nytt sykehjem. At det er mest fornuftig, kontra å bruke ressurser på å finne tomt, få regulert den og kanskje og måtte bruke penger på oppkjøp av tomt.

Forteller at jeg ikke er så sikker på at alle nødvendigvis ønsker å bo I Hønefoss sentrum når de blir gamle og pleietrengende. At det er kjekt å ha tilbud I hele kommunen. Får utdypet at jeg tror vi ikke skal være engstelig for at sykehjemsplasser i kommunen kom til å stå tomme, selv om de ligger i distriktene.  Vi legger I vårt arbeid opp til en dekningsgrad på 9%. Dvs at 9 % av de over 80 trenger sykehjemsplasser. I Norge sett under ett har man en dekningsgrad på 11%. Vi kommer, selv om rapporten til adhoc-utvalget blir fulgt og vi bygger bortimot 200 nye sykehjemsplasser de neste 15 årene så er jeg redd for at vi fortsatt skal ha en mangel på sykehjemsplasser. Ut fra folkehelseprofilen til kommunen er det ingen fornuftig grunn til vi skal ha et mindre behov for sykehjemsplasser enn landet for øvrig.

Jeg snakket meg varm og engasjert. Snakker om sykehjemmet på Nes, på hvordan den krisa som har oppstått nå er en varslet katastrofe. En administrativt og ikke politisk beslutning om å legge ned et velfungerende tilbud. Det burde ikke komme son noen stor overraskelse på kommunens HR avdeling at flere ved dette onsorssenteret nærmet seg pensjonsalder. Slik burde en god HR avdeling ha sett komme, og tatt grep for å rekruttere nødvendig kompetanse. Hvis det ikke er en administrativt styrt nedleggelse, så er det enormt dårlig HR arbeid. HR er faget som skal påse at de menneskelige ressursene blir brukt på en mest økonomisk og strategisk måte.

Slik fortsetter jeg å svare engasjert på spørsmålene fra journalisten.  Da vi avslutter telefonsamtalen tenker jeg at jeg er jo ikke parkert på sidelinja selv om tida som tillitsvalgt er forbi. Det er fremdeles nok av ting jeg brenner for og tror på.  Jeg blir fremdeles lyttet til.  Ikke bare lyttet til, men en media (lokalavisa) tar kontakt med og lurer på hva mener.  Det var ei litt  mer fornøyd kjerring som krøllet seg sammen under pelspleddet.  Jeg er fortsatt med i det pulserende travle livet jeg elsker.