Hjelper det at Erna tar mageplask?

Det er valgkamp tenker jeg med et litt oppgitt sukk. Jeg leser at Erna Solberg har foretatt et magaplask.
Eller etter hva jeg har forstått var det bare et plask, ikke nødvendigvis magaplask da Erna Solberg hoppet i sjøen fra fregatten KNM Narvik i Horten på lørdag.

Det var ingen livstruende situasjon som fikk den godt voksne dama til å hoppe ut fra skipet 5,5 meter over  havoverflaten og ned i vannet. Det var bare en valgkamp-jippo. 

Helt greit at politikere skal by på seg selv, men med et digert plask?
Bakgrunnen for stuntet var aksjonen Hopp mot kreft, et arrangement i forbindelse med Navy Race, hvor man kan donere penger til kreftsaken mot å få lov å hoppe fra KNM Narvik da den lå til kai i Horten.
Flott tiltak fra arrangøren, som sikkert bidrar med noen sårt tiltrengte penger i arbeidet mot kreft. Blir sikkert brukt både til forskning og tiltak til kreftbehandlinger. Jeg er ikke negativ til Hopp mot kreft. Det jeg er kritisk til er at Erna Solberg og Høyre bruker et slikt arrangement for å fremme seg selv i en valgkamp.

Erna Solberg postet selvsagt bilde av seg selv klar for magaplask på alle sosiale medier, og alle Høyre folka jeg kjenner reposter det med tekst om for en fantastisk tøff leder (og statsministerkandidat) Erna er.
Da Aftenposten lagde saken noen timer etterpå hadde fb-posten til Erna allerede 13.830 likerklikk. Så hva Erna Solberg og Høyre fikk ut av magaplasket forstår jeg.

Det jeg er mer usikker på er hva kreftsaken oppnådde med dette stuntet, annet enn litt mer blest om et arrangement som var avsluttet da saken begynte å spre seg i sosiale medier.

Hvor mye donerte Erna Solberg for å få lov til å ta det magaplasket, eller slapp hun å betale siden hun er den hun er?
Kom hun med noen løfter om mer penger til kreftforskning, kreftbehandling eller kreftomsorg hvis hun skulle bli statsminister?
Jeg finner ingen opplysninger om dette i saken i Aftenposten eller i oppføringene Høyrefolka deler.
Jeg finner det dumt når politikere (mis)bruker slike arrangement for egen politisk vinning.
For meg burde politikere være mer opptatt av å få medieoppmerksomhet på politikken sin enn slike valgkamp jippo. Vi skal velge hvem som er mest egnet til å lede landet, ikke hvem som tar det største magaplasket.

 

Frisk start på dagen

Trening er ferskvare ha jeg hørt, det samme gjelder på mange måter for det å gå tur. Så når Vibbedilles siste innlegg handler om turen hun akkurat har gått holder det ikke å sitte her med tekopp, frokost og tastatur å skryte av turer jeg gikk tidligere i uka, i forrige måned eller i for en gang. Nei, da “må” jeg ut på tur før jeg setter meg ned ved tastaturet.
Vibbedille var altså motivasjonsfaktoren som fikk meg ut på tur tidlig denne søndagsmorgenen.

Det var ikke så gry-tidlig da. Klokka var 07.25 da jeg parkerte bilen på parkeringsplassen ved Røssholmstranda. Var greit å finne parkering. Badegjestene hadde ikke begynt å fylle stranda enda.

De fleste bobilturistene sov ennå, men jeg så noen som satt ute med kaffekoppen.

Jeg snudde stranda ryggen og gikk oppover langs bølgende korn-åkre.

Så tok jeg turen gjennom skogen ned mot fjorden. Tett, gammel granskog med bregner og gamle stubber. Også det har sin sjarm.

Flott ved fjorden en stille morgen. Ikke en lyd annet enn bølgeskvulp, måkeskrik og litt fuglesang fra skogen.

Da jeg rundet neset så jeg et par som nøt kaffekoppen på stranda. Det så ut som om de hadde overnattet i hengekøyer for det hang soveposer og andre ting i et furutre. Har nok vært en fin opplevelse hvis regnet ikke har  vært for plagsomt. Jeg tror det har regnet i natt.

Det ble kanskje ikke den lengste turen, men det ble morgentur. Det var bra jeg kom meg ut mens været var så fint. Nå har det skyet over og det ser ut som om det kan begynne å regne hvert øyeblikk.
Så takk Vibbedille for at du fikk meg ut på tur før frokost.

 

Gresskar mot alle odds

I fjor hadde jeg en mengde små gresskar i kjøkkenhagen. Jeg syntes det var utrolig morsomme å dyrke. Lagde pumpkin-latte og virkelig koste meg med denne planten som ga rikelig med avling, men jeg kjøpte ikke nye frø i år. Vet ikke helt hvorfor. Kanskje ble det bare slik, kanskje var det vissheten om at jeg fremdeles har bokser med gresskar i fryseren.

Men her om dagen så jeg en plante jeg synes minnet mistenkelig på en gresskarplante like ved palle-karmene som utgjør kjøkkenhagen her i Drømmehuset . Et par dager senere ble jeg sikker på at det var en gresskar- eller eventuelt squashplante. Da hadde det kommet blomst på den. Når jeg gikk ut og fotograferte den i dag så jeg at det var flere blomster.

Så nå er jeg spent på om jeg får gresskar i år og, og i så fall hva slags gresskar.  Følg med. Jeg kommer sikkert til å nevne det på blogg.

 

Nytt innhold?

Et nytt innhold  har Mestro06 kalt det siste innlegget sitt. Jeg er litt usikker på om jeg synes innholdet i selve teksten er så ny. Er det ikke mye hjerte smerte som jeg jo allerede har lest om i flere innlegg?  Jeg henter meg en kopp te og ser litt nærmere på teksten. Hva gjør at han har kalt det Et nytt innhold? 

Jeg tror han mener at han har kommet til en erkjennelse. Han skriver: Jeg har sett noe. Jeg har studert noe. Det betyr vel at han på ett eller annet vis har tilegnet seg kunnskap?

Men han ser fremdeles ikke så veldig lyst på livet. Frels meg ut av formørkelsens favn. 

Klokken tikker. Tiden går, Likevel er jeg usikker på om han har gått videre.

Jeg vet hvor jeg er i livet, og jeg kjenner lidelser fra en åndelig side. 
Har du og møtt mennesker som ikke har det bra med mindre de kan klage over ett eller annet? At de på mange måter dyrker lidelse? Jeg tror Mestro06 bevisst eller ubevisst er litt slik.
Skal jeg være ærlig har jeg alltid blitt litt utmattet av slike mennesker, og etter hvert som jeg har blitt flinkere til å ta vare på meg selv begynt å holde en viss avstand til de.

Det er ikke lett å gripe tak i livet skriver Mestro06. Prøv!! sier jeg. For livet er så uendelig mer enn lidelse.

En langvarig smerte fra innsiden av sjelen, som er dekket av mange sår i dype spor, skriver Mestro06, og jeg forstår at for han er smerten en del av livet. Men hva med å la de sårene få skurve, få gro? Da blir det ikke dype arr som setter spor. Jo mer du klorer av skurva, jo mer du henter frem lidelsen, jo dypere blir arrene.

Jeg er egentlig annerledes, og ikke gråtende svak. 
Hvorfor forbinder folk tårer med svakhet? Tårer gir makt. Hvor mye oppmerksomhet får ikke den som sitter gråtende i et rom full av mennesker som ønsker å være glade?
Annerledes føler de fleste seg i blant. Det er ikke noe nytt, og kanskje er det en naturlig del av livet.

Jeg vil jo bare leve for å overleve i en verden, som er fullstendig dekket av formørkelsen. 
Der har vi den innstillingen jeg ikke liker igjen. Leve for å overleve. Livet er da så mye mer enn det! Man skal da leve for å leve, ikke bare for å overleve!
Og selv om jeg synes verden er på ville veier så nekter jeg å være med på at den er fullstendig dekket av formørkelsen. Det finnes håp. Det finnes lys!

Jeg tror det handler like mye om å bestemme seg for å gå mot lyset, ta en beslutning, og ikke så mye om viljestyrke. Mer om kjærlighet. Kjærlighet til seg selv, og til livet.

Det gjør vondt å bli hindret, skriver Mestro06. Men hvem hindrer han? Er ikke det til syvende og sist han selv?
Det gjør vondt å studere et feil bilde av meg. Hvem har skapt det bildet? Er ikke det han selv? For eller mot livshåpet?  Jeg vet hva jeg hadde valgt. Det er et lekende lett valg, selv om livet noen ganger har gitt meg mer grunn til håpløshet enn til håp.

Ikke studer meg for mye, men studer deg selv i ditt eget speil. Kanskje er det meg han skriver til her. Jeg har brukt masse tid i det siste til å studere og reflektere over Mestro06 sine tekster. Kanskje burde jeg reflektere litt mer over det jeg selv skriver?

Elsk deg selv, Det er jeg ganske god på. Å elske meg selv. Ikke slik at jeg dyrker eget ego, mer det at jeg er klar over at jeg er bra nok. Jeg er like bra som alle andre.

Teksten gir i det minste håp om at Mestro06 er på riktig vei. At han kan klare å løsrive seg fra det mørke han føler omslutter han og komme ut i sollyset. Han ser ut til å ha tatt de første famlende skrittene.

15% tull

Donald har bestemt at alle norske varer skal få 15% toll. Og når Donald drar i trådene lystrer marionettene.
Jeg aner ikke hvordan forhandlingene har forløpt, men  jeg synes det er urovekkende at næringsministeren hevdet at vi fremdeles drev med forhandlinger lenge etter at Donald hadde offentliggjort resultatet.  Jeg fikk følelsen av at noen ikke hadde fulgt med i timen. Sånt uroer meg. Skal man forhandle må man være på ballen – og gjerne være tøff i trynet. Man oppnår sjelden så mye ved å være den snilleste jenta rundt forhandlingsbordet.

OK. Så gir USA oss 15% toll. Da ilegger vi amerikanske varer 20% toll.  Donald kan muligens bestemme i USA, men han kan glemme å få resten av verden til å danse etter hans pipe. Jeg tror nok Norge vil kunne klare seg greit uten å kjøpe råolje, medisiner og kjemikaler fra USA.

Liker i grunnen tanken på å lage vanskeligheter for den amerikanske legemiddelindustrien. De er mektige, og vil kanskje få Donald på andre tanker hvis flere land går sammen om å pålegge de ekstra toll.

Det litt urovekkende når jeg leser meg opp er at både Norge og USA hevder at det er negativ handelsbalanse i handelen mellom våre to land. USA hevder de importerer norske varer for mer enn de eksporterer varer for til oss. Norske myndigheter melder omvendt. Altså at Norge importerer for mer enn vi eksporterer til USA.
Jeg aner ikke hvem som har feil i sine utregninger, men en av landene må nødvendigvis ha feil. Og siden dette er ren matematikk burde det være mulig å finne ut hvor feilen er.

Selv nå hører jeg statsministeren si på radioen at vi fremdeles forhandler.
Det gjør meg enda mer bekymret. Kanskje vi skulle slutte de forhandlingene nå, før Donald blir sur og gi en president-ordre om enda mer toll.

Sukk. Jeg fortsetter nedtellingen til det kommer en ny president i USA: Det er forhåpentligvis bare tre år og fem måneder til.

 

Ny utfordring

Ny måned og ny utfordring fra denne kjerringa.  Fremdeles sommer og sikkert mange som fremdeles har ferie og farter rundt i bobiler og på dagsturer en stund til. Men folkens. Det nærmer seg valg, og enten du er politisk engasjert eller ikke tror jeg du ikke klarer å unngå å legge merke til at det er valgkamp.  For dere som ikke er klar over det, så er valgkamp enda mer gøy og spennende enn det jeg før kalte vårens vakreste eventyr, nemlig lønnsforhandlinger.

Mens juni- og juli utfordringen snakket til de kultiverte og reiseglade bloggerne snakker denne utfordringen kanskje mer til de samfunnsengasjerte bloggerne. Jeg vet ikke.

Temaet er rett og slett valgkamp. 
Tro meg, er det noe vi politikere liker er det når partiet vårt får (positiv) omtale på sosiale medier.  Så å spørre politikere på stand om å ta bilde av de for å bruke på blogg burde gå helt greit.
(Nå spurte riktignok ikke jeg ordfører Runar om det er greit å spre bilde av han med Rødt merke på den ellers så blåe Høyre-jakka hans, men såpass tåler han.)

Hvordan du velger å løse utfordringen valgkamp er helt opp til deg.
Du kan lage et innlegg og skildre stemningen der du måtte støte på noe du ser på som valgkamp.
Du kan fortelle hvor irriterende det er å ikke kunne krysse torget uten at  minst tre representanter fra forskjellige partier prøver å huke tak i deg.
Du kan skrive om en politisk sak som opptar deg…
Eller selvfølgelig finne på en helt annen vinkel.
Jeg ber deg verken røpe hvem du har tenkt å gi din stemme eller politiske standpunkt hvis du ikke har lyst. Du kan jo skrive om valgkamp uten å skrive noe om det.
Bruk fantasien!

Som dere skjønner vil jeg ha valgkamp på blogg.no i august.
De innleggene som teller i denne utfordringen må inneholde ordet valgkamp.
Jeg kommer til å telle, og vinneren i august er den bloggeren som skriver flest innlegg hvor ordet valgkamp er med. Altså flest unike innlegg med ordet valgkamp. (ikke hvem som klarer å skrive ordet valgkamp flest ganger.)

Så la oss være en smule samfunnsengasjerte å fylle blogg.no med valgkamp denne måneden.

 

 

Elsker, elsker ikke…..

Jeg måtte trekke meg et stort krus sterk te før jeg begir meg i gang med det siste innlegget til Mestro06. Han skriver om kjærlighet, om begjær om forbudte følelser. Det er liksom ikke de temaene som opptar meg for tiden.

Jeg antar at det er forbudte følelser han skriver om, i og med at han kaller innlegget En hemmelig omfavnelse. Kanskje ikke følelsene er “forbudte”, sånn rent juridisk. Det kan hende det mer er på det moralske plan. At en eller begge er i et forhold allerede, eller at forholdet ikke er “passende”.

Han falt altså som ved et mage-plask for denne kvinnen som var annerledes enn det han trodde. Jeg smiler litt for meg selv ved den setningen. Kvinner er som regel annerledes enn menn tror.

Hun var forberedt. Kvinner er som regel det når de drar på date. Måten hun pyntet seg, for å lokke han inntil hennes favn. 
Hun var litt høyere enn han, og kysset hans lepper flere ganger enn nødvendig. Dette er ikke noe vennskap, sa han til seg selv, for kvinnen var levende og forelsket. Kvinnen var farlig.  
Forelskede kvinner er farlige, blir min kommentar. Samtidig er jeg litt usikker på om denne kvinnen er forelsket eller bare leker med sitt bytte. Hun var fargerik og ond i sin helhet. 

Hun kom hjem til ham. Han stivnet av hennes nærvær og mistet hodet som menn ofte gjør i nærvær av farlige kvinner. Kvinner som bare leker med følelsene deres.

Han kunne ikke tro at hun bare dyttet han ut av det romantiske forholdet. Hun sa at dette var et sex spill. Hun var forelsket i en annen type.  
Det vekker medfølelsen i oss. Det er vondt å bli dumpet.

Så sitter han der da, såret og forbanna.
Ikke prøv å manipulere meg. Ikke prøv å stjele noe fra meg. Du kan kalle deg selv for hva enn du vil være, men du er ikke noe god for meg lenger.  

Men så er det den vanskelige kunsten da. Å innse at man har blitt dumpet. At den man elsker har funnet en annen. Å legge det bak seg og gå videre. Det er det som er så vanskelig. Det er det Mestro06 sliter med.

Hun var en imponerende utgave. Hun gav meg mye kjærlighet.
For jeg kunne ikke tro at hun bare dumpet meg ut av et romantisk forhold. Hun kom til mitt hus for å si adjø, og bare forsvinne. Hun forførte meg, og hun lå med meg i sex.
Sånn spinner tankene hans, og gir han ikke fred.

Ikke våg å rør meg på den krenkende måten. Du var så skinnende vakker i skjønnhet og prakt. . Du er ikke lenger god for meg. Hvor er du? 

Hun må bare være borte fra meg for alltid. Og der tror jeg Mestro06 hadde gjort lurt i å gjøre seg hard. For kvinner som leker med menns følelser er farlige. Mennesker som leker med andres følelser er farlige, uavhengig av kjønn. Hun ville ikke gi seg. Hun er borte, men hun kommer tilbake. 

Han vil egentlig ikke være i dette forholdet mer. Det gjør han vondt, fordi hun utnytter han. Hun har en makt over han som han må frigjøre seg fra. Ei godt voksen kjerring som meg  vil si Kutt alle bånd og hold døra lukket. Snu ryggen til og gå videre. Det finnes andre vakre, spennende og flotte kvinner der ute som ikke bare er ute etter å leke med følelsene dine.  Du er for flott til å la deg leke med.

Kvelden lister seg på tå..

Så ble det kvelden i dag og. Det føles godt. Er sliten i dag og har ikke gjort så alt for mye. Ryddet det lille matskapet og kjøleskapet. Kjekt å se over grønnsakene innimellom. Var noe vissen salat, ellers var det ikke mye som gikk i komposten. Har og lagd middag. Lammekoteletter med fløte-surret rosenkål, en saus med norzola og kokte poteter. Ble ganske godt.

Grunnen til at jeg synes jeg mest har jobbet i sakte tempo er muligens at jeg ikke har sovet stort i natt.
Klokka var nærmere 01.30 før jeg krøp til køys. Blir sånn noen ganger. Klokka 02.30 var jeg ute i duskregnet og gikk tur. Livet med hund. Tok litt tid før jeg sovent igjen. Man våkner liksom litt av regnet som skyller en i ansiktet på nattlig tur.
Klokka 07 forkynte Kidd at natta var over og det var på tide å ta fatt på dagen. Hadde trodd han ville sove lenger, siden det var han som insisterte på den nattlige spaserturen. Der tok jeg feil.

Nå er hundene akkurat luftet, oppvaskmaskinen durer fornøyd og jeg synker ned i bobla mi. Nå blir det TV-titting, avislesing og avslapping til det er tid for å gå til sengs.

Direkte sabotasje?

Husker dere julebaksten min fra i fjor? Det meste gikk feil på ett eller annet vis, og svært få av mine prosjekt ble direkte vellykket. I det minste ikke på første forsøk.  I dag har jeg funnet ut at jeg mest sannsynlig ble sabotert.

I dag har jeg nemlig ryddet i det lille matskapet. I det skapet har vi slike ting som bakepulver, natron, hjortejakt og andre bakerelaterte ting som man gjerne bruker under julebaksten.

Siden vi hadde flere bokser med for eksempel bakepulver og melis begynte jeg å sjekke holdbarhetsdato på produktene. Mitt mål med rydding er alltid å minimere antall ting. Mens GGG alltid har hatt en kjekt å ha holdning har jeg mer en kjekt å bli kvitt holdning. Ikke det at jeg ikke tar vare på ting, men jeg ser ikke helt behovet for tre halvfulle bokser med hjortetakk. Det er ikke så ofte du bruker en teskje eller to av det stoffet.

Gubben har garantert sabotert kakebakingen min mef å fylle skapet mef hevingsmidler uten den forventede effekt. Snakk om sabotasje! Nå skal alt det gamle vekk!

Best før, ikke ødelagt etter synes jeg jeg hører Gubben kjefte mens jeg holder på. Joa, jeg er enig i det, men kan det tenkes at bakepulver som var best før en eller annen gang i 2017 kanskje ikke ga maksimal hevelse på julebaksten i 2024?

Skapet er må ryddet, og innholdet betydelig minimert.  Førnøyd, og litt stolt, forteller jeg Yngste Sønn hva jeg har brukt litt av tiden min på. Jeg proklamerer også at i år kommet julebaksten til å gå lekende lett og at også denne kjerringa kommer til å ha det lekreste kakefat når jula ringes inn. Yngste Sønn ser tvilende på meg.  Så du regner med at siden ingrediensene nå er byttet ut, så vil du huske å stille riktig temperatur på komfyren samt huske å ta ut kakene etter endt steketid? Hvis jeg ikke husker helt feil så var det vel stort sett kremering som ødela julebaksten.

 

 

Hvem vant

Husker dere at jeg i starten av juli ønsket å se hvem som klarte å lokke flest til å oppsøke en severdighet de anbefalte på blogg?  Halvveis i måneden røpet jeg at det gikk heller dårlig med å lokke andre ut til severdigheter. Da var det bare Tove don hadde klart å lokke Frodith til Bergen.  Vel, det tok seg opp i andre halvdel.

Så hvem vant? Hvem klarte å lokke flest over dørstokken?

Så vidt jeg har klart å se er det delt førsteplass. De to flinkeste influenserne til å få folk med seg er Utifriluft og Lilla-sjel.

Utifriluft har fartet land og strand rundt i bobilen sin, men vant fordi hun klarte å lokke Mette Josteinsdatter til Larvik, og til Bøkeskogen.
Disse to stedene er jo på Utifriluft sine hjemtrakter, selv om flere av reisebrevene hennes har lokket frem turisten i meg.  Så god var Utifriluft på tilrettelegging at hun til og med lot Mette campe i egen innkjørsel.

Lilla-sjel har for det meste holdt seg hjemme og nær terrassen i juli. Det betyr ikke at hun ikke har inspirert andre. Hun fikk Smakebitavlivet til å ta turen til Molde, der Lilla-sjel også har vært og hun fikk også Smakebitavlivet til å ta turen med gondolen i Åndalsnes opp til Eggen. Noe hun selv og har gjort. Hun har jo årskort..

Gratulerer til vinnerne!

Hva kan vi lære av dette? Jo, kanskje det ikke er så dumt å bruke lokale bloggere til å skrive om attraksjoner på hjemplassen. Det kan fort dra flere til severdigheten.

I morgen kommer en ny utfordring, og den handler om noe helt annet og appellerer kanskje til en annen gruppe bloggere. Følg med!!