kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Donald har bestemt at alle norske varer skal få 15% toll. Og når Donald drar i trådene lystrer marionettene.
Jeg aner ikke hvordan forhandlingene har forløpt, men  jeg synes det er urovekkende at næringsministeren hevdet at vi fremdeles drev med forhandlinger lenge etter at Donald hadde offentliggjort resultatet.  Jeg fikk følelsen av at noen ikke hadde fulgt med i timen. Sånt uroer meg. Skal man forhandle må man være på ballen – og gjerne være tøff i trynet. Man oppnår sjelden så mye ved å være den snilleste jenta rundt forhandlingsbordet.

OK. Så gir USA oss 15% toll. Da ilegger vi amerikanske varer 20% toll.  Donald kan muligens bestemme i USA, men han kan glemme å få resten av verden til å danse etter hans pipe. Jeg tror nok Norge vil kunne klare seg greit uten å kjøpe råolje, medisiner og kjemikaler fra USA.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Liker i grunnen tanken på å lage vanskeligheter for den amerikanske legemiddelindustrien. De er mektige, og vil kanskje få Donald på andre tanker hvis flere land går sammen om å pålegge de ekstra toll.

Det litt urovekkende når jeg leser meg opp er at både Norge og USA hevder at det er negativ handelsbalanse i handelen mellom våre to land. USA hevder de importerer norske varer for mer enn de eksporterer varer for til oss. Norske myndigheter melder omvendt. Altså at Norge importerer for mer enn vi eksporterer til USA.
Jeg aner ikke hvem som har feil i sine utregninger, men en av landene må nødvendigvis ha feil. Og siden dette er ren matematikk burde det være mulig å finne ut hvor feilen er.

Selv nå hører jeg statsministeren si på radioen at vi fremdeles forhandler.
Det gjør meg enda mer bekymret. Kanskje vi skulle slutte de forhandlingene nå, før Donald blir sur og gi en president-ordre om enda mer toll.

Sukk. Jeg fortsetter nedtellingen til det kommer en ny president i USA: Det er forhåpentligvis bare tre år og fem måneder til.

Ny måned og ny utfordring fra denne kjerringa.  Fremdeles sommer og sikkert mange som fremdeles har ferie og farter rundt i bobiler og på dagsturer en stund til. Men folkens. Det nærmer seg valg, og enten du er politisk engasjert eller ikke tror jeg du ikke klarer å unngå å legge merke til at det er valgkamp.  For dere som ikke er klar over det, så er valgkamp enda mer gøy og spennende enn det jeg før kalte vårens vakreste eventyr, nemlig lønnsforhandlinger.

Mens juni- og juli utfordringen snakket til de kultiverte og reiseglade bloggerne snakker denne utfordringen kanskje mer til de samfunnsengasjerte bloggerne. Jeg vet ikke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Temaet er rett og slett valgkamp. 
Tro meg, er det noe vi politikere liker er det når partiet vårt får (positiv) omtale på sosiale medier.  Så å spørre politikere på stand om å ta bilde av de for å bruke på blogg burde gå helt greit.
(Nå spurte riktignok ikke jeg ordfører Runar om det er greit å spre bilde av han med Rødt merke på den ellers så blåe Høyre-jakka hans, men såpass tåler han.)

Hvordan du velger å løse utfordringen valgkamp er helt opp til deg.
Du kan lage et innlegg og skildre stemningen der du måtte støte på noe du ser på som valgkamp.
Du kan fortelle hvor irriterende det er å ikke kunne krysse torget uten at  minst tre representanter fra forskjellige partier prøver å huke tak i deg.
Du kan skrive om en politisk sak som opptar deg…
Eller selvfølgelig finne på en helt annen vinkel.
Jeg ber deg verken røpe hvem du har tenkt å gi din stemme eller politiske standpunkt hvis du ikke har lyst. Du kan jo skrive om valgkamp uten å skrive noe om det.
Bruk fantasien!

Som dere skjønner vil jeg ha valgkamp på blogg.no i august.
De innleggene som teller i denne utfordringen må inneholde ordet valgkamp.
Jeg kommer til å telle, og vinneren i august er den bloggeren som skriver flest innlegg hvor ordet valgkamp er med. Altså flest unike innlegg med ordet valgkamp. (ikke hvem som klarer å skrive ordet valgkamp flest ganger.)

Så la oss være en smule samfunnsengasjerte å fylle blogg.no med valgkamp denne måneden.

Jeg måtte trekke meg et stort krus sterk te før jeg begir meg i gang med det siste innlegget til Mestro06. Han skriver om kjærlighet, om begjær om forbudte følelser. Det er liksom ikke de temaene som opptar meg for tiden.

Jeg antar at det er forbudte følelser han skriver om, i og med at han kaller innlegget En hemmelig omfavnelse. Kanskje ikke følelsene er “forbudte”, sånn rent juridisk. Det kan hende det mer er på det moralske plan. At en eller begge er i et forhold allerede, eller at forholdet ikke er “passende”.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Han falt altså som ved et mage-plask for denne kvinnen som var annerledes enn det han trodde. Jeg smiler litt for meg selv ved den setningen. Kvinner er som regel annerledes enn menn tror.

Hun var forberedt. Kvinner er som regel det når de drar på date. Måten hun pyntet seg, for å lokke han inntil hennes favn. 
Hun var litt høyere enn han, og kysset hans lepper flere ganger enn nødvendig. Dette er ikke noe vennskap, sa han til seg selv, for kvinnen var levende og forelsket. Kvinnen var farlig.  
Forelskede kvinner er farlige, blir min kommentar. Samtidig er jeg litt usikker på om denne kvinnen er forelsket eller bare leker med sitt bytte. Hun var fargerik og ond i sin helhet. 

Hun kom hjem til ham. Han stivnet av hennes nærvær og mistet hodet som menn ofte gjør i nærvær av farlige kvinner. Kvinner som bare leker med følelsene deres.

Han kunne ikke tro at hun bare dyttet han ut av det romantiske forholdet. Hun sa at dette var et sex spill. Hun var forelsket i en annen type.  
Det vekker medfølelsen i oss. Det er vondt å bli dumpet.

Så sitter han der da, såret og forbanna.
Ikke prøv å manipulere meg. Ikke prøv å stjele noe fra meg. Du kan kalle deg selv for hva enn du vil være, men du er ikke noe god for meg lenger.  

Men så er det den vanskelige kunsten da. Å innse at man har blitt dumpet. At den man elsker har funnet en annen. Å legge det bak seg og gå videre. Det er det som er så vanskelig. Det er det Mestro06 sliter med.

Hun var en imponerende utgave. Hun gav meg mye kjærlighet.
For jeg kunne ikke tro at hun bare dumpet meg ut av et romantisk forhold. Hun kom til mitt hus for å si adjø, og bare forsvinne. Hun forførte meg, og hun lå med meg i sex.
Sånn spinner tankene hans, og gir han ikke fred.

Ikke våg å rør meg på den krenkende måten. Du var så skinnende vakker i skjønnhet og prakt. . Du er ikke lenger god for meg. Hvor er du? 

Hun må bare være borte fra meg for alltid. Og der tror jeg Mestro06 hadde gjort lurt i å gjøre seg hard. For kvinner som leker med menns følelser er farlige. Mennesker som leker med andres følelser er farlige, uavhengig av kjønn. Hun ville ikke gi seg. Hun er borte, men hun kommer tilbake. 

Han vil egentlig ikke være i dette forholdet mer. Det gjør han vondt, fordi hun utnytter han. Hun har en makt over han som han må frigjøre seg fra. Ei godt voksen kjerring som meg  vil si Kutt alle bånd og hold døra lukket. Snu ryggen til og gå videre. Det finnes andre vakre, spennende og flotte kvinner der ute som ikke bare er ute etter å leke med følelsene dine.  Du er for flott til å la deg leke med.

Så ble det kvelden i dag og. Det føles godt. Er sliten i dag og har ikke gjort så alt for mye. Ryddet det lille matskapet og kjøleskapet. Kjekt å se over grønnsakene innimellom. Var noe vissen salat, ellers var det ikke mye som gikk i komposten. Har og lagd middag. Lammekoteletter med fløte-surret rosenkål, en saus med norzola og kokte poteter. Ble ganske godt.

Grunnen til at jeg synes jeg mest har jobbet i sakte tempo er muligens at jeg ikke har sovet stort i natt.
Klokka var nærmere 01.30 før jeg krøp til køys. Blir sånn noen ganger. Klokka 02.30 var jeg ute i duskregnet og gikk tur. Livet med hund. Tok litt tid før jeg sovent igjen. Man våkner liksom litt av regnet som skyller en i ansiktet på nattlig tur.
Klokka 07 forkynte Kidd at natta var over og det var på tide å ta fatt på dagen. Hadde trodd han ville sove lenger, siden det var han som insisterte på den nattlige spaserturen. Der tok jeg feil.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er hundene akkurat luftet, oppvaskmaskinen durer fornøyd og jeg synker ned i bobla mi. Nå blir det TV-titting, avislesing og avslapping til det er tid for å gå til sengs.

Husker dere julebaksten min fra i fjor? Det meste gikk feil på ett eller annet vis, og svært få av mine prosjekt ble direkte vellykket. I det minste ikke på første forsøk.  I dag har jeg funnet ut at jeg mest sannsynlig ble sabotert.

I dag har jeg nemlig ryddet i det lille matskapet. I det skapet har vi slike ting som bakepulver, natron, hjortejakt og andre bakerelaterte ting som man gjerne bruker under julebaksten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden vi hadde flere bokser med for eksempel bakepulver og melis begynte jeg å sjekke holdbarhetsdato på produktene. Mitt mål med rydding er alltid å minimere antall ting. Mens GGG alltid har hatt en kjekt å ha holdning har jeg mer en kjekt å bli kvitt holdning. Ikke det at jeg ikke tar vare på ting, men jeg ser ikke helt behovet for tre halvfulle bokser med hjortetakk. Det er ikke så ofte du bruker en teskje eller to av det stoffet.

Gubben har garantert sabotert kakebakingen min mef å fylle skapet mef hevingsmidler uten den forventede effekt. Snakk om sabotasje! Nå skal alt det gamle vekk!

Best før, ikke ødelagt etter synes jeg jeg hører Gubben kjefte mens jeg holder på. Joa, jeg er enig i det, men kan det tenkes at bakepulver som var best før en eller annen gang i 2017 kanskje ikke ga maksimal hevelse på julebaksten i 2024?

Skapet er må ryddet, og innholdet betydelig minimert.  Førnøyd, og litt stolt, forteller jeg Yngste Sønn hva jeg har brukt litt av tiden min på. Jeg proklamerer også at i år kommet julebaksten til å gå lekende lett og at også denne kjerringa kommer til å ha det lekreste kakefat når jula ringes inn. Yngste Sønn ser tvilende på meg.  Så du regner med at siden ingrediensene nå er byttet ut, så vil du huske å stille riktig temperatur på komfyren samt huske å ta ut kakene etter endt steketid? Hvis jeg ikke husker helt feil så var det vel stort sett kremering som ødela julebaksten.

Husker dere at jeg i starten av juli ønsket å se hvem som klarte å lokke flest til å oppsøke en severdighet de anbefalte på blogg?  Halvveis i måneden røpet jeg at det gikk heller dårlig med å lokke andre ut til severdigheter. Da var det bare Tove don hadde klart å lokke Frodith til Bergen.  Vel, det tok seg opp i andre halvdel.

Så hvem vant? Hvem klarte å lokke flest over dørstokken?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så vidt jeg har klart å se er det delt førsteplass. De to flinkeste influenserne til å få folk med seg er Utifriluft og Lilla-sjel.

Utifriluft har fartet land og strand rundt i bobilen sin, men vant fordi hun klarte å lokke Mette Josteinsdatter til Larvik, og til Bøkeskogen.
Disse to stedene er jo på Utifriluft sine hjemtrakter, selv om flere av reisebrevene hennes har lokket frem turisten i meg.  Så god var Utifriluft på tilrettelegging at hun til og med lot Mette campe i egen innkjørsel.

Lilla-sjel har for det meste holdt seg hjemme og nær terrassen i juli. Det betyr ikke at hun ikke har inspirert andre. Hun fikk Smakebitavlivet til å ta turen til Molde, der Lilla-sjel også har vært og hun fikk også Smakebitavlivet til å ta turen med gondolen i Åndalsnes opp til Eggen. Noe hun selv og har gjort. Hun har jo årskort..

Gratulerer til vinnerne!

Hva kan vi lære av dette? Jo, kanskje det ikke er så dumt å bruke lokale bloggere til å skrive om attraksjoner på hjemplassen. Det kan fort dra flere til severdigheten.

I morgen kommer en ny utfordring, og den handler om noe helt annet og appellerer kanskje til en annen gruppe bloggere. Følg med!!

Så er det en ny dag. Jeg sitter her med tekopp og tastatur og leser Mestro06 sitt siste innlegg. Jeg har, som jeg ha forklart flere ganger tidligere, litt problemer med å forstå de tekstene. De er liksom litt for poetiske for ei enkel kjerring som meg. Det betyr ikke at jeg ikke kan gjøre et forsøk på å komme med noen refleksjoner teksten gir meg. Faren er selvsagt at mine refleksjoner går i helt andre retninger enn det poeten hadde tenkt da han skrev teksten.

En livshistorie er en sann historie. skriver Mestro06. Det kan ingen motsi han på. Men har du tenkt på at en livshistorie vil være forskjellig avhengig av hvem som skriver den? Tenk på biografier. Det er jo livshistorier. Litt avhengig av hvem som skriver biografien vil forfatteren legge vekt på forskjellige områder av livet på forskjellig vis.
Skriver man sin egen livshistorie, sin egen biografi, ville den nok også bli annerledes enn om noen andre skrev den.
Likevel ville alle biografiene fortelle en sann historie.

Mestro06 sine tekster antar jeg handler om han selv. En slags livshistorie, men mest på det åndelige plan. Han tar oss med i sine tanker mer enn sine handlinger.
Eller kanskje ikke tanker er helt riktig begrep. Han forsøker å skildre følelsene sine. En følelsenes biografi. En oppgave som gjør han sårbar.
Servere følelsene sine slik at alle kan studere de, kommentere de og dissekere de.
Kanskje bør jeg trå litt varsomt når jeg reflekterer over disse tekstene.

Jeg er et levende redskap, som er lutret og oppdratt til å hjelpe mine medmennesker.
Det er flott å hjelpe andre, og det er en del av en god barneoppdragelse å bli oppdratt til at det er positivt å hjelpe andre. Men når han skriver at han er oppdratt til å hjelpe medmennesker får jeg en følelse av at man kanskje og er oppdratt til selvutslettelse. At ens viktigste oppgave i livet er å tjene andre, ikke å ta vare på seg selv.

Ikke snakk for mye. Er ikke det en del av det samme oppdragelsesbilde. Barn skal ses, men ikke høres.

Har dere tenkt på hvorfor noen befaler andre til taushet? Jeg tror det er på grunn av den makten ord gir.
Tenk på alle som, lett hårsåre, ikke liker at jeg leser tekstene deres og kommer med mine refleksjoner. Det er jo ikke fordi de ikke liker at folk trykker inn og leser det de skriver. De liker ikke den makten jeg oppnår ved å påpeke hva jeg tenker når jeg leser deres ord. Det fratar på en måte ordene deres den makten de har til å forme hva mennesker skal tenke eller mene etter å ha lest teksten deres.
Da blir det fort labubu.. jeg mener baluba.

Å gå framover i lydighet og være pliktig er som å svømme komfortabel framover. Plikter har ingen vondt av. Men å gå fremover i pliktig lydighet høres ugreit ut. Jeg forstår at det er mer komfortabelt enn å gjøre opprør, enn å stritte i mot. Samtidig tror jeg opprør både er sunt og nødvendig for å skape seg et godt liv. Lydighet er bare ok frem til et visst punkt. Lydighet uten selvrefleksjon er farlig – både for enkeltmennesker og for samfunnet.

Da blir du stemplet, som stolt og uønsket. Det er lett å bli stemplet som uønsket her på blogg. Det er bare å oppnå over 1.000 sidevisninger litt over tid. Da får man fort fiender. Eller blir hengende på en tredjeplass på topplista litt for lenge. Vake rett under de som fortjener topplasseringen. De som ikke jukser.
Merkelig at ingen har kalt meg en juksepave ennå.

Det er noen som skriver om meg. skriver Mestro06. Er det meg han skriver om? Jeg har jo analysert ganske mange av tekstene hans i det siste. Håper han i så fal ikke ser på meg som en fiende. Jeg er ingen fiende. Jeg vil han vel. Jo flere blogger som oppnår høye lesertall, jo bedre er det for plattformen i sin helhet.

Jeg synes Mestro06 heller skal være stolt enn ydmyk. Jeg håper ikke han ser på mine innlegg som et slag mot han. Se heller på de som heiarop. Jeg er en venn.

Det slo en tanke ned i meg i sted at det er mye rasisme ute og går, også hos de mest innbarka antirasister.
Jeg overhørte en samtale  hvor noen drev og satte opp gjestelisten til et selskap. Det var både Ola og Kari blant de navnene jeg hørte, men jeg fulgte ikke så nøye med. Det som fikk meg til å spisse ørene var setningen “og så må vi ha noen innvandrere eller flyktninger” 
Jeg tenkte må man det? Et det liksom like viktig som det en gang i tiden var med selskspsleker for å bestemme bordplassering? En innvandrer eller to på gjestelisten er altså noe som hører til i selskapsplanleggingen, akkurat som å bestemme hva du skal servere som aperitiff?

Hvordan ville du like å være innvandreralibiet på 60-års festen? Bli bedt på grunn av din etnisitet. Være selskapets attraksjon. Akkurat som dame med skjegg eller apekatten i bur som man kunne finne på utstillinger og sirkus før i tiden.

Jeg har mennesker med forskjellig etnisitet i omgangskretsen min.  Jeg ville ikke hatt problemer med å finne innvandrer-alibiet mitt hvis jeg skulle be til fest.
Samtidig ber jeg ikke gjester for å ha de på utstilling.
Jeg ber ikke folk for å vise hvor tolerant og inkluderende jeg er, jeg ber folk fordi jeg liker de.
Blir du bedt i selskap til meg et det fordi jeg ønsker å ha akkurat deg, som den personen du er tilstede på festen uavhengig av hvor bestemoren din er født.

Inkludering handler vel egentlig om noe helt annet enn å be din somaliske nabo med på 17-mai feiring? Det handler om å glemme at naboen din kommet fra Somalia, og bare se på vedkommende som en nabo, en selvfølgelig del av nabolaget. At de slutter å være “den somaliske flyktningfamilien” og i stedet er familien i nummer 19.

Du kan godt lære de om våre skikker og høytider. Dele julebaksten med de, be de med på pepperkakebaking eller spørre om ungene i familien vil være med å sette ut grøt til nissen.
Men hvis du kommer femte 16. mai på rad og snakker med langsom og tydelig stemme om Eidsvollsmennene og flagg, ja da har du bomma. Da driver du ikke med inkludering, men segregering.  De og oss.

Og en ting til. Når du står der og holder din improviserte og belærende foredrag om da vi ble et selvstendig land i 1814, og kanskje og smetter inn noe om andre verdenskrig og gutta på skauen, ha litt i bakhodet at disse menneskene kanskje utrolig godt vet hva krig og frihetskamp er. At for dem er ikke det noe de har lært om i historietimene eller hørt generasjonen over dem snakke om. Der er kanskje frihetskamp og krig noe de har kjent på kroppen. Ordet flyktning indikerer en flukt fra noe, ikke sant?

Rasisme opphører ikke før vi ikke lenger tenker rase eller etnisitet når vi møter et medmenneske. Men i stedet ser personen og er spent på hvem den personen er, hvilke tanker, følelser og verdier vedkommende har.
Det kan vi ikke vite før vi blir kjent med hverandre.

Om du har kjent en nordmann kan du ikke si noe om hvordan nordmenn er. Vi er ikke like. Vi tenker ikke likt, føler ikke likt og har ikke de samme verdiene.
Det samme gjelder når du møter en svenske, en spanjol, en polakk eller en kurder. De er like ulike som det vi er.
Kanskje har du mer til feller med d den nye naboen din fra Syria enn du har med han gretne gubben i huset over veien, selv om bestemødrene deres kommer fra samme grend.

Folk er folk. Ta godt i mot dine nye naboer. Kanskje blir det starten på et nytt og sterkt vennskap.

Det finnes få steder jeg finner mer ro enn i skogen, oppvokst som jeg er blant furutrær og lyng.  For meg er skogen en så vanlig del av omgivelsene at jeg ikke tenker over alle detaljene hver gang jeg går der under furukronene. Andre ganger tar jeg innover meg årstidene som endrer seg, alle detaljene som viser årets gang. Nå viser røsslyngen at vi går over i sensommer.

Ja, jeg vet at det har blitt noen bilder av røsslyng de siste dagene. Det er ikke så mange spektakulære utsikter eller endeløse hav å ta bilde av her jeg vandrer i tett furuskog med mose og lyng som mine følgesvenner. Men, som sagt, jeg liker skogen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag tar jeg bare overskriften til Mestro06 til inspirasjon, og lar være å dukke ned i teksten. For livet dere består ikke det av lagt mer enn bare en lang rekke av dager og netter som kommer og går?
Livet blir vel det vi selv veger å gjøre det til. Hva vi selv velger å fylle disse dagene, nettene, timene og minuttene med.

Det skjer ingenting i livet mitt hører jeg folk si, gjerne litt anklagende. Som om det på en eller annen vis et mitt eller andres ansvar å fylle vedkommende sitt liv med spenning og innhold.  Men vet dere selv, det ansvaret har vi alle selv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Man kan klage over rammene man har til hva man kan fylle livet med. Økonomi og helse kan sette begrensninger. Man kan ikke alltid fylle livet med det man ønsker, velge på øverste hylle, men man kan alltid gi livet sitt innhold.

Jeg er aldri noen steder. Jeg sitter bare her hjemme klages det. Vel, første skritt og ofte det største hinderet er å løfte beina over dørstokken å komme seg ett eller annet sted. Verden ligger for dine føtter rett utenfor din egen dør.

Jeg blir aldri bedt noe sted har jeg hørt mennesker klage. Når jeg spør når de ba gjester sist kommer en haug av unnskyldninger. Men hvis man aldri selv ber folk, kan man da forvente å bli bedt til andre gang på gang?  Og om du ikke orker å ha gjester, når tok du sist initiativet til å møte noen ute til en kopp kaffe? Begynn der. Send en melding til noen du kunne tenke deg å ta en kopp kaffe med og hør om vedkommende har tid og lyst. Som regel får du ja.
Et godt tips er å sende melding til noen andre du tenker heller ikke har et liv fult av innhold.

Tilbake til det å be gjester. Vi må slutte å tenke at det må være så storslagent og flott hvis vi skal ha folk over dørstokken og inn i hjemmene våre. Hos mine foreldre stakk folk ubedt innom for en enkel kaffekopp hele tiden. I det minste flere ganger i uka.

Varm blåbærpai, iskrem og en kopp svart kaffe på trammen eller terrassen. Mer skal ikke til for å lage en hyggelig ramme rundt en kaffekopp og en hyggelig samtale. Virkelige venner kommer ikke for å telle hybelkaniner eller sjekke brettekantene i lintøyskapet.

Ingen vil komme hvis jeg ber folk sa ei venninne til meg. Det nærmet seg et jubileum for henne.
Jeg utfordret henne, og ba henne be til gjestebud så skulle jeg hjelpe henne med mat og praktiske ting. Og så sa jeg, be litt mange for da synes det ikke så godt om noen melder forfall. Det er jo ikke alltid det passer for alle.
Og du for en kveld det ble! Jeg tror alle som ble bedt kom. Vi var vel nærmere 20 i en liten leilighet. Noen skulle bare komme innom en liten tur, meldte de. Vel, vedkommende ble sittende til godt over midnatt. Jeg mener første brøt opp rundt ett, og siste gjest gikk ved 05 tiden. Folk gjør ikke det hvis de ikke koser seg.
Det var ikke bare jeg som tilbød hjelp. Det var flere som stilte opp. Vi var to på kjøkkenet med ansvar for maten, og to andre sto for borddekning og pynting av stua. Flere var og med da vi ryddet opp dagen etter og fikk møbler tilbake på plass.

Ofte skal det ikke mer til å skape øyeblikk å leve lenge på og ta et initiativ, så går det nesten av seg selv.

Livet er skjørt. Ingen vet hvor lenge vi får bli her på jorden. Plutselig er livet over, langt raskere enn an selv eller andre hadde tenkt seg.  Sitt derfor ikke passiv og vent på at andre skal få ting til å skje. Ta initiativ selv! Fyll livet ditt med ting som gjør deg godt. Tenk ikke at det kan jeg gjøre når jeg blir pensjonist eller til neste år.
Lev nå!