kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Hei, og god søndag! Jeg har endelig våknet igjen fra de døde. Eller det er vel mer snakk om at jeg har litt bedre tid i dag enn i går. Da dro jeg ut døra rundt klokka 8 for å dra på nominasjonsmøte i Rødt Buskerud. Da jeg kom hjem var Datteren kommet, og da ble det skravling og familiesamvær på meg og ikke blogging.

Jeg tror ikke at jeg har vært spesielt grinete denne uka, litt kanskje. Jeg er litt sliten, og da blir jeg fort litt glefsete. Pleier i det minste ikke gi månen skyld for mitt dårlige humør slik jeg ser Julia Nyland gjør. Jeg er nok som sedvanlig ei litt kritisk kjerring som ser på verden og bloggeren over meg på lista med et skrått blikk. En kan ikke være for overdreven positiv heller.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Til dere som forventer nå å se en selfie av denne kjerringa iført treningstøy, glem det!!  Ikke har jeg startet dagen med yoga, heller. Med min stive, til dels vonde kropp er det gymnastikk nok å komme seg inn i klærne om morgenen.

Ikke har jeg vært på ecocamp i Portugal og lært kundalini yoga i ei trehytte som tronet langt over en leir heller. Men jeg har vært i Portugal, tillitsvalgtskurs før tariffoppgjøret …. må vel ha vært i 2010 eller 2012, tror jeg. Jeg har og vært i en tretopphytte langt oppe i noen trær i indre Østfpld, men Gamle Gubben Grå og jeg drev ikke med kundalini yoga eller andre former for yoga der oppe.

Hvis du ikke vet hva kundalin yoga er foreslår Julia at du sjekker ut tik tok. Jeg googler, men blir i grunn ikke så mye klokere.

En Kundalini Yoga time starter med at vi tuner inn med mantraet Ong Namo Guru Dev Namo. På denne måten settes du i forbindelse med din indre kreative kraft, din indre lærer og ditt høyere selv. Videre gjør vi fysiske øvelser som i Kundalini Yoga kalles kriya – sett med øvelser som er satt sammen slik at den ene øvelsen bygger energetisk og fysisk på den andre. Etter kriyan er det en lengre hvile før vi avslutter timen med meditasjon og ut-tuning med mantraet Sat Nam (sannhet er min identitet). En klassisk kundalini yoga time varer i 1,5 time.

Julia var i et veldig rart headspace på den tiden hun begynte med denne formen for yoga.. I en mellomperiode der hun visste at hun  ikke var den samme lengre, men slet med å vite hvem den “nye” Julia var. Muligens jeg burde ha begynt med yoga den gangen i 2021 når jeg måtte forlate det livet jeg elsket og skape meg et nytt liv. Finne ut hvem jeg er når jeg ikke var radiograf og tillitsvalgt lenger.
Jeg er i det minste sikker på at hvis jeg hadde begynt med yoga tre ganger i uka, så hadde jeg vært et helt annet menneske enn det jeg noen gang har vært. Om det hadde blitt en bedre versjon av denne kjerringa er jeg derimot usikker på.

Hundene maser om oppmerksomhet, og snart tur og mat. Maset om oppmerksomhet er mest rettet mot Datteren som er hjemme i helga, så der slipper jeg billig unna i dag.

Etter frokost, rundstykkene står til varming i komfyren, blir det tur ut med hundene og noen andre ærend etter hvert. Skal en tur ut til Høvdingen i løpet av dagen, det er jo farsdag.
Shopping derimot blir det nok mindre av. Det er søndag. Og det skal definitivt ikke shoppes yoga-klær.

Hva er forresten yoga-klær? Gjør ikke en litt vid T-skjorte og en utvaska joggebukse nytta? Trodde det handlet mye om avspenning og avslapping, om å gå inn i seg selv. Da er det vel mindre viktig hvordan man ser ut? At yoga liksom har mer fokus på det indre og ikke det ytre. Mulig jeg har misforstått. Da jeg var ung forbandt jeg yoga med å sitte i lotus-stilling og liksom være dypt konsentrert om pusten og ens indre.

Tror egentlig Julia er mer opptatt av det ytre enn det indre. Sorry, men det inntrykket har ikke endret seg så langt i dette innlegget, til tross for all praten om yoga og å finne seg selv.

Når hun forteller at hun sprayer seg med parfyme fem ganger om dagen forsterker det inntrykket.
Jeg har hørt om 5 om dagen, men jeg tror ikke det er parfyme det har vært snakk om.
Når det gjelder parfyme fraråder jeg i grunn lag på lag. Man kan fort bli til en vandrende parfyme-butikk, noe jeg egentlig mest forbinder med litt godt voksne kjerringer som absolutt ikke vil betegnes som kjerringer. Du vet, ung kvinne 77… 

Jeg drev med politikk i går. Det er noe jeg synes det er gøy å drive med. Kall det gjerne favoritt-hobbyen.
En av favoritthobbyene til Julia skriver hun er å gå på jentelunsj. Og ja, det å møte venninner til lunsj kommer høyt opp på lista mi og. Enten vi diskuterer politikk eller helt andre ting. Kanskje er Julia 31 og barnløs ikke så ulik kjerring 58 med voksne barn.  Fins det noe bedre enn å spise god mat, skravle, le og drikke vin??? skriver Julia.
Jeg tenker i mitt stille sinn at når jeg treffer venninner til lunsj er det svært sjelden det drikkes vin. Det går som regel i kaffe-latte eller Coca Cola. Vinglassene kommer nok først frem hvis vi spiser middag, og da helst når det er en litt spesiell anledning. Behøver ikke være en stor anledning, men litt mer enn at vi skal møtes en formiddag for å skravle litt.

Ikke ventet det noen blomsterbukett fra gubben når jeg kom hjem i går heller. Men jeg fikk et helt nydelig varmt sånn kose-sjal av Datteren i en litt forsinket fødselsdagsgave. Det er helt nydelig og jeg tror det er avhengighetsskapende der det har ligget over skuldrene mine i hele går kveld og er på plass der igjen nå som jeg sitter her med tekopp og tastatur.

Aner ikke om dette innlegget skriker bare “tell me your 58 with grown up kids, without telling me”. Hva synes du?

Helgeutfordring hos Ut i friluft er K. Jeg tolker det som et motiv av noe som begynner på bokstaven K. Det kan jo være så mangt. Men jeg går for Kvernbergsund bru. En av bruene over Storelva her i Hønefoss. Jeg er jo så glad i å vandre elvelangs.

Det har gått et par dager siden Donald Trump vant valget borte i USA, og vi har allerede begynt å merke virkningene. Litt rart i grunn, siden fyren ikke overtar makta før om et par måneder.

Rentenedgangen vi har blitt lovet helt sidn nyttår lar fremdeles vente på seg. Først ville den komme i første halvdel av 2024, så etter hvert i siste halvdel, siste tertial, siste kvartal.
I går var det rentemøte. Noen hadde håpet på rentenedgang da. De fleste trodde at den først kom til å komme i mars.
Nå. etter at Trump ble gjenvalgt så er den ventede rentenedgangen enda en gang forskjøvet ut i tid.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Litt rart å tenke på at hvem som overtar presidentembetet i USA har påvirkning på privatøkonomien til mange av oss som bor i Norge.
En annen mulighet er jo selvsagt at sentralbanksjefen og hennes folk bruker Trump som en dårlig unnskyldning for å holde renta høy. Er man konspirasjonsteoretiker hvis den tanken spøker i bakhodet?

Kirkens SOS melder at flertallet av de som har ringt deres hjelpetelefoner de siste døgnene er mennesker som er oppriktig engstelige og bekymrede på grunn av resultatet av presidentvalget.
At folk ringer inn og lurer på om det nå blir krig i Norge, om vi i så fal får tilgang på mat og hvor nærmeste tilfluktsrom er.

Det synes jeg er vondt å høre. Selv om jeg og er engstelig for hva den mannen kan finne på, så ber jeg folk puste med magen. For det første er han ikke president før om to måneder. Så vi kan feire både jul og nyttår før vi trenger å bekymre oss for hva han kan finne på.
Når det gjelder krig i Europa og krig i Norge frykter jeg nok mer Putin enn Trump.
Trump har riktignok sagt at han skal få krigen i Ukraina til å stoppe i løpet av 24 timer, uten at han har sagt hvordan. Min teori er at han bomber Ukraina sønder og sammen så det ikke er noe mer å krangle om. Antakelig med en atombombe eller to.
Hva som skjer da, er jeg usikker på. Og liker ikke å dvele ved tanken lenge nok til å ha gjort meg opp en mening. Det jeg derimot har fått med meg er at en atombombe over Ukraina så vil det ikke få noe direkte følge for Norge, sånn umiddelbart. Kanskje litt radioaktivt nedfall sånn som etter Tsjernobyl-ulykken. Vi overlevde den.

Faren er jo hvis det bryter ut en atomkrig. At Putin tar igjen.
Men vil Putin gjøre det? Krigen er over. Ukraina-problemet løst for Putin.
Putin og Trump er vel på mange måter “kamerater”? Er det ikke de som mener at Russland har fiksa valget i USA?

Trump er jo ikke alene i USA. Det er ikke sikkert alle rundt han er like skrudd i hodet hans. Det finnes jo fornuftige mennesker, også i USA. Trump har mange tilhengere, enda flere stemte på han. Men det betyr ikke at alle tilhengerne eller de som stemte på han er like skrudd som han.

Jeg håper og tror at verden ikke kommer til å gå helt av hengslene selv om Trump vant valget. Han er bare en mann. En mann med makt, men dog bare en mann. Vi andre kan jo følge verden med godhet, sånn bare for å kompensere for galskapen.

Dagens utfordring her jeg sitter med tekopp og tastatur er å få ned noen refleksjoner over temaet karbonader.  For ei godt voksen kjerring som meg burde det være en lett oppgave.  Men så spør jeg meg, hvor interessant er det egentlig å lese om steking og servering av karbonader? Enten man går for ferdige karbonader eller lager de selv av karbonadedeig så er det vel sånn mat alle kan. Karbonader har vi spist “bestandig”. Det var signaturretten til min morfar og han var født i 1894. Ikke akkurat ny og trendy rett med andre ord.

Om min morfar lagde karbonadene fra karbonadedeig eller kjøpte de ferdige på Ringelia Samvirkelag, eventuelt på Dokka eller Gjøvik hvis han hadde vært på langtur, vet jeg ikke. Men han pleide å ha karbonadene klare når Mamma og vi kom for å være der noen dager.
Karbonade var tidligere søndags- og festmat, ikke hverdagsmat, på grunn av at tilgangen på kjøttråvaren var begrenset og prisen høy. Så Morfar så nok på det som fest når vi kom.

Så var jo karbonader på 70-tallet noe helt annet enn mye av det som selges som karbonader i dag. Karbonader er opprinnelig laget av renskåret okse- eller kalvekjøtt som er grovmalt til karbonadedeig, formet til kaker og stekt i smør i panne.
Karbonadedeig i salg skulle etter tidligere, norske regler ikke inneholde mer enn 6% fett med rent storfekjøtt som råvare.
Priskonkurranse i dagligvarehandelen i kombinasjon med at forskriften om såkalte definerte kjøttvarer er satt ut av kraft, har ført til at en rekke produkter, også med høyt innhold av MUK, maskinbehandlet slakteriavfall, markedsføres som karbonade.

Jeg tror alle disse “MUK-karbonadene” har gjort at karbonader har falt fra plassen som søndagsmiddag til en plass som kjedelig hverdagsmiddag. Det er i grunn synd, for ordentlige karbonader laget av storfekjøtt, eller aller helst elgkarbonader er jo utrolig godt.  Elgkarbonader med råstekte poteter, litt sopp, kokte grønnsaker og tyttebærrømme. Det er helt klart festmat. Litt stekt løk og saus hører vel og med på den tallerkenen.

Gamle Gubben Grå er som navnet sier gammel. Om kanskje ikke eldgammel i år så i det minste i sjel. Når vi er på kafe og skal kose oss med mer enn kaffe-latte går han gjerne for karbonadesmørbrød.
Noen ganger når jeg sitter der med mine nachos eller en tapas-tallerken og han med karbonademørbrødet sitt lurer jeg litt på om hans verden har utviklet seg siden han var med tante Astrid på Halvorsens konditori på slutten av 60-tallet.

Jeg skal være snill. Karbonader og karbonadesmørbrød kan være utrolig godt når det er laget av gode råvarer. Det er bare så synd at du veldig ofte må ta til takke med en karbonade med mer MUK enn kjøtt, hurtigvarmet i mikroen og med litt dvask løk på toppen sammen med en dusk persille, to sylteagurkskiver og en tomatbåt.

På Lygnasæter for eksempel. Der bildet øverst er tatt. Der spiste Gamle Gubben Grå og jeg fantastisk gode elg-karbonade-smørbrød forrige sommer. De var himmelsk gode! Nesten så jeg fikk lyst til å ta en tur til Lygnasæter bare for å spise karbonadesmørbrød.

Ble i grunn sulten bare av å se på bildet. Tror jeg må lage meg litt frokost. Dere hører mer fra meg etter hvert, og da om noe helt annet enn karbonadesmørbrød.

Det er liksom en litt annen høst nå i november enn september-høst med dager som minner om sensommer eller oktober med all din fargeprakt. Trærne står ribbet for løv, og grå tåke omslutter landskapet. Høsten blir mer dempet, men er fremdeles vakker på sin måte.

Hundene og jeg har gått elvelangs i dag og. Jeg liker meg ved elva. Se den skifte uttrykk gjennom året.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Etterpå har Gamle Gubben Grå og jeg gjort noe vi skulle ha gjort for en stund siden. Dere vet, gjesterom. Rom som en gang var rommet til en eller annen for lengst utflyttet voksen unge. De står jo der, og er gjesterom når ungene eller andre kommer på besøk og trenger overnatting. Men de er så kjekke å sette ting inn på. Bare sånn liten mellomlagring. Som støvsugeren, slik at den er ute av synet til man får tid til å bære den ned til plassen sin på vaskerommet i kjelleren. Eller den store pakka med doruller, dere vet beredskap. Er det ikke doruller man skal hamstre når verden føles utrygg? Skal selvsagt i kjelleren den og, men så kjekk å bare sette inn på gjesterommet her i første etasje så lenge. Sammen med symaskin, standmateriale fra Rødt sin siste stand og et par paroler fra 1.mai-toget. Ja, og noen aviser og blader man trengte få vekk fra synsfeltet i stua, en gammel speile vi ikke har bestemt oss hva vi skal gjøre med pluss de revnede buksene vi en gang nesten helt sikkert kommer til å ta oss tid til å reparere.
Jeg tror dere skjønner tegninga.

I dag tok vi oss tid til å rydde et slikt rom. Så nå har vi et ryddig gjesterom når Datteren kommer hjem i helga. Det føles så godt. Ikke tok det en evighet heller. Gikk rimelig raskt når vi først satte i gang. Fikk hengt opp messingkroken jeg kjøpte i fjor og. Den gjestene kan henge klærne sine på. Ja, og leselampe ved hodegavlen. Vet ikke hvor lenge den har ligget der og ventet på et par skruer.

Det føles så utrolig godt!! Nå kan vi ha gjester både i helgen og i jula.

I går ettermiddag måtte jeg ta en tur på torget. Det var stor markering for å fortelle fylkespolitikerne at det er helt ko-ko å legge ned fire praktisk-estetiske linjer på de to videregående skolene på Ringerike.

Den samme kampen som man har hørt om fra mange andre fylker. Her i Buskerud er det ikke snakk om å legge ned noen skoler, sånn som blant annet i Innlandet og på Vestland. I det første forslaget var det forslag om å legge ned Numedal Videregående, men det har politikerne gått vekk fra. De så vel hvor mye bråk det skapte i de andre fylkene.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Buskerud har ikke god råd. Det koster å slå oss sammen med Østfold og Akershus til Viken, og så splitte oss opp til å bli Buskerud igjen, gare med noen færre kommuner. De har forsvunnet til Akershus på veien.
Høyre har overtatt ledelsen av Buskerud Fylkeskommune og Fylkesordfører og Drammens-patriot Tore Oppdal Hansen og resten av høyresida bruker denne oppsplittelsen av deres fylkessammenslåing som dårlig unnskyldning for at fylket nå har dårlig råd. Bildet er i virkeligheten litt mer komplisert, men jeg skal ikke trette leserne mine med detaljerte forklaringer om fylkeskommunen og dens økonomi.

Forresten litt usikker på hvordan Høyre egentlig stiller seg til de planlagte kuttene i Ringeriksskolene. En av appellantene i går sitter i fylkestinget for Høyre. Hun var relativt klar på at disse linjene må bevares. Det samme var han fra INP som sitter både i kommunestyret, fylkestinget og har siktet seg inn mot en stortingsplass neste høst. Jada, stol på han! Han fikser skoleplassene.
Læreren på videregående som i går var stolt far og sto og filmet ungdommen sin som holdt en av appellene. En ungdom som sto der og forklarte hvor viktig nettopp en av de nedleggingstruede linjene var for vedkommende. Hvem stemmer han som i fylkestinget i desember? Som far, som arbeidstaker som slåss for kollegaene sine eller som Høyrerepresentant som må innordne seg partipisken?
Fylkesordfører og partifelle Oppdal Hansen er vant til å få det som han vil, og gir sjelden ved dørene.
Jeg vet det. Jeg har vært utsatt for hans påvirkningsmakt da jeg mente at det nye sykehuset som skulle bygges “Drammens-nært” kunne bygges i en av nabokommunen Nedre Eiker. (Som siden den gang, og flere år før det nye sykehuset åpner sine dører, ble en del av nettopp Drammen.)

Det der med at jeg sier at det er helt ko-ko å legge ned linjene MUA, KDA, Dronefag og det fireårige løpet for Helsefagarbeidere som både gir fagbrev og studiekompetanse kommer av at da Kronprins Haakon var på besøk på Ringerike Videregående sist skoleår uttalte han at musikken fra nettopp elevene på musikklinja MUA var helt Ko-ko-bra.
Det politikerne er i ferd med å vedta derimot er bare ko-ko. Helt ko-ko.

Jeg er glad for at fylkespolitikerne fredet Numedal Videregående. Jeg forstår at politikere må prioritere, at rammene er for trange både for fylkeskommuner og kommuner. Sitter selv bøyd over budsjettet til Ringerike kommune i disse dager og skal prøve å finne penger til det jeg mener er viktigst, og spare inn der det smerter minst.

Men slik jeg har forstått så vell fylkesordføreren som egne partifeller i fylket, så ønsker Høyre og posisjonen å sette av penger på disposisjonsfondet i stedet for å bruke de pengene på å opprettholde skoletilbudet. Det synes jeg er hårreisende og ko-ko.

Regjeringen bevilget mer penger til kommuner og fylkeskommuner i forrige uke. Buskerud fikk 35 ekstra millioner. Det er etter hva jeg hørte i går at de 35 millionene i likhet med resten av overskuddet skal gå rett inn på disposisjonsfondet.
Tar de et slikt valg så er det ikke mangel på penger men mangel på vilje som gjør at disse linjene blir lagt ned. Det er utrolig trist – og helt ko-ko.

De linjene de vurderer å legge ned er praktiske og kreative linjer. De skal konverteres til rene studiespesialiseringslinjer. De er visst noen tusenlapper per. elev billigere i året å drifte.
Samtidig sier man at man har som mål å få flere ungdom gjennom videregående utdanning.
En umotivert og skolelei 16 åring blir ikke alltid inspirert av allmennfaglig studieretning, som det het da jeg var ung.
Ikke er det alltid motiverende for en elev som sliter å måtte flytte på hybel mange mil unna når du er 16 år heller. Ikke er det alle som er modne nok til hybellivet i den alderen heller.
Helt ko-ko.

Det jeg absolutt ikke skjønner er at den fireårige utdanningen til helsefagarbeider står på den lista.
De elevene som går der får både fagbrev og studiekompetanse. Ei linje det har vært stor søking til, og rift om å komme inn på. Samtidig så er helsefagarbeidere og andre helsearbeidere noe som samfunnet virkelig etterspør og trenger. Disse elevene har praksisen sin ute i kommunen i studiet. Læretida om du vil. De bidrar med kompetanse og varme hender i en sektor som virkelig trenger de varme hendene de an få. Denne linja vil altså fylkeskommunen legge ned – selv om det vil skape utfordringer for kommunene i denne regionen.
nok en gang; Helt ko-ko.

Noe som virkelig provoserer meg er at Ringeriksregionen nok en gang blir salderingspost for de som sitter i Drammen og bestemmer. For det er ikke slik at kuttene i skolesektoren er jevnt fordelt i de forskjellige regionene. Nei den desidert største andelen av kuttene skal tas ved de to videregående skolene her på Ringerike. Og det enda det er en region med økende antall søkere. Hadde det ikke vært fornuftig å se på den demografiske utviklingen og kuttet der elevtallene går ned eller der man har problemer med å fylle plassene. Ikke kutte linjene som har ventelister hvert eneste år?
Helt ko-ko!

Antakelig er det for smertefullt for fylkesordføreren og andre politikere fra Drammen og kutte i tilbud som berører deres eget nabolag og deres egne unge.
Det er så mye enklere å kutte oppe på Ringerike. De er jo vant til å være salderingspost i fylkeskommunen.

Det var et fullsatt torg som var rimelig tydelige i sin beskjed i går Du tuller ikke med Ringerike! 
Engasjementet var stort, og listen over de som ønsket å holde appell var lang. I en og en halv time sto vi på torget en råkald november-ettermiddag og hørte appell etter appell.
Det var elever og lærere, tillitsvalgt for lærerorganisasjoner, elevrådsrepresentanter, engasjerte foreldre, representanter for næringslivet og til slutt politikere. Både de som sitter på fylkestinget, og de som er mer lokale. Enten fra vår kommune eller fra nabokommunene.

Det er godt å se engasjementet. Se at folk bryr seg og møter opp. En del kommer nok til å reise til Drammen når saken skal opp til behandling. Godt mulig jeg gjør det selv. Det gjør litt mer inntrykk at folk følger møtet fysisk og ikke bare på web-TV. Da skal jeg sitte der og følge med på hva de sier og hvordan de stemmer. Både Rødt sin representant (som er fra Drammen) og de som sto på torget og lovte å bidra til å redde linjene her på Ringerike.

Gjesp! Dagen har så vidt begynt. Det er fremdeles mørkt utenfor vinduene i Drømmehuset. Noen (mest meg selv, muligens). forventer at jeg skal sitte her å analysere en vanskelig poetisk tekst. Jeg trenger te, et stort krus sterk Earl Grey.

Jeg kan godt omfavne dagen, jeg. Jeg må bare vente litt, til jeg er mer våken.
Det samme gjelder å uttale seg om meningen med livet. Slike temaer er jeg bedre på når kvelden går mot natt enn tidlig på morgenen. Egentlig er det ikke et tema jeg bruker så mye tid til å lure på, Jeg mener jeg har funnet min plass og min vei i livet, og så gjør jeg det beste ut av det.
Varme føtter, i ullsokker, varm te i det store kruset og livsmotet på plass sitter jeg her og forsøker å få noe meningsfullt ut av en tekst som ikke gir meg mening. Det hjelper ikke at Gamle Gubben Grå har stått opp og sitter borte i sofaen og forstyrrer med sin evinnelige hosting.
Det er kanskje ikke ryddig her i Drømmehuset, men det er absolutt ikke provoserende kaos.
Hverdagen innfrir mine forventninger, men nå er ikke de så høye. Så lenge jeg er sikker på meg selv og føler at jeg har en viss snev av innflytelse på samfunnsutviklingen rundt meg er jeg fornøyd.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så langt har denne høsten innfridd mine forventninger. Den har holdt seg mild og snøfri. Mulig det endrer seg de neste ukene. Tåka som har ligget tung de siste dagene fryser til is når det glir mot natt. Men noe annet er ikke å forvente. Vi er jo i november.
Målet mitt er å ikke la vinter og kulde som snart kommer ødelegge min glede over livet. Jeg misliker vinter og kulde, det er sant. Men å bruke ordet hat blir for sterkt.  Jeg vet jo at dette ikke er slutten. Det er ikke et skritt mot døden. Det kommer en ny vår.
Eller egentlig er vi vel alle et sekund nærmere døden for hvert sekund om går, men det er ikke noe jeg sitter og tenker så mye på. Mer en kjensgjerning det ikke er stort å gjøre med.

Jeg tror ikke det bor noe i meg som er en trussel mot livet. Muligens min trang til søtsaker, og det at jeg av og til får en sterk trang til å strekke ut foten når “viktige” mennesker strener forbi meg på fortauet eller på kjøpesenteret og forventer at jeg viker for deres viktighet. (Jeg har så langt klart å holde den trangen i sjakk.)
Jeg sitter ikke og venter på forstyrrelser. Kan man egentlig la seg forstyrre av noe som er som forventet? (Der var jeg i det minste på nippet til å være dyp og filosofisk.)
Mørket er borte, hjertet baner og livet ser ut akkurat som det gjorde i går kveld. Jeg skriver for å gjøre hjerter varme. (I det minste i dette innlegget) Det er så mye kulde i verden. Alt for mye. Så mye ubehag, så mye makt og så mye ondskap.

Jeg har venner som elsker meg.

La oss slutte å lete etter sammensvergelser og fiendskap.

Så en utrolig viktig setning i dette litt uforståelige innlegget:

Det er noen, som kanskje ikke forstår hvor seriøst det egentlig er å ta vare på seg selv i livet.

Kanskje er det langt viktigere å ta vare på seg selv enn å ha et plettfritt hjem i de fargetonene som er in i høst.

Det er kaldt ute. Jeg skal snart ute med hundene.
Mulig noen ser på meg som unormal, og denne teksten er unormal til å være meg.
Men jeg blir ikke krenket av å bli sett på som unormal, annerledes, unik.
Er det ikke egentlig en positiv ting å være unik?
La meg være meg, så skal jeg la deg være deg.

Jeg skal ut å omfavne verden. Trøttheten har forsvunnet mens jeg har sittet her og forfattet dette innlegget.

Mennesker kommer og går i mitt liv som i alle andres. De som er verdt å ta vare på tar jeg vare på. Noen vokser man fra og føler på savn. etter, eller i det minste etter det som en gang var.  Andre er det godt å få ut av livet og blir aldri savnet. Man føler bare på lettelse.

Det er noe som ikke stemmer. Det er ikke slike tekster denne kjerringa pleier å poste. Jeg gir meg nå. Tekoppen er tom. Jeg har andre ting å bruke dagen på.

Tåka ligger tykk rundt Drømmehuset. Jeg sitter inntullet pledd med tekoppen ved mitt side og knotter på PCn. Selvsagt har jeg en del tanker om presidentvalget borte i USA.
Først og fremst er jeg glad for at det nok ikke blir statskupp. Alt tyder på at Trump ble lovlig valgt, og Harris har nok tenkt å oppføre seg sivilisert. Ingen ny storming av kongressen, med andre ord.

Så får vi se hva de neste fire årene vil bringe av rabiate ideer fra Herr President. I den forrige perioden regjerte han etter innfallsmetoden. Jeg ser ikke for meg at det blir bedre denne gangen. Hvis vi skal tro mannen og de utsagnene han har kommet med så vil han regjere etter en langt mer radikal linje enn sist. Han vil ikke la seg stanse av «illojale» medarbeidere som vifter med lover og regler.
Jeg liker ikke radikalisering av politikken, og jeg liker ikke at folk hever seg over lover og regler.
Akkurat i Trump sitt tilfelle er jo ikke det akkurat noen nyhet, men likevel. En president som ikke respekterer lover og regler…. Vel vi har noen eksempler på statsledere opp gjennom tiden som har hatt slike holdninger. De pleier ikke å bli sett på som store forbilder.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg mener at en bør tro på ordene til en mann som har gått til valg på å bli en av verdens mektigste menn. Man må tro han vet hva han sier – og at han mener det.

Trump har sagt flere ganger at han vil gå etter det han oppfatter som sine fiender. Det vil si politiske motstandere  som Joe Biden og Kamala Harris. Han har snakket om å sette sine motstandere i fengsel «i lang tid». Han har  og ved flere ganger sagt at han synes noen av dem burde vært stilt for militærtribunaler.
Forfølging og fengsling av politiske motstandere. Sånt lyder ikke godt i mine ører.

Robert Kennedy Jr. er kjent vaksinemotstander og formidler av konspirasjonsteorier. I forrige uke sa RFK Jr. at Trump har lovet ham full kontroll over USAs ulike helse- og forskningsmyndigheter.
Trump sa selv på et valgmøte at RFK Jr «skal få frie tøyler til å gjøre det han vil».
Står han ved det han har sagt er jeg rimelig spent på amerikansk helsepolitikk i årene som kommer.

Konspirasjonsteoretikeren Kennedy er en ting. Enda mer betenkt er jeg over at Trump-kammeraten Elon Musk skal få ansvar for å «effektivisere» offentlige sektor.
Jeg vil ikke tro det vil føre til økt medvirkning å overlate en slik rolle til en mann som er så i mot medvirkning og fagforeninger som det Musk er.

Trump vil og innføre tollsatser på all import. Hvor mye har a\han ikke tenkt så nøye på, langt mindre regnet på. Tallene på tollsatser han har lurt av seg ved forskjellige anledninger har variert fra 10–20 prosent til 2000 prosent. Et visst sprang kan man si.
Det ekspertene er enige om er at hvis dette slår til, så vil det føre til økte priser i USA og antakeligvis også i Europa. Jeg hørte og på radioen akkurat nå at vi her i Norge nok må belage oss på å vente enda en stund på den etterlengtede rentenedgangen på lånene våre. Noe som griper rett inn i økonomien til de fleste av oss.

Donald Trump har gjentatte ganger sagt at han vil bruke militæret internt i USA «dersom det blir nødvendig». Hva som kan føre til at en fyr som har lav impulskontroll finner det nødvendig å sette inn militære internt, er jeg usikker på.
En ting mange vil følge nøye med på, er om Trump raskt vil prøve å rigge forsvarsledelsen med lojalister.

Så har jo Donald Trump sagt at han skal få slutt på krigen i Ukraina i løpet av 24 timer etter at han blir president. Hvordan har han ikke sagt noe om. Det bekymrer meg.
Jeg er redd for en atomkrig i Ukraina. Eller på annen måte bare total utsletting av hele landet. Da er jo problemet løst ikke sant?

Jeg er ærlig og oppriktig bekymret for hva fremtiden vil bringe. Likevel, amerikanerne har valgt den de mener er den beste til å lede landet deres. Det valget må vi respektere.

Host, host, host…. Host, host, host. Gamle Gubben Grå sitter i sofaen med ei bok og hoster og hoster. Jeg kaster et blikk bort på han. Lei den evinnelige hosten. Jeg trodde den skulle bli borte ved behandlingen han fikk for lungekreft. Den ble ikke det. Legen har forklart at imunbehandlingen han fremdeles går på kan gi hoste. Det er også rimelig å tro at lungene fremdeles er irriterte etter strålebehandlingen. Så, altså, hosten er ikke noen grunn til engstelse. Heldigvis.

Skuldrene har begynt å senke seg. Alle prøver, alle tester, alt ser ut til å gå riktig vei. Likevel, jeg puster ikke helt ut. Har ikke gitt meg selv Faren over. Kreft er en lumsk sykdom. Jeg er fremdeles i beredskap. Klar over at ting kan snu.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Er du en katastrofetenker? spurte ei jeg snakket med her om dagen. Jeg tenkte litt over spørsmålet. Katastrofetenker? Nei, jeg ser ikke på meg selv som det.
Da Gamle Gubben Grå ble syk var det viktig for meg å finne ut hvor alvorlig det var, hva som kunne bli utgangen. De to første legene vi pratet med var relativt tydelige på at dette var alvor. Jeg tror begge de to så for seg et alvorligere sykdomsforløp enn det som har vært til nå.
Så jeg innhentet informasjon for å være forberedt på det som kunne komme.
Jeg mener at bare ved å være forberedt på det verste, og ha tenkt gjennom hva som kunne bli resultatet av alle prøvene han tok, kunne jeg være den støtten for han og resten av familien som jeg ønsket å være.

Jeg visste at i verste tilfelle hadde vi bare ett år eller to igjen sammen.
Jeg reflekterte over det. Forberedte meg på at det kunne bli utfallet, og så holdt jeg den vissheten hos meg selv.  Jeg mener at for å være en god støtte måtte jeg ligge et hestehode foran. Være klar for hva som kunne komme, så jeg ikke ble slått ut hvis det kom dårlige nyheter.
Er det katastrofetenking?

Da legen slo fast det alle hadde vært sikker på at svulsten i lungene var kreft, men at det ikke var spredning noe sted, ble jeg så lettet at jeg måtte kjempe hardt med meg selv for at ikke tårene skulle begynne å renne.
Hadde jeg tatt til tårene på det legekontoret hadde legen brukt tid på å trøste meg. Overbevist om at det var beskjeden om kreften som var bakgrunnen for tårene.  Det var det ingen grunn til. Jeg gråt av lettelse.

Så når Gamle Gubben Grå og jeg tok samtalen etterpå over en kopp kaffe-latte var fokuset på at vi var letta over at det ikke var spredning. At det var en god nyhet. Det med kreft hadde vi liksom alt forsont oss med.  Legen hadde jo og sagt at de trodde de skulle klare å kurrere han. Få han frisk.

Alt tyder på at legen hadde rett. Det ser ut som om Gamle Gubben Grå kan bli nesten like bra som før. Barten er alt tilbake. Håret gror langsomt ut. Jeg synes han er fin med så kort hår. Han synes det er kaldt.
Fremdeles hoster han. Fremdeles tar han medisiner og får imunterapi. Fremdeles er han sliten. Han er ikke med meg på lufteturer med hundene, men går sine egne turer med de i Hundremeterskogen. Han sovner av og til sittende i sofaen med boka i hendene.

Jeg gleder meg til at han orker å bli med meg ut på tur med hundene igjen. Jeg vet at energien hans vil øke. At han kommer til å sove mindre, orke mer.
Gleder meg når jeg ser at han gjør oppgaver som krever litt energi som veden vi fikk inn for et par uker siden eller at vi la teppefliser i kjellertrappa i forrige uke.
Vi koser oss med kaffe-latte og små utflukter. Livet begynner å normaliseres. Jeg gleder meg over det.

Men skulle det snu, skulle det komme tilbakefall, så er jeg forberedt på det og. For du og jeg, Gubben min, vi er et bra team. Vi kommer gjennom dette sammen.

I dag ble det kaffe-latte og politikk i skjønn forening. Kan det bli bedre? Ei i Rødt og jeg hadde et lite, uformelt møte for å få løftet fokus på en sak hun brenner for. Den økonomiske situasjonen for aleneboende.

Det er gøy å bruke noen formiddagstimer på litt uformell politiker-preik. Og ja, skravlinga går høyt ved slike anledninger. Putt på denne kjerringa en femmer, og hun prater både på inn- og utpust når engasjementet tennes.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

En av gamle-kara var bortom bordet vårt. Lurte på om det var styremøte. Han ville og preike politikk. Lurte på hva vi mente om nominasjonskampen i Rødt Oslo. For de som kanskje ikke er så oppdatert på Rødt sitt indre liv så står kampen om andreplassen mellom Bjørnar Moxnes og Sofia Rana. Jeg har ikke så store meninger om Oslo. Både Sofia og Bjørnar er gode kandidater. Som medlem av nominasjonskomiteen i Buskerud er jeg i grunn mer opptatt av nominasjonen i Buskerud. Vi skal ha vårt nominasjonsmøte på lørdag.

Men før lørdag er det mest spennende politiske spørsmålet hvem som vinner valget borte i USA. Det er litt vel spennende, kjenner jeg. Både hva som skjer hvis Trump eier  og hva som skjer hvis han ikke vinner. Vi går en spennende tid i møte.