kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Gamle Gubben Grå kom hjem i formiddag. Ikke på perm slik det har vært i 7 helger nå, men for godt. Den tøffe behandlingen på Ullevål er over.  Vi feiret med nybakt eplekake med vaniljeis og kaffe i kurvstolene på trammen. Vårt favoritt-sted.

Etterpå tok jeg med meg eplekake og dro til Høvdingen. Han må jo få eplekake som takk for at jeg fikk gå på epleslang her om dagen. Fikk lov, eller ble beordret. Det går litt ut på ett.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Kjøpte med is dit og. Så da ble det ny kaffekopp og ny porsjon is og kake på meg.

Det er masse nyper ute hos Høvdingen. Jeg dpurte om å få plukke med meg noen. Å lage Nypesuppe slik jeg gjorde for en stund siden fristet til gjentakelse. Det er jo rimelig enkelt.

En kammerat av Høvdingen kom på besøk mens jeg plukket nyper. Han lurte på hva jeg skulle bruke de til. Jeg svarte nypesuppe. Det hadde han aldri smakt, sa hsn. Men det var sikkert godt. Nyper har jo god smak..  Jeg så undrende på han. Voksen mann, sikkert rundt 80, han har barn på min alder. Og så har han aldri spist nypesuppe???

Vi hadde det ofte i min oppvekst. Mamma lagde det minst en gang hver høst, gjerne flere. At det ikke er så vanlig at vi i min generasjon lager det har jeg forståelse for.  Mange av oss lager vel knapt supper som ikke kommer fra Toro. Men her snakker vi om en fra generasjonen over vår.

Så nå spør jeg leserne mine; Hvem av dere har smakt nypesuppe? Jeg må jo finne ut om det var slikt bare familien mon drev med.

Det er en aldeles nydelig dag i dag. Sol fra blekblå himmel og fremdeles litt sommer. Meteorologene har sagt at det kan bli opp til 20 grader i dag, så bare å nyte før september og høst kommer på søndag.

Hundene og jeg har vært ute på morgentur. I dag ble det ikke Hundremeterskogen her hjemme, men i et område nede i byen. Litt variasjon for meg, og mange spennende lukter for hundene.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Nå fikk jeg akkurat melding fra Gamle Gubben Grå. Han er ferdig med siste strålebehandling og på vei hjem. Da har jeg han nok her i løpet av en drøy time. Da kommer han hjem for godt, ikke bare på helgeperm. Det skal bli utrolig godt for oss begge. Hverdagen er tilbake.

Men før hverdagen starter for fullt skal vi ha ei fin sensommerhelg. Og nå skal jeg være flink og stå på og få unna litt her hjemme før Gubben kommer. Kan jo ikke bare sitte på bloggen.

Det måtte jo skje. Det går vel ikke en uke uten at jeg sitter her og kommenterer en ukemeny med eller uten karbohydrater. I dag er det den versjonen med lite karbohydrater.

Jeg har i grunn ikke så mange kommentarer denne gangen. Bare at jeg ser at oppskrifter så vel som innlegg går på repeat. At det ikke er så mye fornying. Det er liksom de samme oppskriftene, ikke fra uke til uke men sånn litt over tid.
Jeg tror også teksten i innlegget og sparetips er “gammelt nytt”. Det var vel mer fokus på de høye matprisene skal vi si vinteren 2022-2023? Nå har vi liksom lært oss å leve med de.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det regner, likevel sitter jeg i kurvstolen på trammen. Det regner ikke så mye, og det er tak o er stolene. Jeg beundrer arbeidet mitt. Prøver å fokusere på det jeg har gjort, og ikke alt jeg ikke har rukket.

Krysantemumen jeg fikk av Barndomsvenninna i bursdagsgave er en fargeklatt på bordet på trammen. Det trengs, for sommerblomstene på trammen har sunget på siste verset en stund. I år har jeg oftere hellet ut overflødig vann fra pottene enn jeg har vannet. Det gir ikke optimale vekstforhold.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Pelargonian på trambordet får stå ute litt til  men borte på sidrbordet. Den har fremdeles røde blomster, men er langt fra så flott som drn kunne ha bort. Har vel nærmest druknet i sommer.

De andre pelargoniene her på trammen, de i verandakassa, har blomstret ferdig for i år ser det ut til. De har jeg gravd opp i dag og erstattet med Erica. Eller de lyngplantene heter vel ikke det lenger.

Satt en Erica i potta på stålampa og. Kryssntemumen der tok kvelden og havnet i komposten tidligere i uka.

Å plante litt lyng i ei verandakasse er ikke store jobben å skryte av, selv om det er den jeg beundrer. Jeg har og klippet ned klatrerosene. Det er mer jobb. Halve nordveggen på Drømmehuset har sett ut som slottet til Tornerose en stund. Alltid godt å få klippet de ned på høsten, selv om det ikke er så gøy å sloss med flere meter lange rosegreiner.

Nå er det gjort for I år. Det er godt å sitte her og tenke på.

Hadde tenkt å legge litt arbeid i å ta fine bilder av ericaene, men nå bøtter det ned så det frister ikke å stå ute i regnet å fotografere. Tror hundene og jeg heller lusker inn.

Jeg har fått med meg at det skal være en sånn derre halv-kongelig fest borte i Ålesund i dag med temaet “Sexy and cool”.  Jeg er ikke bedt, heldigvis. For hva skulle denne kjerringa hatt på seg for å bli sexy? Og hvordan kler en seg hvis en skal være “cool”? Eller aller helst begge ting på en gang?

Temafester kan være gøy det. Fin måte for å riste folk sammen, bli litt bedre kjent på en uhøytidelig måte. Gjelder sikkert og for deltids-kongelige og deres venner og familie øgså.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Men så var det valg av tema da. “Sexy and cool”. Jeg, ei voksen kjerring på godt over 50 rister litt oppgitt på hodet. Hadde det vært en fest for unge mennesker i 20-30 åra så hadde jeg ikke reagert, men bruden er 52 år og brudgommen blir 50 senere i år. De er liksom over den første ungdom. Ja den andre og, så det er sagt.

Jeg sier ikke at folk i 50 åra ikke kan være sexye og coole. Jeg sier bare at det er en hårfin balansegang mellom det å fremstå som sexy og det å fremstå som vulgær. Og at den balansegangen blir vanskeligere jo flere grevinneheng, måner, hengebuker og andre aldersforandringer du pådrar deg.

En ting til. Bruden har voksne barn og tantebarn på sånn rundt 20 år. De skal sikkert være med på festen. Ja ikke Marius da. Han er visstnok på et bryllup i Italia i stedet for å delta på bryllupet til bonus-tanta, selv om han vel har vist at han kan fremstå som cool på noen bilder i Bild.

Hvor kult er det for Leah Isadora og Ingrid Aleksandra å se foreldregenerasjonen fjase rundt og forsøke å se coole og sexy ut? Vil ikke det fort oppleves som megateit og kleint. (Aner ikke hvilke uttrykk de unge bruker, disse er sikkert avleggs og teite.)

Og Martha Louise. Vi snakker ikke om hvilken som helst 52, snart 53 år gammel dame. Vi snakker om et medlem av kongefamilien. Nummer fire i arverekka til tronen. Er det virkelig sexy & cool hun ønsker å fremstå som når hun skal være midtside-kjerring i det internasjonale magasinet Hello? (Tiden som midtside-pike pleier å være et tilbakelagt stadium når man har passert 50.)

Jada. Jeg vet. 50 er det nye 30. Dagens 50 åringer er langt mer spreke og ungdommelige enn det tidligere tiders folk var når de var i 50-åra. Så antakelig er det bare jeg som er litt sliten, gammel og sær når jeg ikke har noe behov for å fremstå som sexy og cool utenfor Drømmehuset fire vegger. Hva som foregår innenfor de veggene på den sexye fronten ser jeg på som en privatsak jeg ikke føler for å brette ut på blogg eller i internasjonale ukeblader.

Martha Louise, Durek og alle de prominente gjestene kan være så coole og sexye de ønsker der borte i Ålesund. Jeg trives godt som ei usexy kjerring på Ringerike. Så får andre avgjøre hvem av oss som er kulest.

Egentlig skulle jeg sittet her med tekopp og tastatur og sett en halvannen time lang film om brødrene Johansen for så å skrive hva jeg mener om filmen.  Det er jo Filmhjerte som ligger på plassen over meg på bloggtopplista.
Filmen er sikkert ok. Men jeg er litt lite motivert. For er jeg sikker på at den lista virkelig stemmer? Hva er det den måler? Antall sidevisninger? Antall besøk fra ulike brukere? Og hvilken tidsperiode er tallene fra? Ett døgn, eller noen timer litt sånn vilkårlig i løpet av døgnet?

Hvis det bare var jeg som hadde dalt i popularitet og tallene på min blogg som hadde rast nedover, ja da kunne jeg tatt det som en inspirasjonskilde til virkelig å jobbe mer med innleggene. Få til noe bedre enn det jeg har prestert. Noe å strekke seg mot. Men når det gjelder samtlige blogger, og de alle har fått en reduksjon i lesertallet, eller hva nå blogg.no teller, på rundt 90% i løpet av om kanskje ikke et døgn så i det minste i løpet av en uke, ja da tror jeg ikke utfordringene ligger hos bloggerne.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På mandag hørte jeg at blogging på ny steg i popularitet.
At noen av de gamle storhetene var på vei tilbake. De er  drittlei av tryner som snakker non-stop inn i kamera. 
Dama som la ned bloggen sin for 15 år siden har vendt tilbake, og hun skriver lange og gode innlegg. Hun har tydeligvis mye på hjertet.

Det slår meg hvor godt hun skriver. Her har jeg mye å strekke meg mot.
Kanskje det jeg har sagt til meg selv og skrevet utallige ganger før. Tenke kvalitet mer enn kvantitet. Bedre med ett godt innlegg om dagen enn fire middelmådige.

Linnea Myhre blogger ikke på blogg.no. Hun blogger på blogger.com, slik hun alltid har gjort. Om det er en bedre plattform vet jeg ikke.

Det med sidetallene irriterer meg. Ikke fordi det er så viktig om jeg er nummer 6 eller 16, men fordi jeg liker at ting er riktig. Og fordi disse tallene og påvirker avtalen jeg har med blogg.no. Jeg får jo en ørliten sum for hver unike  sidevisning. Hvis de ikke klarer å telle disse sidevisningene riktig, men underslår rundt 90%, ja  da underslår de også 90% av den minimale provisjonen jeg får fra å blogge.
Det er ikke penger som betyr så veldig mye. Det er nok til en kaffe-latte eller to i måneden. Likevel ønsker jeg at rett skal være rett.

Jeg har ikke tenkt å forlate blogg.no ennå. Jeg tror jeg vil miste en del lesere på det. At det vil ta tid og krefter å bygge seg opp på en ny plattform. Samtidig er det jo en beslutning som nok vil bli tatt opp til ny vurdering hvis ikke det blir litt mindre rot her inne på blogg.no,
Blogg skal være gøy og gi meg glede, ikke føle til frustrasjon og følelsen av å bli lurt.

I dag har jeg hatt en skikkelig hviledag, og jeg kan skrive under på at jeg trengte det. Med verdens beste samvittighet har jeg hatt både en og to små strekk på sofaen, og ellers har jeg fylt dagen med akkurat det jeg følte for.
Det har ikke vært stort.

Jeg har selvsagt gått de obligatoriske turene med hundene, laget middag og litt annet. Men hovedfokus har vært på å lade batteriet. Lade batteriet og pleie en sliten kropp uten hele tiden å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke….
Det er jo så mye en burde ha gjort. Så mye en kan ha dårlig samvittighet for ikke å gjøre. Alt fra koking av eplesyltetøy til å besøke gamle foreldre.
Men i dag har jeg klart å prioritere meg selv – og det uten å føle på dårlig samvittighet.
I dag var det akkurat det jeg trengte.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Allan er i ekstase i sitt siste innlegg. Mc Donalds har kommet til Tromsø. Vi er ikke så heldige i Hønefoss. Vi har ikke en eneste Mc Donalds i mils omkrets. Vi må til Sandvika eller Drammen for å besøke et slikt etablissement.   For meg er det overhode ikke noe savn, men jeg husker at Roger fra INP har store tanker om byfornying og sa under en debatt i forrige valgkamp  Tenk om vi kunne få McDonald’s på Hvervenmoen. Det hadde vært noe!  sa han med engasjement i stemmen. Ja, ja, forskjellige partier, forskjellige prioriteringer. Mc Donalds er nok ikke det vi i Rødt prioriterer høyest.

Men dette skulle handle om burgere og ikke politikk.
Jeg har ikke noe i mot burger. Spiser det mer enn gjerne. Ja jeg spiste det senest i går da jeg var ute og trimmet Gamle Gubben Grå. Men det finnes da lagt bedre burgere enn de masseproduserte kjøtt(?)kakene fra den amerikanske hurtigmatkjeden.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Å bestille mat fra en automat eller en app i stedet for av et menneske av kjøtt og blod provoserer meg og. Ja, jeg forstår at de sparer lønnsutgifter og på den måten kan presse fortjenesten enda mer opp. Men jeg er ikke så interessert i å makse profitten til amerikanske konsern med milliardomsetning.
Bestille mat fra app. Det provoserer meg nok at jeg i går måtte bestille burger på stotrende engelsk. Fikk meg til å føle meg som turist i eget land. Jeg var ikke i Bilbao. Jeg var på Bislett. Det må være mulig å få seg et måltid mat i Hovedstaden på sitt eget morsmål. Og ja, betjeningen behersket språket, det var bare mer kult og ta alle bestillinger på engelsk og beskjeder seg i mellom på …. italiensk(?)

Jeg sjekker opp stedet nå. Husket ikke hva det het. Ok. det hadde engelsk navn. Det het Cafe Laundromat og jeg kunne faktisk ha fått tatt klesvasken mens jeg spiste burgeren min! Det var jeg ikke klar over.

Café Laundromat is a place in which friendly people from all walks of life can come together and share everything from a coffee and a meal to bright ideas and washing powder. Our guests will have the opportunity to sit in our cozy café while doing their laundry. We also have a library with a large selection of books, encyclopedias and comics, waiting to feed our guests’ hungry minds.

De har et rom med vaskemaskiner, det vi i gamle dager kalte myntvaskemaskiner, men som sikkert ikke betales med mynter lenger. En hovedvask på 60 grader med forvask koster 100,- kroner.

You will have the best laundry day ever because, as you may have guessed, we have several state-of-the-art washing machines. Wait for your perfectly washed clothes in style. Grab a book and tuck into one of our delicious meals while relaxing in a comfy sofa.

Jeg vet ikke hvor stort behovet er for “mynt-vaskeri” i Hønefoss, men jeg føler at jeg har mer sansen for et slikt konsept enn å få Mc Donalds til byen.

En liten ting til slutt. Burgeren på det øverste bildet er et arkivbilde. Jeg tok ikke et eneste bilde i Oslo i går. Merkelig nok. Men maten i “vaskeriet” var alle tiders. Nydelig burger og passe stekt pommes frittes. Det eneste jeg muligens kan sette fingeren på er at det var litt mye sitron i aiolien.

Dagen går mot natt, og jeg kjenner at det skal bli godt å finne senga.  Har vært en tur i Oslo og besøkt Gamle Gubben Grå. Det tar på. Ikke å besøke Gubben, men å kjøre tur/retur Oslo. Veiarbeid, og omkjøringer i tillegg til Oslo-trafikken gjør at jeg stresser meg litt opp, selv om det går helt bra. Jeg har i grunn kjørt mye både til og i Oslo, så det er egentlig ingen grunn til at det skulle stresse meg. I det minste ikke for å kjøre til Ullevål hvor jeg er så kjent.
Likevel føler jeg meg letta når jeg er hjemme igjen og kan parkere bilen på gårdsplassen.

Måtte ringe Gamle Gubben Grå nå og fortelle at jeg og bilen hans var kommet trygt hjem, og samtidig forsikre meg om at det fremdeles sto til liv.
Denne kjerringa vet ikke alltid forskjellen mellom å være motivator og slavedriver.

Vi ruslet fra Ullevål sykehus og ned til Bislett for å spise middag. Og da måtte vi jo rusle den samme veien tilbake etter endt måltid.
Eller vi kunne jo tatt trikken. Det er litt stigning fra Bislett til Ullevål.
Gamle Gubben Grå er på slutten av en tøff kombinasjonsbehandling med stråleterapi og cellegift. Legen forklarte at han er på sitt dårligste nå og neste uke, og så vil han bli langsomt sprekere.
Han har slitt med å gå stigninger siden før påske.
Så mulig dette ikke er det optimale tidspunkt for litt bakketrening sammen med kjerringa?

Det måtte noen pustepauser til oppover Stensgata og Adamstuen. Det gikk kanskje ikke så fort. Men opp kom vi uten trikk. Skrittelleren til Gamle Gubben Grå hadde passert 10.000 skritt da han tok kvelden på rommet sitt, kunne han fortelle.  Det er i grunn sprekt, formen tatt med i betraktning. Jeg tror han var litt stolt selv og.

Jeg er ikke ferdig med “treninga”. jeg har igjen en siste kveldstur med hundene før vi tar kvelden.  Men ja, det er flere enn Gubben som synes det skal bli godt å finne senga i kveld.

Da jeg møtte veggen første gang i 2018 fikk jeg råd om å skru telefonen på lydløs. Gjøre meg selv litt utilgjengelig. Ikke svare umiddelbart på hvert minste pip, enten det var sms, mail eller telefon.

For meg var det et godt råd. Jeg hadde nok vært litt vel lett tilgjengelig for mange. Noen tror jeg heller ringte meg for hjelp enn å tenke selv, eller selv ta grep. Og jeg, jeg likte å være tilgjengelig, likte å kunne være til hjelp.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ved å skru av lyden på telefonen opplevde jeg å ikke bli forstyrret hele tiden. Jeg kunne ta den hvilen under pelspleddet på sofaen eller gå tur med hundene uten å bli forstyrret. Så ringte jeg opp igjen eller svarte på mail og meldinger når jeg hadde tid og overskudd. For meg en ordning som fungerte greit. Og folk fikk jo tak i meg, om ikke umiddelbart.

Nå har det gått noen år. Det er ikke så mange som føler for å ta kontakt. Antall mail, sms og telefoner har avtatt merkbart fra da jeg var i jobb og var tillitsvalgt.  Men fremdeles har jeg telefonen stort sett på lydløst. Jeg sjekker den jevnlig, og ringer opp igjen, svarer på mail og sms når jeg har tid. I gamle dager da folk bare hadde hustelefon var man ikke tilgjengelig hele tiden da heller, og det gikk jo helt fint!

Det er altså ikke et problem for meg og ikke være tilgjengelig til en hver tid, men det er tydeligvis en stor utfordring for enkelte andre at jeg ikke er det.
I går hadde jeg fødselsdag. Noen ringte for å gratulere meg med dagen, og selv om jeg hadde på lyd deler av dagen og snakket med fem stykker ved deres første forsøk på kontakt var det et par som ikke fikk kontakt med meg på første forsøk.
Det ble full krise for begge. Den ene ringte GGG og ba om å få riktig nummer til meg. De sjekket at nummeret vedkommende hadde var riktig, og GGG ba vedkommende være litt tålmodig. At jeg ofte hadde telefonen på lydløs, men nok tok kontakt når jeg så at vedkommende hadde ringt. Eller så fikk vedkommende prøve igjen.
Den andre var overbevist om at det var noe galt med sin telefon og hadde vært og sjekket den. Det måtte jo være noe galt når jeg ikke svarte på første klemt.
Begge fikk tak i meg i løpet av dagen, men jeg fikk i tillegg til gratulasjoner litt kritikk for ikke å ta telefonen når den ringte. Jeg forsøkte å forklare at jeg ikke var tilgjengelig bestandig. At telefonen var på lydløs. At det ikke handlet om at jeg ikke ville snakke med akkurat de. Bare at jeg har behov for ikke å være tilgjengelig hele tiden.
Jeg fikk overhode ingen forståelse for det behovet.

Så nå spør jeg dere. Er dere tilgjengelig 24/7? Forventer dere at alle andre er tilgjengelige til enhver tid?
Jeg kommer fremdeles til å ha telefonen på lydløs, jeg ønsker bare å undersøke hvor sær jeg er. Om alle andre faktisk er tilgjengelige til en hver tid, eller om det er flere som meg som tar seg noen pauser hvor de ikke er tilgjengelige.