Dagen går mot natt, og jeg kjenner at det skal bli godt å finne senga.  Har vært en tur i Oslo og besøkt Gamle Gubben Grå. Det tar på. Ikke å besøke Gubben, men å kjøre tur/retur Oslo. Veiarbeid, og omkjøringer i tillegg til Oslo-trafikken gjør at jeg stresser meg litt opp, selv om det går helt bra. Jeg har i grunn kjørt mye både til og i Oslo, så det er egentlig ingen grunn til at det skulle stresse meg. I det minste ikke for å kjøre til Ullevål hvor jeg er så kjent.
Likevel føler jeg meg letta når jeg er hjemme igjen og kan parkere bilen på gårdsplassen.

Måtte ringe Gamle Gubben Grå nå og fortelle at jeg og bilen hans var kommet trygt hjem, og samtidig forsikre meg om at det fremdeles sto til liv.
Denne kjerringa vet ikke alltid forskjellen mellom å være motivator og slavedriver.

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Kalenderne for en hetere advent

Vi ruslet fra Ullevål sykehus og ned til Bislett for å spise middag. Og da måtte vi jo rusle den samme veien tilbake etter endt måltid.
Eller vi kunne jo tatt trikken. Det er litt stigning fra Bislett til Ullevål.
Gamle Gubben Grå er på slutten av en tøff kombinasjonsbehandling med stråleterapi og cellegift. Legen forklarte at han er på sitt dårligste nå og neste uke, og så vil han bli langsomt sprekere.
Han har slitt med å gå stigninger siden før påske.
Så mulig dette ikke er det optimale tidspunkt for litt bakketrening sammen med kjerringa?

Det måtte noen pustepauser til oppover Stensgata og Adamstuen. Det gikk kanskje ikke så fort. Men opp kom vi uten trikk. Skrittelleren til Gamle Gubben Grå hadde passert 10.000 skritt da han tok kvelden på rommet sitt, kunne han fortelle.  Det er i grunn sprekt, formen tatt med i betraktning. Jeg tror han var litt stolt selv og.

Jeg er ikke ferdig med “treninga”. jeg har igjen en siste kveldstur med hundene før vi tar kvelden.  Men ja, det er flere enn Gubben som synes det skal bli godt å finne senga i kveld.